Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Før påske annonserte regjeringen at de vil lette på noen av tiltakene som er iverksatt for å begrense spredningen av coronaviruset. Fra mandag begynner åpning av landets barnehager, mens skolebarn på 1.-4. trinn skal tilbake på skolen uka etter. Det mye omdiskuterte «hytteforbudet», blir også opphevet fra neste uke.
En undersøkelse Norstat har gjennomført på vegne av ABC Nyheter, viser at 54 prosent frykter at det er for tidlig å lette på coronatiltakene og at det kan føre til en økning i tilfeller av covid-19.
I undersøkelsen kommer det også frem at ungdom og unge voksne er mest bekymret. Hele 76 prosent av de spurte i aldersgruppen 15-17 år frykter at det er for tidlig å slippe opp på tiltakene, og 63 prosent i alderen 18-29 år svarer det samme. I de eldste aldersgruppene fra 50-59 år og fra 60 år og oppover er det henholdsvis 42 og 47 prosent som frykter at det er for tidlig.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBakgrunn: Over halvparten av nordmenn frykter det er for tidlig å slippe opp på coronatiltak
Resultatet kan i utgangspunktet fortone seg paradoksalt, ettersom det er de eldste som oftest blir alvorlig syke av viruset.
Hvorfor tendensene er slik kan man kun spekulere på, sier Arne Holte, som er professor emeritus i helsepsykologi, Universitetet i Oslo, og tidligere assisterende direktør i Folkehelseinstituttet.
Han foreslår som mulige forklaringer, at eldre mennesker har mer erfaring med livet og med det større oversikt.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– De eldre har «vært ute en vinternatt før», sier han til ABC Nyheter.
I tillegg er eldre mennesker ofte mindre spontane enn yngre, de har større tendens til, og ofte lettere for, å følge myndighetenes råd om å holde avstand til hverandre, vaske hendene, ikke plukke seg i ansiktet og holde seg unna mulige smittekilder.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Men kanskje viktigst: Smittesituasjonene er nærmere for de yngste. De går på skolen, de opptrer ofte i flokk, i tette grupper der det er mer kroppslig berøring. De har rett og slett større tendens til smitterisikoatferd, sier han.
Les også: Slik skal skolene og barnehagene holdes smittefrie
De med mindre utdanning er også i noe større grad bekymret for konsekvensene ved å lette på tiltakene, ifølge undersøkelsen.
Men også blant dem med høyest utdanning (mastergrad eller høyere grad) svarer 50 prosent at de frykter at det er for tidlig å slippe opp på tiltakene. Dette mener Holte er spesielt interessant.
– Det henger sammen med realiteten i saken. Fordi dette viruset faktisk er farlig – kanskje ikke for alle, men for mange – vil også de med høyere utdanning være engstelige. Det er hensiktsmessig bekymring – alarmsystemet virker som det skal, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: 59 prosent av nordmenn er redde for at noen de er glad i skal dø av covid-19
Kvinner er også noe mer skeptiske til å lette på tiltakene enn menn. 58 prosent av kvinner svarer at de er redde for at det er for tidlig, mens 49 prosent av menn mener det samme.
– Sammenlikner vi med kjønnsforskjeller i angstlidelser – altså der vårt naturlige alarmsystem har tatt overhånd – er det nesten rart at forskjellene ikke er større: Angstlidelser er mer enn dobbelt så hyppig blant kvinner som blant menn, kommenterer psykologiprofessoren og legger til:
– Kvinner er rett og slett mer engstelige enn menn. Her er det fornuftig. For er man engstelig blir man også mer forsiktig.
