Nasjonal ekspertgruppe får 14,8 millioner til lungekreftforskning: – Kan bidra til å endre synet på pasientgruppen

<p>– Lungekreft er en sykdom som kan utvikle seg i lungene lenge før det blir oppdaget. Vi har ikke smertefibrer i lungene, og det gir ofte ikke symptomer før det har kommet langt, forklarer overlege Åslaug Helland som leder en ny, nasjonal ekspergruppe for lungekreftforskning.</p>
– Lungekreft er en sykdom som kan utvikle seg i lungene lenge før det blir oppdaget. Vi har ikke smertefibrer i lungene, og det gir ofte ikke symptomer før det har kommet langt, forklarer overlege Åslaug Helland som leder en ny, nasjonal ekspergruppe for lungekreftforskning. Foto: Illustrasjonsfoto: Colourbox

Ekspertgruppen ledet av overlege Åslaug Helland skal jobbe for å bedre behandlingen for lungekreftpasienter i hele landet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Over 3000 rammes av lungekreft i Norge hvert år. Det er en av de vanligste kreftformene, og den som tar flest liv. I 2018 var det 2201 som døde av lungekreft.

– Det er kjempefint med tildeling med fokus på lungekreft fordi det er en av de kreftdiagnosene som det tradisjonelt har vært lite forsket på. De siste årene har det vært stor aktivitet, og vi har sett resultater av den forskningen, sier Åslaug Helland som er overlege ved Oslo universitetssykehus (OUS) og professor ved Universitetet i Oslo til ABC Nyheter.

Mandag fikk Helland som leder for Kreftforeningens nasjonale kompetansemiljø for forskning på lungekreft, tildelt 14,8 millioner kroner i forskningsmidler fra pasientorganisasjonen.

– Lungekreftpasienter har vært en litt neglisjert gruppe, fordi det har vært mange som har røkt, og det har vært stigmatiserende. Denne type støtte og satsing kan også endre på dette, slik at folk får et litt annet syn på denne pasientgruppen og kan lære mer om sykdommen, sier Helland.

Selv om pilene peker i riktig retning når det gjelder behandling og overlevelse, er behovet stort, forklarer overlegen.

– Vi har fått bedre utredning, kirurgi og strålebehandling, som gjør at flere pasienter overlever enn tidligere. I tillegg har vi har fått både målrettet behandling og immunterapi som del av behandlingsopplegget. Men dessverre er det fortsatt mye som trengs å forbedres, derfor er denne tildelingen veldig nyttig og veldig bra.

Flere pasienter i kliniske studier

Helland forklarer at målet med den nasjonalt ekspertgruppen er at tilbudet skal bli bedre for alle lungekreftpasienter i hele Norge. Det er blant annet et ønske at flere pasienter kan inkluderes i kliniske studier.

– Man vet jo at pasienter i kliniske studier generelt sett gjør det bedre enn pasienter som ikke er med i kliniske studier. I Norge er det et mål både fra politikere og pasientorganisasjoner at vi skal få flere kliniske studier til Norge og at flere pasienter skal inn i slike studier.

Midlene fra Kreftforeningen fordeles på sykehus i de fire helseregionene etter hva slags behov de har.

– Vi har spurt hva det er mest behov for. I noen sykehus er det størst behov for studiesykepleiere, andre sykehus har fått støtte til forskningsmedarbeidere. Og så har vi noe midler til Kreftregisteret for å forsøke å forstå mer av hvorfor det er forskjeller i behandling og overlevelse i de ulike helseregionene, sier Helland.

– Forventer bedre behandling og bedre overlevelse

Overlege Åslaug Helland (t.v.) sammen med leder Cecilie Bråthen i Lungekreftforeningen og assisterende generalsekretær Ole Alexander Opdalshei i Kreftforeningen. Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter
Overlege Åslaug Helland (t.v.) sammen med leder Cecilie Bråthen i Lungekreftforeningen og assisterende generalsekretær Ole Alexander Opdalshei i Kreftforeningen. Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter

Midlene til den nye nasjonale ekspertgruppen kommer fra innsamlingsaksjonen Krafttak mot kreft, som i fjor hadde kreftformer med lav overlevelse som tema.

– Det er folks bidrag som gjør at vi kan ha denne viktige nasjonale satsingen på lungekreft. Et slikt nasjonalt miljø vil komme pasienter i hele Norge til gode, sier assisterende generalsekretær i Kreftforeningen, Ole Alexander Opdalshei, til ABC Nyheter.

– Vi forventer at forskning kan føre til endra bedre behandling for lungekreftpasienter og dermed bedre overlevelse, fortsetter han.

Også Sigbjørn Smeland, klinikkleder, Kreftklinikken, Oslo universitetssykehus (OUS), har store forventninger til den nasjonale ekspertgruppen. Han tror det positive som har skjedd på lungekreftfeltet så langt bare er begynnelsen.

– Denne nasjonale strukturen gjør at vi skal ta det ett eller to eller tre skritt videre, sier han.

– Dette bidrar til å øke interessen for lungekreftfeltet, forandre oppfatningen av og bedre behandlingen for lungekreftpasienter.

Les også: Kreftforeningen: – Ingen skal føle skyld for sin kreftsykdom

Skal se nærmere på geografiske forskjeller

Leder Cecilie Bråthen i pasientorganisasjonen Lungekreftforeningen synes det er stort at lungekreft blir satt i fokus på denne måten.

– Vi er selvfølgelig utrolig glade for at det gis midler til lungekreft. Det er en diagnose som lenge fikk lite oppmerksomhet.

– Noe av det vi er mest glad for er at man skal se nærmere på forskjellene geografisk når det kommer til behandling og oppfølging av lungekreftpasienter. Det er en av de tingene vi ser og som vi opplever at pasientene er opptatt av, nemlig at det er forskjeller.

Les også: –Norge henger åpenbart etter når det gjelder å innføre nye

– Må klare å gi god oppfølging til alle

Ekspertgruppen består av av forskere og klinikere fra NTNU, Vestre Viken Drammen Hospital, Stavanger universitetssykehus, Haukeland universitetssykehus, Universitetssykehuset Nord-Norge, Akershus universitetssykehus (Ahus) og Kreftregisteret, i tillegg til Oslo universitetssykehus.

Kreftforsker Bjørn Henning Grønberg er professor ved NTNU og overlege ved St. Olavs hospital forteller at de har flere prosjekter som får støtte.

– Vi har flere kliniske studier hvor vi tester ut nye behandling, blant annet tester vi ut immunterapi hos de som har småcellet lungekreft.

– Og så har vi forskning som går på å se på sirkulerende tumordeler, altså DNA fra kreftcellene som man kan gjenfinne i blod. Det kan være en måte å få påvist hvilken type kreft det er og hvor mye kreft en pasient eventuelt har i kroppen. Det er forskning som har stort potensiale, men som krever tilpasset teknikk for å få gjort analysene gode nok, forklarer han.

Også Grønberg viser til de enorme fremskrittene som har vært på lungekreftfeltet de siste årene.

– Samtidig ser man stadig flere pasienter lever lenger og lever bedre. Det stiller større krav til oss, både med tanke på oppfølging og riktig behandling. Vi må klare god oppfølging av alle disse pasientene med de ressursene som finnes.

– Hva tror du er det neste store på lungekreftfeltet?

– Det med å gi immunterapi tidligere enn man gjør i dag, tror jeg kan bli det neste store. Da snakker jeg om å gi immunterapi før pasienter får strålebehandling og til og med før de opereres, svarer NTNU-professoren.

– Gir ofte ikke symptomer før sykdommen har kommet langt

Kreftforeningens nasjonale ekspertgruppe for lungekreftforskning skal jobbe for å gi lungekreftpasienter i hele landet et bedre tilbud, her representert ved noen av forskerne og klinikerne som deltar i gruppen. Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter
Kreftforeningens nasjonale ekspertgruppe for lungekreftforskning skal jobbe for å gi lungekreftpasienter i hele landet et bedre tilbud, her representert ved noen av forskerne og klinikerne som deltar i gruppen. Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter

Lungekreftdiagnosen stilles ofte sent, noe som begrenser mulighetene man har for behandling og dermed overlevelse.

Men overlevelsen har bedret seg mye de siste årene, og var rekordhøy i 2018. Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det nå 19,4 prosent av mennene og 26,2 prosent av kvinnene som fortsatt lever, viser statistikk fra Kreftregisteret.

Statistikken viser også at dersom lungekreft oppdages før sykdommen har spredd seg, er det 59 prosent av mennene og 69,2 prosent av kvinnene som lever etter fem år.

– Lungekreft er en sykdom som kan utvikle seg i lungene lenge før det blir oppdaget. Vi har ikke smertefibrer i lungene, og det gir ofte ikke symptomer før det har kommet langt, forklarer Helland.

Hun viser til at det nettopp er publisert en ny studie med screening for lungekreft.

– Da er det gjort CT-bilder av folk som ikke har sykdom, men som har røkt mye. Der har det vist seg at det har mye for seg, at man redder liv ved å gjøre screening av de som har røkt mye. Det kan hende at vi i fremtiden klarer å få i gang et slikt prosjekt i Norge også. Det tror jeg vil være veldig nyttig, sier overlegen.

Personvernpolicy