Hjerte- og karsykdommer:Disse risikofaktorene er arvelige

Høyt blodtrykk er verdens viktigste risikofaktor for hjerte- og karsykdommer, men det er langt fra det eneste.

Røyking eller nikotinavhengighet, overvekt, diabetes og høyt kolesterol er også noe en bør følge med på.

Og alle disse risikofaktorene, også høyt blodtrykk, kan være arvelig.

Arvelige risikofaktorer

Professor, kardiolog og hjerteforsker Henrik Schirmer forteller at det første han spør en pasient om hvis vedkommende er engstelig for hjerte- og karsykdommer er om vedkommende har plager.

Schirmer er seksjonsleder for forskning og utvikling ved hjertemedisinsk avdeling ved Akershus universitetssykehus (Ahus), i tillegg til å være tilknyttet NorTrials hjertesenter – et senter for kliniske studier innen hjerte- og karsykdommer ved samme sykehus.

Professor ved UiO, kardiolog og hjerteforsker ved Akershus universitetssykehus, Henrik Schirmer. Foto: Universitetet i Oslo

– Har vedkommende plager så finner vi ut av det. Men ofte er pasienter også engstelige fordi noen i familien døde av hjerte- og karsykdom, sier han til ABC Nyheter.

Er det snakk om en forelder som døde av slag i en alder av 85 år, er det ikke mye å tenke på, sier hjerteforskeren, men er det snakk om at vedkommende var under 60 år bør man finne ut hvorfor.

– Da starter jeg ofte med å spørre om vedkommende røykte, fordi det er fortsatt en veldig stor og viktig faktor.

Men det er altså flere faktorer som kan være arvelige, og som da bør sjekkes, sier Schirmer og peker på nettopp blodtrykk, kolesterol og langtidsblodsukker.

– Man kan også ha risikofaktorer uten å vite det, så hvis en pasient ikke har plager, og heller ingen familiehistorie, men likevel er engstelig, er det også dette vi sjekker, sier legen.

Se video fra arkivet: Slik gjør du hjerte- og lungeredning

Kalkulator for hjerterisiko

Når man tar slike tester får man gjerne tilbake svarene sine og ser om man ligger innenfor «normalen». Dette er egentlig bare normalen i befolkningen.

Legene har derfor et verktøy hvor de kan beregne hvilke risikoer du har ut fra disse verdiene og se hvordan risikoen for hjerte- og karsykdommer øker om du for eksempel har diabetes.

Og du kan faktisk sjekke det selv også, med risikokalkulatoren Norrisk 2. Den er å finne på blant annet Helsedirektoratets nettsider.

Men den gjelder bare fra 45 år og oppover.

Er du yngre er sjansen for å bli syk så lav at man ikke kan gi sikre tall i en slik kalkulator. Det vil si du har veldig lite å bekymre deg for. Også selv om verdiene ikke er helt normale. Er man ung, har man ofte god tid på å «ordne» opp i det. Og mye er knyttet til overvekt, alkohol og røyking eller snus.

– Men har du plager bør du selvfølgelig dra til legen og få sjekket det, legger han til.

For den beste testen er nemlig den du gjør selv, mener hjerteforskeren:

– Klarer du å gå oppover en bakke i denne kulda uten plager eller problem for eksempel, da er det en god indikator på at ting er bra.

Ikke overraskende at også sunne mennesker får hjerte- og karsykdom

Men vi hører jo også om tilsynelatende friske og sunne mennesker som også får problemet med hjertet. Noen av dem er også unge.

Dette synes ikke Schirmer er så overraskende.

– Det finnes veldig mange friske og sunne mennesker, derfor er det naturlig at også noen av dem rammes. Men det er fortsatt veldig sjelden, sier han og legger til:

– Sykdom rammer litt tilfeldig noen ganger, og det kan rett og slett være uflaks om man blir syk.

Men også hos disse unge og friske menneskene kan man finne årsaker om man snakker med dem. For eksempel at de for ikke lenge siden hadde begynt å snuse, nylig vektoppgang eller økende alkoholforbruk.

Alzheimer: Medisiner mot høyt kolesterol kan dempe forverring

LES SAKEN

Vær obs på dette symptomet

Det er uansett menn, og da eldre menn som ligger dårligst an når det gjelder risikoen for hjerte- og karsykdommer. Dette fordi de rammes tidligere av livsstilssykdommene enn kvinner.

– Kvinnene tar aldri igjen mennene. De får disse sykdommene de også, men det er rett og slett fordi de lever lengre.

Schirmer sier også at det ofte er en feiloppfatning at kvinner har annerledes sykdom enn menn.

– De studiene som er gjort viser faktisk at kvinner har mer typiske symptomer enn menn. Men det er også flere menn som blir syke, så det er igjen flere som går med asymptomatiske smerter.

Han peker blant annet på at man bør være oppmerksom på om man plutselig blir slapp og ikke klarer å trene som før.

– Om du er kvinne og plutselig kan løpe fra mannen din på over 60 år, så kan det faktisk være et tegn på at han er syk.

Men også omvendt legger han til, hvis kona alltid har vært den som var først opp bakken.

HPV-vaksinen svært effektiv også for voksne, ifølge ny studie

LES SAKEN