Forskere: Behandling brukt av Sovjetunionen kan være nøkkelen i kampen mot antibiotika-resistens

Bildet viser bakteriofager som kobler seg på en bakteriecelle.
Bildet viser bakteriofager som kobler seg på en bakteriecelle. Foto: Dr Graham Beards / United States National Library of Medicine
Artikkelen fortsetter under annonsen

For et par tiår siden var fagterapi sett på som sovjetisk pseudovitenskap. Nå håper forskere at det er nøkkelen i kampen mot en av verdens største helsekriser.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

For tre år siden ble lungesyke Esteban Diaz plassert på ventelisten for organtransplantasjon. Etter en flere tiår lang kamp mot cystisk fibrose trengte 47-åringen nye lunger for å overleve, og etter gjentatte behandlinger med antibiotika var Diazs infeksjon blitt resistent.

I stedet for å vente dro han til den tidligere Sovjet-staten Georgia og gjennomgikk fagterapi. Diaz hevder at behandlingen tok knekken på infeksjonene og gjorde at fatiguen, hosten og pusteproblemene han hadde levd med i over 40 år slapp taket.

Nå håper forskere at behandlingen kan være redskapet verden trenger i kampen mot antibiotikaresistens, skriver BBC.

– Det var som om noe rett og slett tok sykdommen, og jeg sov gjennom natten for første gang på flere år. Det er vanskelig å forklare, men det føltes som om jeg kunne kjenne oksygenet fylle lungene igjen. Det var fantastisk, sier Diaz til BBC.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under bildet)

Her får en pasient ved sykehuset i Lyon i Frankrike bakteriofager operert inn i kroppen. Foto: Romain Lafabregue / AFP/NTB
Her får en pasient ved sykehuset i Lyon i Frankrike bakteriofager operert inn i kroppen. Foto: Romain Lafabregue / AFP/NTB

Bakteriedrepende virus

Fagterapi tar i bruk bakteriedrepende virus, også kalt bakteriofager, for å bekjempe bakterielle infeksjoner i mennesker. Ukontrollerte kliniske forsøk gjennomført i Øst-Europa tyder på at behandlingen er svært effektiv mot antibiotikaresistente bakterier, skriver Tidsskriftet for Den norske legeforeningen. Den er blant annet testet på personer med suppurative sårinfeksjoner, sepsis, osteomyelitt og pneumoni. Ifølge Tidsskriftet støttes dataene av funn fra velkontrollerte dyremodeller, som viser at fager kan redde dyr fra en rekke fatale infeksjoner.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I skyggen av antibiotikabølgen

Behandlingen ble først tatt i bruk av den fransk-kanadiske mikrobiologen Felix d’Herelle i 1919. d’Herelle testet det bakteriedrepende viruset på en ung gutt som led av en alvorlig tarminfeksjon, og reddet livet til gutten. Ni år senere ble penicillin oppdaget, og bruken av fagterapi havnet i skyggen av antibiotikabølgen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hadde det ikke vært for samarbeidet mellom d’Herrelle og georgiske George Eliava kunne forskning av bakteriofager stanset der. Sammen opprettet de verdens første institutt tilegnet forskning på bakteriofager i Georgia. Et tiår senere ble Eliava henrettet av Josef Stalins regime, men forskningen fortsatte til den dag i dag.

Fagterapi var en del av det ordinære helsetilbudet i Sovjetunionen. Alvorlighetsgraden av en pasients bakterieinfeksjon avgjorde om legene benyttet fagterapi eller ordinær antibiotikabehandling til å bekjempe sykdommen.

Elavia-instituttet ble hardt rammet av Sovjetunionens fall, og forskere gjemte eksemplarer av bakteriofager i sine egne hjem for å bevare dem. Nå er instituttet og dets forskning sentral i jobben om å gjøre fagterapi til en verdensdekkende behandlingsmetode.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under bildet)

Her klargjøres en cocktail med bakteriofager ved Croix-Rousse-sykehuset i Lyon i Frankrike. Foto: Romain Lafabregue / AFP/NTB
Her klargjøres en cocktail med bakteriofager ved Croix-Rousse-sykehuset i Lyon i Frankrike. Foto: Romain Lafabregue / AFP/NTB

Verdens helseorganisasjon erklærte krise

I 2001 fikk den første utenlandske pasienten godkjent ønske om å motta behandlingen mot osteomyelitt, en beinbetennelse antibiotika ikke klarte å knekke. Behandlingen var vellykket og instituttet mottok en flom av søknader fra hele verden. Da hadde Verdens helseorganisasjon allerede erklært antibiotikaresistente bakterier en global helsekrise, og fryktet at verden på ny gikk en tid i møte hvor bakterier blir den store dreperen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I 2013 startet den vestlige verden sin første studie av behandling med bakteriofag. Den EU-finansierte studien Phagoburn fant sted i Frankrike og Belgia, og totalt mottok 27 pasienter fagterapi. Den ble stanset i 2017 da behandlingen viste seg å være mindre effektiv enn standard antibiotikabehandling. Forskerne konkluderte med at årsaken var for lav konsentrasjon av bakteriofager i cocktailen gitt til pasientene. Den reduserte mengden skyltes manglende lagringsmuligheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

80 og 90 prosent effektiv

Ifølge Tidsskriftet har behandlingene gitt ved instituttet i den georgiske hovedstaden og et institutt i Polen vist seg å være svært effektiv mot flere av de bakteriene som hyppigst utvikler antibiotikaresistens. Den har vist seg effektiv i 80 prosent av tilfellene med enterokokkinfeksjoner, og ved 90 prosent av infeksjoner som følge av Staphylococcus aureus, Pseudomonas aeruginosa, Klebsiella pneumonia og Escherichia coli.

Ønsker fortgang

Per dags dato blir behandling med bakteriofager i Europa og USA godkjent på individuell basis, noe den franske legen Alain Dublanchat mener er et feilgrep.

– Det er absurd at pasienter skal måtte bli så syke at de svever mellom liv og død før de får godkjent behandling, sier Dublanchat til BBC.

Belgiske forskere tror at en verdensdekkende godkjenning av behandlingsmetoden er rett rundt hjørnet, men de mener likevel at det går for sakte. Ifølge Verdens helseorganisasjon mister om lag 700.000 mennesker årlig livet til infeksjoner som følge av antibiotikaresistente bakterier. WHO har ved flere tilfeller understreket behovet for å finne en alternativ løsning til antibiotika, men har så langt ikke pekt direkte på fagterapi. De har derimot gitt uttrykk for ønsket om flere forskere innen feltet slik at finansiering av klinisk testing kan øke.