Ny bildeteknologi avslører omfanget av tidlige Alzheimer-skader

<p>– Vår nye metoder gjorde det mulig å oppdage utbredt tap av synapser i hele hjernen, sier forsker Adam Mecca som er universitetslektor i psykiatri ved Yale University. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB scanpix</p>
– Vår nye metoder gjorde det mulig å oppdage utbredt tap av synapser i hele hjernen, sier forsker Adam Mecca som er universitetslektor i psykiatri ved Yale University. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB scanpix

Ved hjelp av PET-skanning har forskere vist at det er utbredt ødeleggelse av kontaktpunkter mellom hjerneceller, synapser, før symptomene på Alzheimer merkes.

Alzheimers sykdom som er den vanligste formen for demens, utvikler seg langsomt. Sykdommen fører til endringer i hjernen som starter lenge før symptomene blir merkbare.

Alzheimer karakteriseres av tap av nerveceller i hjernen (nevroner, jour.anm) og ødeleggelse av synapser, som er kontaktpunktene mellom nevronene.

I en ny studie har forskere tatt i bruk ny bildeteknologi som lar forskere se utbredelsen av tapet av slike synapser, i tidlige stadier av sykdommen. Forskerne bak studien håper funnene på sikt kan bidra i utviklingen av medisiner som kan motvirke de skadelige endringene.

I den ferske studien sammenligner forskerne tettheten mellom synapser, som altså er kontaktpunkter som lar en hjerneceller sende signaler videre til nabocellen, hos pasienter som har tidlige faser av Alzheimer, med synapsetettheten hos mennesker som ikke har noe tegn på demenssykdommen.

Som forventet viser bildene at tapet av synapser hos dem med et tidlig stadium av sykdommen, var særlig stort i områdene rundt hippocampus, en del av hjernen som er avgjørende for å kunne danne minner, skriver forskerne i studien som onsdag ble publisert i tidsskriftet Alzheimer's & Dementia.

– Men våre nye metoder gjorde det mulig å oppdage utbredt tap av synapser i hele hjernen, sier forsker Adam Mecca som er universitetslektor i psykiatri ved Yale University i en pressemelding.

– Dette gjør oss trygge på at vi kan bruke disse resultatene som en biomarkør i behandlingsstudier, som kan bidra til raskere utvikling av nye medisiner for å bekjempe sykdommen, fortsetter han.

En biomarkør er en målbar indikator som kan brukes til å stille en diagnose og planlegge behandling.

Kan se ødeleggelsene før symptomene kommer

For å få et tydeligere bilde av de tidlige effektene av Alzheimer i hjernen, brukte forskerne såkalt PET-skan, det vil si bilder som viser aktivitet i celler og vev gjennom påvisning av positroner, av et protein som finnes i nesten alle hjernesynapser.

Tidligere bildeteknologi har gjort det mulig å vise tap av hjernevev eller redusert hjernemetabolisme ved Alzheimers. De nye PET-skannene viser ifølge forskerne en mer spesifikk sykdomspatologi som er til stede i tidlige stadier av sykdommen.

Disse metodene gjør det mulig å undersøke synapsetap i tidlige stadier av sykdommen, før pasienten har fått de karakteristiske symptomene på Alzheimer, forklarer professor Christopher van Dyck, som er hovedforfatter av studien, i pressemeldingen.

Mengde tau protein kunne forutsi fremtidig hjernesvinn

Tidligere i år omtalte ABC Nyheter en studie der forskere ved hjelp av PET-skanning fant sammenheng mellom spredning av proteinet tau i hjernen og utvikling av hjernesvinn hos Alzheimer-pasienter.

I studien fant forskerne at det totale nivået av tau i deltagernes hjerne på starten av studien kunne forutsi hvor mye hjernesvinn som ville skje i løpet av tiden frem til oppfølgingsbesøket, som var gjennomsnittlig 15 måneder senere.

Det har også kommet en rekke andre studier de senere årene, med ulike metoder for å oppdage Alzheimer stadig tidligere, noe som utvilsomt vil være nyttig den dagen man har effektiv behandling mot sykdommen.

Man kan se for seg at jo tidligere man kommer i gang med behandlingen, jo bedre vil det være med tanke på å bremse eller stoppe utviklingen av den.

– Kanskje kan man starte behandlingen før man har mye symptomer i det hele tatt, har Professor Kaj Blennow ved Sahlgrenska Akademien tidligere forklart til ABC Nyheter.

Les saken: Ny forskning: – Blodprøve kan avsløre tegn på Alzheimer mange år før symptomene oppstår

Corona-forsinket prosess for lovende behandling

Per i dag finnes ingen slik behandling. Men på tampen av 2019 var legemiddelselskapet Biogen i ferd med å søke om godkjenning for en lovende behandling hos amerikanske legemiddelmyndigheter FDA.

Ifølge Biogen hadde pasientene som fikk en høy dose av legemiddelet aducanumab, 23 prosent mindre kognitiv svekkelse etter 18 måneder, sammenlignet med pasientene som fikk placebo. Hvis aducanumab blir godkjent, vil det være den første medisinen på markedet som kan bremse Alzheimers sykdom.

– Hvis aducanumab blir godkjent vil vi forhåpentlig innen kort tid tilby behandling til en pasientgruppe hvor det virkelig er et stort behov – både for pasienter, pårørende og samfunnet generelt, sa Morten Lofthus Tangnes som er direktør for Biogen i Norge til ABC Nyheter.

Les saken: Legemiddelselskap søker om godkjenning av den første Alzheimer-medisinen som skal kunne bremse sykdommen

Men som så mye annet, ser coronakrisen til å ha forsinket også denne prosessen, ifølge amerikanske medier.

I april sa Biogens sjef for forskning og utvikling, Al Sandrock, at de måtte ha flere møter med FDA denne sommeren før de var klare for å levere søknad om godkjenning. Samtidig understreket han at det ikke hadde skjedd noen endring i hvordan de tolket data fra de aktuelle studiene. Sandrock viste til at selskapet og deres ansatte har blitt rammet av coronaviruset. Han mente at krisen også fremover vil påvirke prosessen med å få godkjent Alzheimer-medisinen.

– Absolutt viktig med en tidlig og presis diagnose

Men selv uten effektiv behandling mot skadene Alzheimer forårsaker i hjernen, kan det være nyttig med tidlig og presis diagnose, har UiO-professor og overlege på Ahus, Börje Bjelke, tidligere forklart.

– Selv om Alzheimer er 100 prosent dødelig, ulikt kreft der en viss andel overlever, så kan man påvirke livskvalitet og funksjonsnivå. Derfor er det er absolutt viktig med en tidlig og presis diagnose. Jo tidligere man kan komme inn med diagnostikken, dess bedre kan man påvirke livssituasjonen til pasienten. Vi har alle 100 prosent dødelighet, uansett, men vi kan påvirke veien dit, sa Bjelke til ABC Nyheter.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært