Spør psykologen: Familien tar avstand på grunn av min sønns diagnose. Hva skal jeg gjøre?

Kvinne føler familien ikke viser interesse for henne og sønnen siden han har asperger syndrom. Hun skriver til ABC Nyheters psykolog.

Hei,

Jeg har en sønn med Asperger syndrom. Jeg tror jeg også har det. Familien vår viser ingen interesse for oss. Ingen tar kontakt. Jeg har inntrykk av at noen mener det er dumt at noen i slekten har dette syndromet, men samtidig virker det som om flere i familien har lignende trekk. Jeg tenker at man er like betydningsfull som menneske om man har en sykdom. Sånt er det jo ingen som kan noe for. Vi mister slekt, men det er kanskje like greit når de har et slikt menneskesyn? Man skal vel ikke gå rundt og tenke at man ikke er verdt noe?

Kvinne (40-49)

ABC Nyheters psykolog Danielle Legland svarer:

Hei,

Jeg er litt usikker på hva konkret spørsmålet ditt er, men jeg kan reflektere litt rundt det å ha en sønn med asperger syndrom og hvordan du kan håndtere avvisning fra familien din.

Asperger syndrom (ASD) tilhører det som kalles autismespekterforstyrrelser, og er en medfødt utviklingsforstyrrelse. Syndromet er mildere enn autisme, men kan kan variere i alvorlighetsgrad. Vanskeligheter med sosialt samspill og kommunikasjon er vanlig, og man kan ofte ha en særskilt interesse. Barn med ASD er også sårbare for endring av rutiner. Det er viktig å påpeke at mye av fungeringen til barn med ASD som er som hos andre barn; eksempelvis intelligens, språkutvikling og læringsevner.

Les alle svarene i spalten her

Du skriver at familien din ikke viser interesse for dere, og at de ikke ønsker å ha noen med ASD i slekta. For meg handler dette om menneskesyn, og i det hele tatt hvordan man forstår det å være menneske. Det finnes ikke et eneste menneske uten en og annen karakteristikk som blir beskrevet i en diagnosehåndbok. På psykologistudiet fikk vi som studenter beskjed om at vi kom til å kjenne oss igjen i flere av karakteristikkene ved abnormal psykologi, og at dette i seg var normalt. Mange med ASD lever vanlige liv, hva nå enn «vanlig» betyr. Det er egentlig ikke poenget heller. At et individ diskrimineres fordi han samlet sett har trekk som kan forståes ut i fra en diagnose gjør meg veldig trist.

Danielle Legland er ABC Nyheters psykolog. Foto: Kathleen Buer / ABC Nyheter
Danielle Legland er ABC Nyheters psykolog. Foto: Kathleen Buer / ABC Nyheter

Når det er sagt kan det at du opplever at familien din trekker seg unna bero på misforståelser. Kanskje vet de ikke vet nok om ASD? Usikkerhet kan føre til at man trekker seg tilbake, fremfor å forsøke og forstå. Du kan rett og slett spørre om det er noe de trenger av informasjon for at de skal ikke skal trekke seg unna.

Dersom dette handler om det du skriver, at de ikke ønsker kontakt fordi sønnen din har ASD, er jeg fristet til å si at dette ikke er mennesker som tilfører dere noe godt. Slik kan det dessverre være med familie, som med alle andre vi møter på vår vei. Å bryte med den vil være en sorg, men samtidig vil du etter hvert kanskje også føle deg mer fri. Du vil få mulighet til å fylle livet ditt med mennesker som vil deg og sønnen din vel. Jeg har stor tro på at man kan velge sin egen familie blant venner.

Avslutningsvis vil jeg anbefale deg å oppsøke i Autismeforeningen dersom du ikke allerede er medlem. Dette er en forening for mennesker med en autismespekterdiagnose, samt pårørende og fagfolk. De har både fylkeslag og likepersoner du kan snakke med som deler samme erfaring som deg.

Jeg ønsker deg og sønnen din lykke til!

ABC Nyheter mottar ingen kontaktinformasjon om du sender inn spørsmål. Vi har heller ingen anledning til å kontakte deg om ditt spørsmål blir besvart i spalten. Dette er for å ta hensyn til ditt personvern.

Her kan du spørre vår psykolog om generelle råd helt anonymt

Dette er ingen erstatning for helsehjelp. Har du behov for medisinsk hjelp, ta kontakt med din fastlege eller ring Mental Helses hjelpetelefon: 116 123

TA KONTAKT
Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært