Undersøkelse: 37 prosent har følt seg ensomme under coronakrisen

I en undersøkelse Norstat har gjennomført på vegne av ABC Nyheter, svarer et representativt utvalg på over 1000 personer på følgende spørsmål:

Coronakrisen gjør det vanskeligere for alle å møte andre mennesker. Føler du eller har du følt på ensomhet den siste tiden?

37 prosent svarer at de har vært eller er ensomme, 61 prosent svarer «nei» og 2 prosent «vet ikke».

– Vi vet ikke noe om hvor mange av disse som vanligvis føler seg ensomme, men at 37 prosent svarer at de har følt seg ensomme er uansett et relativt høyt tall, sier psykologiprofessor Elisabeth Norman, ved Universitetet i Bergen og UiT Norges Arktiske Universitet, til ABC Nyheter.

– Dette er nok for mange en forbigående fase, men de som i utgangspunkt er sårbare for å oppleve ensomhet, kan få seg en knekk, sier psykologiprofessor Tilmann Von Soest ved Universitet i Oslo. Foto: UiO

Psykologiprofessor Tilmann Von Soest ved Universitet i Oslo synes ikke det er overraskende at mange svarer at de har følt på ensomhet.

– Mange har kanskje mer å gjøre, men noen som sitter hjemme og ikke har så mye å gjøre, kan kjenne på det når vanlige aktiviteter som man ellers fyller dagen med, ikke lenger er der, sier han til ABC Nyheter og fortsetter:

– Kanskje pleier du å trene på et treningssenter, eller delta i aktiviteter med andre, når dette faller bort og du ikke møter mange mennesker verken privat eller på jobb, så kan du kjenne på ensomhet.

Han forklarer at ensomhet er en subjektiv følelse av ikke å ha så mye eller så god sosial kontakt som du ønsker.

– Du kan være alene på hytta og ikke føle deg ensom. Du kan også være på fest og likevel føle deg ensom, fordi du ikke får kontakt med de andre og føler deg utenfor sosialt, sier Von Soest.

Les også: 24 prosent vil holde barna hjemme fra barnehagen

– Selv samfunnet som vi kjenner det, kan vi ikke lenger ta som en selvfølge

– Men når noe stort og overveldende skjer, som denne krisen, gjør det noe med oss, sier Elisabeth Norman som er professor i generell psykologi ved Universitetet i Bergen og UiT Norges Arktiske Universitet. Foto: Privat

Professor Norman forklarer at en krise som den vi er i nå, gjør noe med oss.

– Stilt overfor alvorlig sykdom og død – når det gjelder de store, eksistensielle spørsmålene i livet, er vi dypest sett alene. Men vi mennesker knytter bånd til andre, oppretter fellesskap og betydningsfulle relasjoner. Dette skaper mening og tilhørighet.

– Men når noe stort og overveldende skjer, som denne krisen, gjør det noe med oss. Vi blir minnet om at vi kan bli alvorlig syke, om vår egen dødelighet, om at folk rundt oss kan dø, og selv samfunnet som vi kjenner det, kan vi ikke lenger ta som en selvfølge.

Når situasjonen er så alvorlig og vi blir presentert for skremmende nyheter og risikoer, i kombinasjon med at vi mister mange møtepunkter og at rutinene våre og hverdagen blir forandret, er det store ting å ta inn over seg, understreker hun.

– Jeg tror det kan følge en slags ensomhet med det.

Samtidig sitter vi mer hjemme, og en del har mindre travle hverdager enn normalt.

– Travelhet kan ha en funksjon, hvis noe er vanskelig kan travelhet til en viss grad distrahere oss vekk fra det som er vanskelig. Men vi har ikke den distraksjonen nå, sier Norman.

Nå er pappa alene

LES SAKEN

– Kronisk ensomhet kan være helseskadelig

Både Norman og Von Soest sier det er vanskelig å vite hva som skjuler seg bak tallene. Man kan for eksempel ikke ut ifra undersøkelsen slå fast at coronatiden gjør at folk er mer ensomme, fordi man ikke har noe godt sammenligningsgrunnlag.

– Hvor mange føler seg ensom veldig ofte? Eller er det slik at de som svarer «ja» bare har følt litt på det, lurer Von Soest.

Det er stor forskjell på om du kontinuerlig føler deg ensom, eller om det er noe forbipasserende, forklarer han.

– Kronisk ensomhet kan være helseskadelig, det kan være en risikofaktor for helsa på nivå med andre helseskadelige faktorer, som røyking, sier han og legger til:

– Dette er nok for mange en forbigående fase, men de som i utgangspunkt er sårbare for å oppleve ensomhet, kan få seg en knekk.

Von Soest forklarer at dem han bekymrer seg for, er den sistnevnte gruppen, de som allerede før krisen hadde lite sosial kontakt med andre.

– De blir spesielt hardt rammet. Kanskje man før har hatt noen få man ville feiret bursdag med, men nå er det ingen som tar kontakt eller som man kan feire med. For dem er det verre enn for folk som i utgangspunktet har godt nettverk, sier han.

Norman mener det godt kan være slik at mange av dem som svarer at de har kjent på ensomhet i denne undersøkelsen, ikke er de som føler seg mest ensomme til vanlig.

– Det blir spekulasjon, men man kan gjette seg til at det er en ny gruppe som nå kjenner på ensomhet.

Les også: – Det store flertallet eldre bor alene. Dem må vi huske på nå

Også ensomhet i større husstander

I husstander med bare en person svarer nesten halvparten at de føler eller har følt seg ensomme den siste tiden.

– Det å bo alene, altså å være enslig, er noe man finner som en risikofaktor for ensomhet i forskning, kommenterer Von Soest.

Men også i husstander med fem eller mer sier nesten 39 prosent at de har følt seg ensomme.
Norman minner om at man kan føle seg ensom, selv om man ikke er alene.

– Det er mange av oss som har andre rundt oss, familie eller andre folk vi bor sammen med, men det kan samtidig hende at vi i denne perioden har mindre kontakt enn vi pleier med noen som er viktige for oss, sier hun og fortsetter:

– Det er ikke sånn at det er samme hvem man har kontakt med. Hvis noen viktige nøkkelpersoner mangler, kan man kjenne på det. Det kan være personer man ikke kan besøke, som eldre eller folk i andre risikogrupper.

De yngre aldersgruppene oppgir i større grad at de har følt på ensomhet, enn de eldre aldersgruppene.

Undersøkelsen viser også at blant dem med lavest inntekt i husstanden (under 300.000), oppgir 52 prosent at de har følt seg ensomme. Tilsvarende tall blant dem som tjener mest (mer enn 900.000 i husstanden) er 27 prosent.

Professor Von Soest mener en mulig forklaring kan være at de husstandene med lavest inntekt som regel er enslige, som har lettere for å oppleve ensomhet.

– Når det er sagt, så viser forskning også at de med lite penger ofte opplever ensomhet, noe som kan ha å gjøre med at de har mindre mulighet til å delta i sosiale aktiviteter som koster penger , og at de også oftere er i situasjoner som hjemmeværende, arbeidsledighet eller uføretrygd hvor man mangler kontaktnett gjennom jobb og andre sosiale møteplasser, sier han.

Tenk «i beste fall»: Slik kan du håndtere corona-angsten

Ved å glede andre, hjelper du også deg selv

Så hvilke råd har psykologiprofessorene til dem som kjenner på ensomhet?

– Det ene er å bruke alle de mulighetene til sosial kontakt som man kan ha, bruke telefon, forskjellige medier på internett, og det er særlig viktig å en til en-kontakt på nett, sier von Soest.

Han oppfordrer også til å gjøre alt som man kan for å glede andre i denne situasjonen.

– Det å tenke på andre og skrive melding til folk man bryr seg om, hjelper ikke bare hjelper de andre, men også deg selv. Vær litt proaktiv med kontakten som man kan ha. Det tror jeg er noe som kan være positivt.

Også professor Norman understreker viktigheten av å opprettholde de båndene vi har.

– Ta kontakt selv om det nå må foregå digitalt. Ring eller treff venner, kolleger, slektninger eller andre digitalt.

– Det er også lurt å bruke dem man har rundt seg til å dele ting man tenker på, råder hun.

SE VIDEO: Hør italienske Chiaras sang-hilsen til Norge:

Hold på rutinene

Norman mener også det er viktig å på rutiner, når hverdagen på mange måter er snudd på hodet.

– Hvis rutinene faller vekk og hverdagen blir ustrukturert og uvant, er det noe som kan få oss til å kjenne på engstelse og ensomhet.

– Gir en følelse av at «dette greier vi sammen»

Det er også lurt å oppsøke de fellesskapene som finnes og som har vokst frem under denne krisen. For eksempel grupper på Facebook, der folk kan be om hjelp og tilby hjelp, råder Norman.

– Det kan ha noe for seg å oppsøke slike grupper. De gir følelse av et fellesskap. Ensomhet kan handle om at man ikke er del av de fellesskap man hadde trengt og ønsket å være en del av. Ved å delta her kan man ikke bare få hjelp, men det kan også gi en tilhørighetsopplevelse.

Hun får støtte fra Von Soest, som understreker at det å hjelpe andre er vinn-vinn, det gir en gevinst både for den som hjelper og den som får hjelp.

– Det kan også bidra til å skape en samhørighetsfølelse som er bra for deg. Det gir en følelse av at «dette greier vi sammen». Det er noe som man kan aktivt gå inn for, sier han.

Kommentar: To historier som kunne ha vært fra virkeligheten

– Skaper nye muligheter til samhold

UiO-professoren sier at det som regel kommer noe godt ut av krisesituasjoner, han tror og håper det samme gjelder for coronakrisen.

– Denne situasjonen som vi er inne i har mye negativt ved seg, men til en viss grad skapes også nye muligheter til samhold.

– Nye verktøy tas i bruk, og det vil kunne gagne særlig dem som har vansker med å bevege seg rundt omkring, som funksjonshemmede og eldre, også etter krisen – fordi det vil gjøre det lettere for dem å delta.

Han understreker at digital kontakt ikke er noen fullgod erstatning for det å treffe andre mennesker.

– Jeg tror det er noe med den fysiske kontakten, det å møte folk til ansikt til ansikt, som digitale løsninger bare til en viss grad kan erstatte. Vi er psykologisk bygd slik at vi ønsker å ha direkte kontakt med andre personer, sier han til ABC Nyheter.

Les kommentaren: Vi begynner å kjenne på desperasjonen. Vi begynner å savne en klem

SE VIDEO: Slik holder aldershjemmet de eldre i aktivitet: