Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Tirsdag kom nyheten om at en lærer på 4. trinn ved Marienlyst skole i Oslo, hadde testet positivt på covid-19, med det resultat at alle lærerne på trinnet ble satt i karantene.
Dette var andre gang læreren testet positivt. Hun fikk påvist covid-19 for en stund siden, har vært i isolasjon og blitt erklært frisk av lege. Da hun følte seg dårlig igjen, ble hun testet på nytt, og igjen ga coronatesten positivt svar.
Det har også tidligere kommet rapporter om covid-19-pasienter som er friskmeldte, men som senere tester positivt på nytt, blant annet fra Sør-Korea.
Hva skal til for at en pasient blir friskmeldt? Og hvordan kan det ha seg at noen tester positivt igjen etter å ha blitt friskmeldt?
Vi spør Ernst Kristian Rødland som er spesialist i infeksjonsmedisin og overlege ved Folkehelseinstituttets avdeling for smittevern og beredskap.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDe som blir smittet av coronaviruset SARS-CoV-2 og får en covid-19-infeksjon kan ha veldig forskjellige forløp, både når det gjelder varighet og alvorlighetsgrad. De aller fleste isoleres i sitt eget hjem og følges opp der. Noen blir alvorlig syke og legges inn på sykehus.
Når det kommer til friskmelding er det forskjellige krav som gjelder for dem i hjemmeisolasjon og de som behandles og isoleres på sykehus, forklarer Rødland.
– Når det gjelder dem som er isolert hjemme, som altså har fått påvist smitte, skal de være symptomfrie og det skal ha gått tre døgn etter symptomfrihet og minst åtte døgn etter sykdomsdebut, før de friskmeldes.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMens kravet tidlig i epidemien var syv dager symptomfrihet ved hjemmeisolasjon, har det blitt redusert til tre dager. Dette skyldes at man har lært sykdomsforløpet bedre å kjenne, forklarer FHI-overlegen.
Artikkelen fortsetter under annonsen– De rådene som kom først i utbruddet, hadde en veldig stor grad av sikkerhetsmargin, sier han.
Når det gjelder friskmelding av dem som er innlagt, varierer praksis mellom forskjellige institusjoner.
– Det kan gjøres på en av to måter: Enten ved testing; da skal det være to negative tester med minst 24 timers mellomrom, etter symptomfrihet. Alternativ skal pasienten ha vært symptomfri i syv døgn. Grunnen til at det er syv døgn her, er at disse pasientene ofte skal ut på sykehusavdelingen, sier Rødland.
Les også: Forskning: Coronaviruset kan påvises lenger og topper seg senere hos alvorlig syke
Men det har vist seg at man kan teste positivt lenge etter at man er kvitt symptomene.
– Det diskuteres hvor lenge man kan teste positivt etter at man er symptomfri. Det har vært gjennomført noen studier på dette, hovedsakelig i Asia, sier Rødland.
Artikkelen fortsetter under annonsenI tillegg har det blitt publisert noen pasienthistorier om pasienter som tester positivt, selv om de ikke lenger er smittsomme, forklarer han.
– Det er rapportert om positive tester over en måned etter at symptomene har opphørt og pasientene er friskmeldt.
Han forklarer at testen kan være positiv lenge etterpå, fordi testene er veldig følsomme. Det kan være inaktive viruspartikler igjen i luftveiene som kan slå ut på testen, men som ikke har evne til å skape sykdom.
Artikkelen fortsetter under annonsenMen hva da med dem som blir syke igjen og så tester positivt på nytt?
FHI-overlegen forklarer at dersom man blir helt symptomfri fra covid-19 og er det i minst tre døgn, og så igjen får symptomer, så kan det bety at man har fått infeksjon med et annet luftveisvirus.
– Hos en som har gått gjennom covid-19-infeksjon og så tester positiv igjen etter friskmelding, kan det være fordi man har inaktive viruspartikler i slimhinnene. Da må de legene som blir involvert i diagnostikk og behandling være obs på at det kan være en annen årsak til pasientens symptomer, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsenMen det er også en liten mulighet for at personen har fått en ny covid-19-infeksjon. For man har ennå ikke det endelige svaret på om gjennomgått sykdom faktisk gir immunitet.
– Har man hatt covid-19 og blir frisk av det, så tror de aller fleste eksperter at man utvikler immunitet på en eller annen måte. Men så er det også et spørsmål om hvor lenge den varer. Man tror at immuniteten varer i hvert fall i måneder eller kanskje også i år, sier FHI-overlegen.
– Hvis man tar en test to uker etter friskmelding som blir positiv, så er det veldig nære til den første eksponeringen og det ville infeksjonsmedisinsk sett være pussig hvis det var snakk om en reell reinfeksjon, legger han til.
Les også: Helsedirektøren: Ja, vi tror koronasyke blir immune
Så hva da når en person som har blitt friskmeldt etter gjeldende regler, får feber et par uker senere og avlegger en ny postitiv covid-19-test?
Artikkelen fortsetter under annonsen– Da blir spørsmålet, skal vi vektlegge den positive testen? Det har vi ikke noe fasitsvar på enda, sier Rødland.
Fordi det er mye usikkerhet rundt dette, må man være på den sikre siden når rådene om karantene og isolasjon skal utarbeides, forklarer han.
– Fordi det er en liten mulighet for reinfeksjon, er gjeldende råd at man skal gå i karantene hvis man får en luftveisinfeksjon, selv om man har hatt covid-19-tidligere, og man skal i isolasjon om man avlegger en ny positiv covid-19 test, sier overlegen og fortsetter:
– Men disse rådene kommer nok til å bli å bli endret etter hvert som vi får mer kunnskap om viruset.
Les også: WHO fraråder «immunitetspass» for covid-19-friskmeldte
Han minner om at det fortsatt er slik at det store flertallet som får forkjølelse eller luftveissymptomer i Norge, er smittet med noe annet enn coronavirus.
Artikkelen fortsetter under annonsenDe aller fleste tester som gjennomføres når det er mistanke om covid-19, er negative.
– Gjennom hele utbruddet har andelen positive tester ligget på rundt fem prosent. Tall fra de siste dagene viser at andelen positive tester er nede i to prosent. Det betyr at det er veldig mange som har luftveissymptomer som ikke har en coronainfeksjon.
I forbindelse med at barnehagene åpnet igjen og at skolene denne uka ble åpnet for 1.-4-trinn, har ansatte, barnehagebarn og skoleelever blitt lagt til på listen over grupper som prioriteres for testing.
– Kan det ha påvirket utviklingen i andel positive tester?
– Det kan hende. Det vi ser er at det er store geografiske variasjoner. Det er relativt mange positive tester i Oslo-regionen hvor det er mest smitte, men på landsbasis har andelen ligget rundt fem prosent gjennom utbruddet, svarer Rødland.
