Meny

Undersjøisk paradis forvandlet til et hav av plast

En britisk video filmet utenfor eksotiske Bali har vekket sterke følelser i sosiale medier. Men forholdene er ikke nødvendigvis så mye bedre i norske farvann, ifølge naturvernere.

Øya Bali utenfor Indonesia har i en årrekke vært regnet som et strandparadis med rikt og fargerikt dyreliv under havoverflaten. De siste årene er imidlertid de gylne strendene og den undersjøiske verdenen blitt stadig mer forsøplet og for mange frister det ikke lenger med svømmetur.

Britiske Rich Horner hadde tatt turen til det turkise vannet femten mil utenfor Balis regionale hovedstad Denpasar for å oppleve djevelrokke på nært hold. I stedet endte han opp med å svømme gjennom store mengder søppel og skrot som fløt rundt omkring ham i vannet.

«Plastposer, plastflasker, plastkopper, plastplater, plastbøtter, plastruller, plastkurver, plastposer, plastposer og mer plastposer», skrev Horner i et innlegg som ble lagt ut på Facebook med en to og et halvt minutts video han filmet av seg selv og som du kan se øverst i saken.

Nede på bunnen av det mørke hav

Fredrik Myhre er seniorrådgiver innen fiskeri- og havmiljø i WWF Verdens Naturfond. Han beskriver Horners video som et utrolig trist syn som dessverre er noe som man ser stadig oftere.

– Plastproblemet er blitt så alvorlig at slike videoer som den Rich Horner filmet på Bali dukker opp til stadighet. Og det er også slik at liknende dokumentasjon finnes fra våre norske farvann også. Som aktiv dykker i Oslofjorden ser jeg dessverre altfor ofte lag på lag med plast over store områder også her. Spesielt på havbunnen, forteller Myhre til ABC Nyheter.

– Forskningen sier jo at hele 94 prosent av all søppel som ender i havet, ender opp nettopp på havbunnen. Det er noe å tenke på neste gang du går på en strand som har mye plastsøppel på seg – hvor mye ligger der ute i havdypet i tillegg? fortsetter han.

(Saken fortsetter under)

GALLERI: Det er tidvis store mengder plastsøppel også i våre egne farvann også - bildene viser avfall på avveie i Oslofjorden

Foto: Fredrik Myhre / WWF Verdens naturfond

Vil sakte kvele livet i havet

Sigurd Enge er fagansvarlig shipping og Arktis i Miljøstiftelsen Bellona. Som miljøverner blir han dypt bekymret og fortvilet over å se videoen fra Bali.

– Plast er blitt et produkt hvor bivirkningene rammer havet hardest. Videoen du henviser til viser hvor ille dette er og sier med all tydelighet at vi ikke kan fortsette slik og at store endringer trenges, i hele verden, sier han til ABC Nyheter.

Plast kommer på avveie i alle land, men det er spesielt folkerike land, og til dels uten eller med dårlig avfallshåndtering ,som står for mesteparten av søpla som ender i havet. De tre landene som ligger fremst i denne dystre statistikken er Kina, Indonesia og Filipinene.

Enge forteller at egenskapene til plast, som gjør det til et populært produkt, samtidig skaper de største problemene.

– En plastflaske kan holde i 500 år, for deretter å brytes ned til mikroplast. Det vil si at for hvert 10 år akkumuleres plastavfallet i havet og vil til slutt kvele livet i havet hvis vi ikke klarer å stoppe denne utviklingen. Verdenshavene og havstrømmene er nådeløst effektive i sin distribusjon av plastsøppelet, og nå øker plastkonsentrasjonen også i Arktis som sliter med mange andre miljø- og klimaproblemer fra før.

Les også:  Flaskevannet inneholder mikroplast

– Oppslagene traff meg midt i magen

Fra tid til annen ser vi bilder og video av hval og andre sjødyr måttet bøte med livet som følge av plastforsøpling. Et av oppslagene som virkelig gikk hjem hos folk flest, var saken der en sjelden gåsenebbhval måtte avlives på Sotra i fjor fordi den hadde 30 plastposer i magen.

Sigurd Enge i Miljøstiftelsen Bellona må innrømme at oppslagene om gåsenebbhvalen traff også ham midt i magen.

– Bildet og saken representerer en miks av dyr som lider, havforsøpling og et problem som er globalt. Engasjementet for å plukke søppel langs strendene har økt kraftig, og bevisstheten om at noe må gjøres for å forhindre dette øker også kraftig, sier han til ABC Nyheter.

(Saken fortsetter under)

Forskere fant 30 plastposer i magen på gåsenebbhvalen som måtte avlives på Vindenes på Sotra i Hordaland i februar i fjor. Foto: Christoph Noever / UiB / NTB scanpix

Enge får støtte av Fredrik Myhre som forteller at også WWF har merket økt engasjement etter saken med plasthvalen på Sotra.

– Vi opplever at engasjementet og viljen til å snakke om hvilke problemer plast på avveie skaper for naturen og oss alle, har økt betydelig. Heldigvis. For skal vi komme plasten i havet til livs er vi avhengig av konkret handling, og spesielt tiltak i Norge og verden for øvrig for å stanse tilsiget av plast.

Les også:   Mikroplasten synker til havets bunn

– Norge kan ikke løse problemet alene

Så er spørsmålet: Hvilke grep haster mest i tiden som kommer? Fredrik Myhre mener det viktigste er at vi trenger å få etablert infrastruktur og gode avfallshåndteringssystemer verden over, spesielt i utviklingsland.

– Videre må verden forby produksjon og bruk av unødvendig engangsplast, da innen 2022 som også FN selv har foreslått. Og vi trenger at plastprodusenter får ansvar for plasten sin gjennom hele livsløpet til denne. Kort fortalt må produsentene påse at god kunnskap om plast og avfallshåndtering av denne er på plass – i alle de land som er kjøpere av plasten som produseres.

Sigurd Enge trekker blant annet frem at vi ikke må glemme å feie for egen dør.

– Det vil si fiskeri, oppdrett og andre maritime næringer, elver, havner og andre lokaliteter der plast havner i havet. I tillegg må lovverket vårt «moderniseres» slik at spillereglene for næringsliv og privatpersoner blir klart og tydelig. Samtidig må vi jobbe internasjonalt, dette er ikke et problem Norge kan løse alene.

Videre ønsker han at vi sikrer gamle søppelfyllinger mot lekking og spredning av mikroplast.

– All plast blir til mikroplast over tid, og fyllinger er mange steder en usynlig kilde til forsøpling av havet.

Les også:   Forskere bekymret for usynlig plast i havet

Ikke kast dette i do

Når det gjelder deg og meg i hverdagen, trekker både Myhre og Enger frem at det er viktig at vi passer på at vi ikke kaster fra oss søppel på gata eller i naturen - ta alltid med deg plasten hjem eller kast den i nærmeste søppelkasse. Finner du en plastbit eller to på gata i tillegg, så plukk gjerne den med også.

– Gjerne en bit hver dag, alle små handlinger bidrar i det store bildet, sier Myhre før han fortsetter:

– Kast heller ikke plast, som q-tips, kontaktlinser, tamponger og bind i do. Og bli med på strandrydding. For selv om det aller viktigste vi gjør er å hindre plast i å komme på avveie, så trenger vi også å kartlegge hvilke kilder plasten stammer fra – og da er strandrydding den aller beste metoden.

– Husk at det også er helt topp om du registrerer funnene dine i Ryddeportalen til Hold Norge Rent , slik at plasten du tar bort blir inkludert i statistikken over søppel som finnes der ute i naturen. Den nasjonale strandryddedagen er for øvrig den 5. mai i år, og alle bør bli med ut og rydde sin lokale strand eller skogsområde, lyder oppfordringen fra Myhre.

Helse og livsstil
Populært