Hvordan spise for å stabilisere blodsukkeret

Illustrasjonsfoto: Har du diabetes type-1 bør du vurdere et moderat lavkarbokosthold, ifølge ny studie.
Illustrasjonsfoto: Har du diabetes type-1 bør du vurdere et moderat lavkarbokosthold, ifølge ny studie. Foto: Dulin / Shutterstock / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

En ny svensk studie viser at en spesiell type kosthold ser ut til å gi mer stabilt blodsukker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

2020-tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at cirka 23.000 nordmenn, eller 0,4 prosent av befolkningen, har diabetes type-1. I tillegg har nesten 200.000 nordmenn diabetes type-2.

For personer som har diabetes er kostholdet veldig viktig. Det bekrefter også en ny svensk studie.

Men hvilket kosthold er det beste?

Les mer om helse og livsstil her!

Fakta om blodsukker

  • Normalt blodsukker ligger på mellom 4 og 7-8mmol/l (for de som ikke lider av diabetes eller er gravide).
  • Fastende blodsukker ligger som regel på 4-6mmol/l.
  • Blodsukker etter man har spist ligger på 4-10 mmol/l.
  • Lavt blodsukker er 3,9 mmol/l eller lavere.
  • Høyt blodsukker er 8-10 mmol/l eller høyere.

Gravid:
  • Fastende blodsukker er anbefalt å ligge på mellom 3,4 og 5,5 mmol/l.
  • To timer etter et måltid bør det være lavere enn 7,1 mmol/L.


Anbefaler et moderat lavkarbokosthold

Et normalt blodsukker for folk som ikke er gravid og ikke har diabetes ligger mellom 4 og 7–8 mmol/l. Et lavt blodsukker vil da være 3,9 mmol/l eller lavere, og høyt blodsukker er 8-10 mmol/l eller høyere.

Det er normalt at blodsukkeret stiger under et måltid, men går raskt ned igjen når insulinet har gjort jobben sin.

Ved diabetes har ikke kroppen nok insulin, og klarer ikke å senke blodsukkeret.

Når man behandler diabetes – både type 1 og type 2 – er målet derfor å oppnå et stabilt blodsukker som verken ligger for høyt eller for lavt. Dette gjøres ofte via å tilføre kroppen insulin, men også ved å være nøye med kostholdet og unngå sukker og karbohydrater.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

En ny studie, ledet av Marcus Lind, professor i diabetologi ved Gøteborgs universitet, viser at et moderat lavkarbokosthold kan ha flere fordeler når det kommer til blodsukkernivået hos voksne med diabetes, særlig diabetes type-1, sammenlignet med et mer tradisjonelt kosthold.

Det skriver svenske Expressen.

Et moderat lavkarbokosthold kan ifølge studien senke gjennomsnittsverdien av blodsukkeret, samtidig som tiden med gode blodsukkerverdier per dag øker.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Se video: Hvor mange kalorier forbrenner en orgasme?

Ifølge kostholdsveileder Sofia Sterner Isaksson, som også bidro i studien, går også selve tiden med virkelig høye blodsukkerverdier ned blodsukkerverdier.

– Vi så egentlig ingen negative effekter med et moderat lavkarbokosthold hos voksne pasienter med type 1-diabetes. Ingen direkte økning i de alvorlig lave blodsukkernivåene. Vi målte også syre-ketoner i blodet under studien og kunne ikke se noen store økninger sammenlignet med andre dietter. Det var ingen tilfeller av syreforgiftning, som er en alvorlig tilstand. Vi kunne heller ikke se noe negativt ved blodtrykk og kolesterol, sier Isaksson til den svenske avisen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Måltidet bør inneholde noen karbohydrater

Et moderat lavkarbokosthold betyr ikke at man skal kutte ut karbohydratene helt. Det er heller ikke noe man anbefaler for voksne med diabetes type-1, sier Isaksson.

Ved et moderat lavkarbokosthold får man fortsatt 30 prosent av energien fra karbohydrater, mens med et tradisjonelt kosthold er ofte denne prosenten oppe i 50 prosent.

– Grovt sett kan du tenke deg at rundt en fjerdedel av tallerkenen kan bestå av gode karbohydrater som inneholder fullkorn og fiber. I studien vår sørget vi for at det var sunn mat på tallerkenen – mye grønnsaker og litt belgfrukter, men også mye umettet fett fra nøtter, oljer, plantebaserte dressinger, fet fisk og avokado, sier kostholdsveilederen.

Jo mer karbohydrater du spiser, jo viktigere er det også å ta riktig insulindose, da det ikke er bra å gå med for høye verdier over lengre tid.

Isaksson understreker at resultatene av studien kun gjelder voksne, og at barn og unge kan ha ulike behov for karbohydrater og insulin.