Svenske forskere har utviklet en metode hvor man ved en spyttprøve kan oppdage sykdommer som Alzheimers og Parkinsons tidligere enn i dag. Foto: Andrey_Popov / Shutterstock / NTB
Svensk studie: Spyttprøve kan avsløre Alzheimer og Parkinson
På sikt kan forskningen bety at leger får mulighet til å starte behandling på et betydelig tidligere stadium enn i dag.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Forskere ved Luleå tekniske universitet i Sverige har utviklet en spyttprøve som kan gi svar på om en person risikerer å få sykdommer som Alzheimer og Parkinson flere år før de første symptomene.
Ifølge Fredrik Nikolajeff, professor i medisinsk teknologi ved Lueå tekniske universitet, kan metoden også utvikles for å avsløre andre nevrologiske sykdommer – som for eksempel ALS.
Kan starte opp til 20 år før symptomene
Ofte oppdager man sykdommer som Alzheimer og Parkinson for sent. Når diagnosen stilles har ofte skadene på hjernen kommet veldig langt.
Les mer helserelaterte artikler her!
En rekke molekyler i kroppen spiller en rolle i utviklingen av slike sykdommer. Ved å spore disse molekylene med en spyttprøve håper forskerne å oppdage sykdommene lenge før de første symptomene kommer snikende. På sikt kan forskningen bety at leger får mulighet til å starte behandling på et tidligere stadium enn i dag.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det er identifisert en rekke nøkkelproteiner, eller molekyler, som spiller en rolle i disse prosessene. Det er også kjent at disse nedbrytningsprosessene i hjernen, hvis det for eksempel er demens, kan starte mange år før vi ser kliniske symptomer. Disse molekylære forandringene i hjernen kan ha startet opptil 20 år før en pasient får skjelvinger og får diagnosen Parkinson, sier Nikolajeff til svenske Expressen.
Avventer screeningprogram
Metoden går ut på at forskerne trekker ut eksosomer, bittesmå blærer som ligger utenfor cellene, fra spytt. Disse bærer informasjon fra de spesifikke nervecellene i hjernen.
Nikolajeff vil likevel ikke gå så langt som å foreslå et screeningprogram. Dette fordi studiene ennå bare er begrenset til et lite antall pasienter.
Nå er fokuset til forskerne på å utvikle ulike metoder for å fremme diagnostikk.
– Jo tidligere man kan komme inn i en sykdomsprosess, jo større sjanse er det for å bremse, eller til og med stoppe, fremgangen. Men ikke nødvendigvis med medisiner, men med livsstilsendringer.
Se video: Slår nok en gang tvil om Joe Bidens kognitive evner
