Meny

Advarer mot «valpefabrikker» i Norge: – Skyldes egoisme og grådighet

Illustrasjonsbilde: Disse hundene ble hentet ut fra en såkalt «puppy mill» i USA. Rådet for Dyreetikk i Norge mener forekomsten av slike «valpefabrikker» har økt i Norge.  Foto: (AP Photo/Nati Harnik)
Rådet for dyreetikk mener antall useriøse hundeoppdrettere i landet har økt. De advarer folk mot å kjøpe hunder fra det de beskriver som kyniske «valpefabrikker». 

– Jeg trodde ikke det var sånn i Norge, og jeg ble veldig overrasket da jeg forsto omfanget, sier Inger-Lise Andersen som er leder for Rådet for dyreetikk til ABC Nyheter. 

Rådet for dyreetikk er utnevnt av Landbruks- og matdepartementet, og er et uavhengig organ som skal vurdere etiske forhold rundt dyrehold. 

Ifølge Andersen har rådet mottatt henvendelser fra blant annet veterinærer, representanter fra Mattilsynet og dyrevernorganisasjoner om et økende problem med såkalte «valpefabrikker» i Norge. Med valpefabrikker menes her useriøse oppdrettere som avler rasehunder, blandingshunder og miniatyrrasehunder i større skala, uten å ivareta dyrevelferden eller ta hensyn til dyrenes helsetilstand. Hensikten er å tjene penger, og konsekvensene er ifølge Andersen dyr som lider under oppdrett og valper med genetisk betingende sykdommer. 

– Slik regelverket er i dag kan hvem som helst begynne å avle frem valper, uten noen form for kompetanse på avl eller hundehold forøvrig. Dette fungerer i prinsippet som private «valpefabrikker» og det tjenes store beløp. Det annonseres på nettet og det er ikke uvanlig at prisen er mellom 10.000 og 20.000 kroner for en valp, sier hun. 

«Ser friske ut»

Marianne Møller, leder for dyrevernorganisasjonen Dyrehjelperne, sier til ABC Nyheter at de opplever at forekomsten av useriøse hundeoppdrettere i Norge har eksplodert de siste tre årene. 

– I fjor henvendte vi oss til 300 selgere på Finn.no og spurte dem om hva de visste om valpenes mor og far. Ofte fikk vi mangelfulle svar eller svar om at både mor og far var en blanding av flere raser. Da vi spurte om helseattester fikk vi til svar at valpene «så helt friske ut», sier hun. 

Møller sier dyrevernorganisasjonen flere ganger har sett eksempler på dårlig dyrehold hos useriøse hundeoppdrettere. 

– Vi har sett tisper som bor i bur i kjellere, vaskerom eller låver. Og vi har sett dyr som er stablet i bur både i høyden og i bredden, sier hun.

Media har flere ganger omtalt tilstander lik dem Møller beskriver. I fjor skrev Ringsaker Blad om en kvinne som hadde mellom 50 og 60 hunder i huset sitt. Over 30 av dem stod plassert i transportbur som var stablet oppå hverandre.

NRK har tidligere skrevet om en kvinne i Bodø som ble nektet å ha hunder etter å ha hatt over 50 hunder og valper i boligen samtidig. Kvinnen avlet opp hunder, og flere av dyrene skal ha dødd av tarmsykdommer. 

Se video under: Valper ble vasket med terpentin

Vil ha nye regler 

Lov om dyrevelferd § 25. Avl

Avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse.

Det skal ikke drives avl, herunder ved bruk av genteknologiske metoder, som:

a)endrer arveanlegg slik at de påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt, eller som viderefører slike arveanlegg
b)reduserer dyrs mulighet til å utøve naturlig atferd
c)vekker allmenne etiske reaksjoner.

Dyr med arveanlegg som nevnt i andre ledd, skal ikke brukes i videre avl.

Lovverket (se faktaboks) stiller krav til avl av hund og Norsk Kennel Klub har egne etiske grunnregler for avl og oppdrett. 

Men det er ikke lovpålagt å fremlegge noen form for papirer ved salg av valper i dag, og det finnes heller ingen lovpålagte registre over hundeoppdrettere i Norge.

Andersen i Rådet for dyreetikk etterspør endringer: 

– Vi vil at alle hunder skal selges med papirer, ID-chip og gyldig salgskontrakt. Oppdrettere bør ha et kompetansebevis, og det bør være en form for registreringsplikt for alle som driver oppdrett av en viss størrelse.  

Hun sier de ser en økning i antall hunder som dumpes og må omplasseres, og mener det også er behov for faste mottak for dyr som må hentes ut av dårlige dyrehold. Hun ber myndighetene i landet om å ta ansvar for å få endringer på plass. 

– Det tragiske er at disse hundene ofte må avlives fordi man ikke har noen garanti for hundens helsestatus, men det er et stort etisk dilemma å måtte avlive et høyt antall unge og potensielt friske dyr. Vi har et ansvar for dyr, og vi må ta ansvar for dyrehold. Hvis folk ikke behandler dyrene sine bra, må vi ha mulighet til å kunne gjøre noe med situasjonen.

Aktuelt:  Mattilsynet: – Flere av varslene er nær umulig for oss å spore

Flere vil ha hund 

De små miniatyrrasene får ofte små kull, noe som gjorde etterspørselen stor da de ble populære for noen år siden. Foto: Colourbox.com

Torunn Knævelsrud, seksjonssjef for dyrevelferd i Mattilsynet, sier til ABC Nyheter at de ikke har registrert et økende problem med useriøse hundeoppdrettere i landet, men at hundemarkedet i Norge har økt de siste årene.

– Det er nok også flere som driver med avl nå enn før, så sånn sett kan det ha blitt flere oppdrettere med for dårlig standard på dyreholdet, sier hun. 

Hun sier begrepet «valpefabrikk» oppstod for noen år siden, da det ble svært populært med miniatyrraser. Den høye prisen og den store etterspørselen førte til at det oppstod et marked der man kunne kjøpe billigere hunder fra land i Øst-Europa.

– De siste årene er reglene for import av hund strammet inn i Norge. Så et marked innad i Norge kan sånn sett ha blitt mer interessant, men et stort hundeoppdrett er heller ikke ensbetydende med dårlig dyrehold, sier hun.

I Norge anses ikke hundeoppdrett som en næring, og Knævelsrud mener det derfor er flere utfordringer med for eksempel et register for hundeoppdrettere.

Les også:  30.000 dyr konfiskert i storaksjon mot dyresmuglere

Ber kjøpere stille krav

NKK: Valg av oppdretter 

På sine nettsider lister Norsk Kennel Klub opp noen kriterier for valg av hundeoppdretter: 

  • En seriøs oppdretter vil stille mange spørsmål.
  • Unngå oppdrettere som:
    ikke stiller spørsmål
    ikke stiller krav til valpens oppvekstvilkår
    ikke kan gi deg råd
    ikke tillater deg å besøke dem i hjemmet
    vil at valpen skal overleveres på et tilfeldig sted¨
    Ikke kan vise deg foreldrene til valpene. 
  • De aller fleste raseklubber har en valpeformidler og liste over godkjente oppdrettere.

Kilde: NKK

Istedenfor bør man jobbe for en holdningsendring blant hundekjøpere, mener Knævelsrud. 

– Det er kjøperne som sitter med nøkkelen, de må stille krav til oppdretter når de kjøper valp, sier hun. 

Også Andersen i Rådet for dyreetikk mener endrede holdninger må til. 

– Dette skyldes menneskelig egoisme og grådighet. De som ønsker å kjøpe hund bør ta kontakt med raseklubbene, sjekke helse og avstamning og egenhendig inspisere hvilket oppdrettsmiljø hundene har hatt og om valpene er sosialisert osv. En uerfaren kjøper, som kun ser en søt valp, kan ende opp med store veterinærutgifter. 



Helse og livsstil
Populært