Mennesker utløste «massedøden» i våre egne kropper: Forskere peker på tre hovedårsaker

Lite mangfold av tarmbakterier knyttes opp mot folkesykdommer som diabetes og fedme. Her har en kvinne fått falsk bukspyttkjertel som en del av et studie gjort av European Center for the Study of Diabetes (CEED).
Lite mangfold av tarmbakterier knyttes opp mot folkesykdommer som diabetes og fedme. Her har en kvinne fått falsk bukspyttkjertel som en del av et studie gjort av European Center for the Study of Diabetes (CEED). Foto: Frederick Florin / AFP/NTB

Hvert måltid du spiser blir tatt hånd om av arméen av bakterier som naturlig befinner seg i magen din. Nå har forskere funnet bevis på at en bakterie-massedød har pågått i menneskers mager i løpet av de siste 1000 årene.

Menneskers vaner har endret seg drastisk i løpet av et millennium. I mange tilfeller har omgivelsene rundt oss blitt modifisert etter menneskers behov, men det har også ført til store endringer i kroppene våre.

Forskere publiserte nylig funnene gjort etter analyser av 1000 år gammel forstenet avføring funnet i Utah og Mexico. Funnene ga forskerne det første solide innblikket i menneskers tarmflora for over tusen år siden. Studien er publisert i det naturvitenskapelige tidsskriftet Nature.

– Dette får vi aldri tilbake

Denne koprolitten ble funnet i den amerikanske delstaten Sør-Carolina og fikk kallenavnet «Kraken». Foto: Wikimedia Commons
Denne koprolitten ble funnet i den amerikanske delstaten Sør-Carolina og fikk kallenavnet «Kraken». Foto: Wikimedia Commons

Ifølge forskerne har det pågått en masseutryddelse av tarmbakterier i løpet av det siste millenniet. De peker på renhold, bearbeidet mat og antibiotika som hovedårsakene.

– Dette er en del av kroppens forsvar som vi aldri får tilbake , sier forsker Aleksandar Kostic, som ledet studien gjort av en forskergruppe fra Harvard Medical School til Science Mag.

Forskere har lenge visst at tarmbakteriene i magene til dagens urfolk, blant annet stammene som bor i Amazonas, er langt sterkere enn den som finnes i magene til mennesker som lever i byer. Nå viser det seg at urfolkenes tarmbakterier er en slags beslektet erstatning av oldtidens tarmflora.

Ifølge forskerne er dårlig mangfold av tarmbakterier tett knyttet opp mot store folkesykdommer som diabetes og fedme.

Levde på en fiberrik diett

Den forstenede avføringen, også kalt koprolitt, var godt bevart av tørken og de stabile temperaturene i områdene i Mexico og Utah. Ved hjelp av karbondatering klarte forskerne å fastslå at avføringen var om lag 1000 år gammel. Mikrobiologer introduserte koprolitten til veske og hentet ut lengre DNA-strenger enn man tidligere hadde klart.

Forskerne identifiserte 181 genomer som kommer fra mennesker, hvor mange bærer likhetstrekk med bakteriene funnet i magen til dagens urfolk og folk som lever på en svært fiberrik diett. Forskerne kunne fastslå at menneskene avføringen kom fra i stor grad hadde levd på mais og bønner. Funnene i Utah viste også at menneskene fikk i seg store mengder fikenkaktus, risgress og gresshopper.

(Saken fortsetter under bildet)

Menneskene som tilhører stammene i Amazonas lever på en diett som er langt nærmere slik mange folk spiste før i tiden, hvor konserveringsmiddel ikke forekommer. Foto: Ueslei Marcelino / Reuters/NTB
Menneskene som tilhører stammene i Amazonas lever på en diett som er langt nærmere slik mange folk spiste før i tiden, hvor konserveringsmiddel ikke forekommer. Foto: Ueslei Marcelino / Reuters/NTB

– Ingen mennesker har sluppet unna

Blant bakteriene ble det også funnet normalflora som aldri før er observert. De skiller seg ut fra bakteriefloraen i dagens menneskemager, og har ikke markører for antibiotikaresistens. I tillegg ble det funnet normalflora som ved sjeldne tilfeller er funnet i dagens urbefolkning. Forskerne mener at den stadig mer forsvinnende mengden i dagens mager er et tegn på at det ikke kun er kost som har forårsaket masseutryddelsen.

– Det er trolig ikke bare diett som står bak dette, og det viser at ingen mennesker har unngått å bli påvirket av endringene samfunnet har vært gjennom, sier Kostic.

Forskerne håper at videre forskning vil kunne tidfeste og stadfeste nøyaktig hva som utløste de største endringene i vår bakterieflora.

Personvernpolicy