Høyeste antall fødende etter fylte 45 år siden p-pillen kom

Stadig flere kvinner føder barn sent i 40-årene eller i 50-årene, viser statistikk fra Medisinsk fødselsregister som ABC Nyheter har fått innsyn i.

Leder i Den norske jordmorforeningen Kari Aarø knytter utviklingen til assistert befruktning med eggdonasjon.

– Utviklingen med at flere venter lenge gjør at flere må få hjelp – og at flere ikke lykkes med å få barn. Det er veldig mange som prøver å få barn, som ikke får barn. De er ikke med i disse tallene, sier Kari Aarø som er leder i Den norske jordmorforeningen. Foto: Jordmorforeningen

– Når det gjelder de eldste kvinnene tenker jeg at denne utviklingen handler om at det er flere som får eggdonasjon i utlandet. Særlig gjelder det fra 47 år og oppover, sier hun til ABC Nyheter og legger til:

– Det har alltid vært noen få kvinner som har født når de har vært rundt 50 år, men når dette øker er det nok fordi flere får donoregg i utlandet.

I 2018, som er det siste året med tilgjengelig statistikk, var det 154 kvinner som fødte etter fylte 45 år. Det utgjør fremdeles en liten andel, 0,3 prosent av totalt antall fødende, men er det høyeste antallet og den høyeste andelen siden p-pillen kom til Norge.

I 1967 som er det første året i statistikken til Medisinsk fødselsregister, og året da p-pillen kom, var det 160 kvinner i aldersgruppen 45+ som fødte. Det utgjorde 0,2 prosent av de fødende.

Fra 1970 utgjorde denne gruppen 0,1 prosent av de fødende, og i noen år var andelen så liten at den er oppført som 0,0 prosent i statistikken. I 2010 var den første gang oppe i 0,2 prosent igjen. Og i 2018 utgjorde andelen som fødte etter fylte 45 år, for første gang siden opprettelsen av Medisinsk fødselsregister 0,3 prosent.

Superkjendiser blir gravide og føder i høy alder: – Anbefales ikke

LES SAKEN

De siste fem årene med tilgjengelig statistikk (2014-2018) har totalt 687 kvinner født etter fylte 45 år.

• 632 av kvinnene var 45-49 år da de fødte.
• 50 kvinner var i alderen 50-54 år.
• 5 kvinner var 55 år eller mer da de fødte.
• Alle de fem fødslene der mor var 55 år eller mer, skjedde i årene 2016-2018.

Går man lengre tilbake i tid, ser utviklingen for den eldste gruppen fødende slik ut*:

• Fra 1991 til 2000 fødte 303 kvinner etter fylte 45 år. Fire av kvinnene var 50-54 år på tidspunktet for fødselen.
• Tiåret etter (2001-2010) fødte 597 kvinner som var 45 år eller eldre. Av disse var 16 kvinner 50-54 år og 1 kvinne 55 år eller mer.
• I løpet av de siste åtte årene med tilgjengelig statistikk (2011-2018) har 953 kvinner født etter fylte 45 år. Totalt 59 av disse var 50-54 år da de fødte – 5 var 55 år eller mer.

– Vet ikke så mye om hvem de er

Jordmor og førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet, Anne Britt Vika Nilsen, har i doktorgraden sin har sett på årsaker til at kvinner venter med barn, og hvilke konsekvenser det kan få å vente.

Jordmor og forsker Anne Britt Vika Nilsen mener det er viktig at kvinner og menn får informasjon om risikoen ved å utsette graviditet og fødsel, slik at de om mulig kan gjøre et informert valg. Foto: HVL

– Vi har ikke sett på de aller eldste kvinnene, så vi vet ikke så mye om hvem de er, sier Nilsen til ABC Nyheter.

– I vår forskning så vi på kvinner som hadde fått barn for første gang, som var 38 år eller mer. Vi undersøkte hva som karakteriserte dem, sammenlignet med kvinner som fikk sitt første barn da de var 25 til 32 år, forklarer hun.

Det forskningen viste var at de fødende i alderen 38+ var en sammensatt gruppe. Samtidig var det noen karakteristikker som var tydelige.

– Det var flere kvinner med høy utdanning og høy inntekt og flere enslige i eldste gruppen, men det var også en gruppe med lavtutdannede kvinner, og kvinner som rapporterte at de ikke var i arbeid i denne gruppen.

– Det var også noen livsstilsfaktorer som skilte seg ut, som mer overvekt og hyppigere alkoholbruk før graviditeten, sammenlignet med de unge som hadde fått barn.

Les også: Trygt å bli gravid etter en dødfødsel

Partner var faktor nummer én

Flere blant de eldre førstegangsfødende hadde fått medisinsk hjelp for å bli gravide og flere hadde hatt mange spontanaborter, forklarer forskeren.

– Det var også flere som rapporterte at de hadde dårlig relasjon til partneren sin i den eldste gruppen som hadde lykkes med å få barn.

Nilsen og kollegene undersøkte også årsaker til at kvinner i alderen 36 år og 40 år som ikke hadde fått barn enda, i et svensk materiale.

– Det at man ikke hadde en passende partner, altså partner som man ville ha barn med, var faktor nummer én.

– Nest viktigste årsak var at de hadde ikke hadde hatt noe ønske om å få barn, til nå. Så fulgte at de ville gjøre andre ting først, som nummer tre. Og den fjerde viktigste faktoren var at de ikke følte seg modne nok.

– Flere må få hjelp – og flere lykkes ikke

Statistikken fra Medisinsk fødselsregister viser også at antallet kvinner i alderen 40-44 år nesten har tredoblet seg fra slutten av 1980-tallet.

I 2018 utgjorde alle kvinner som fødte i 40- eller 50-årene likevel bare 3,7 prosent av det totale antallet fødende.

– Tallene er fortsatt små, så vi klarer å håndtere de eldre fødende som kommer. De får noen ganger ekstra oppfølging, men veldig mange føder normalt, sier leder i Jordmorforeningen Kari Aarø.

Hun mener det viktigste er å sørge for at de som er over 40 år får vite om den økte risikoen ved graviditet og fødsel så sent.

– Det er en liten gruppe fortsatt, men jeg mener man bør spørre seg hvorfor det er så få unge som får barn, og hva man kan gjøre for at folk skal få barn tidligere.

– Utviklingen med at flere venter lenge gjør at flere må få hjelp – og at flere ikke lykkes med å få barn. Det er veldig mange som prøver å få barn, som ikke får barn. De er ikke med i disse tallene.

Nilsen ved Høgskulen på Vestlandet understreker at det er viktig at kvinner og menn vet om økt risiko og begrensede muligheter for å lykkes med å få barn før de kommer i denne alderen, slik at de kan gjøre informerte valg om mulig.

Les også: – Mange ulike risikofaktorer ved å bli gravid og føde sent

Grensene flytter seg for når det er for sent

Aarø har inntrykk av at folk er klar over at det er vanskeligere å få barn sent i voksen alder. Hun opplever samtidig at grensene flytter seg når det gjelder hvilket tidspunkt folk synes det er for sent å få barn.

– Nå får vi oftere spørsmål som «Kan jeg prøve å få barn nå når jeg er 44 år?». Grensene har flyttet seg litt. Det er vanligere at man har i tankene at «jeg kan godt få barn nå», selv om man har passert 40. Det er også flere som får barn nummer to senere, sier hun.

Forsker Anne Britt Vika Nilsen sier at det er vanskeligere å kunne vite eksakt hvor den biologiske grensen går for den enkelte kvinne.

– Det er noe med de mulighetene som ligger der for å få hjelp. De kan være med på å skape et behov, og kanskje et forventningspress. Det kan være vanskeligere å vite når man skal sette grensen og akseptere at man kan leve barnløs, sier hun.

Nilsen legger til at det en vesentlig forskjell på om man har vært frivillig eller ufrivillig barnløs.

– Det er vidt forskjellige utgangspunkt.

Les også: Stadig flere over 45 år føder i Norge

– Skjønner at man har lyst til å prøve

Aarø understreker igjen viktigheten av god og riktig informasjon.

– En av de eldste fødende som jeg har vært i kontakt med, fortalte at da hun var hos oss sist på fødeavdelingen, hadde vi sagt «Velkommen igjen». Det hadde hun tolket som: «De synes ikke jeg er for gammel til å få et barn til».

Samtidig har Aarø forståelse for at en del prøver å få barn sent.

– Jeg kan godt forstå det hvis tiden ikke har vært der, hvis det ikke har passet med utdanning og jobb eller at man ikke har hatt en partner tidligere. Kanskje man kjenner andre som har fått barn etter at de har fylt 40 år. Da skjønner jeg at man har lyst til å prøve.

Hun mener det uansett vil være klokt å se på hvordan samfunnet kan legge til rette for at kvinner får barn tidligere i livet.

– Man kunne lagt bedre til rette for til de som ønsker å få barn mens de er i utdanning eller rett etter utdanning. Det kunne vært bedre ordninger for dem.

Les også: Mange får i seg for lite jod: – Kan gi alvorlige konsekvenser

– «Belønnes» ekstra for å få barn i høy alder

Hun får støtte fra Nilsen som mener at man i et folkehelseperspektiv bør legge til rette for at kvinner og menn får barn i en biologisk sett gunstig alder.

– Det er i 20-årene og tidlig i 30-årene at biologien er mest hensiktsmessig for det.

– Samtidig ønsker vi jo at kvinner skal få seg utdanning og kunne etablere seg på arbeidsmarkedet, så det må være mulig å planlegge å få barn samtidig med dette.

Hun viser til at det i dag er mye bedre stønadsordninger for dem som venter med å få barn til de er ferdig med utdanning og er etablert i jobb.

– De som er ferdig med studiene, men ikke har fått seg jobb, får bare en engangsutbetaling. Det er ikke noe å leve av, sier hun og fortsetter:

– Jeg synes det er et paradoks at man «belønnes» ekstra for å få barn i høy alder, mens man som yngre mor får mye mindre beløp i foreldrepenger. Dersom man ikke har hatt inntekt de siste seks månedene får man bare en engangsstønad på 84.720 kroner per barn. Skal det å være hjemme med barn ha ulik verdi avhengig av hva man har opptjent på forhånd?

Les også: – Eldre fødende er mer utsatt for hjerneslag

– Må ikke bare tenke prevensjon, men også barn

Aarø i Jordmordforeningen tror ikke det vil være lett å få folk til å prioritere å få barn tidligere, men mener man likevel bør prøve.

– Folk er opplyst om prevensjon og kvinner vil velge selv når de skal få barn. Dette er noe man har jobbet for, men man kan gjerne tilrettelegge bedre for at folk skal velge å få barn tidligere. Og man bør snakke tidlig med ungdom om at de bør tenke på om og når de skal ha barn.

– De som er i etablerte forhold i ung alder, bør planlegge når de skal få barn, sier hun.

Også forsker Anne Britt Vika Nilsen mener fremtidige barn må være et tema man tar opp i møte med ungdom.

– Man må ikke bare tenke på informasjon om prevensjon, men også reflektere rundt om man vil man ha barn i fremtiden. Det er viktig med en reproduktiv plan, og dette er det lurt å tenke på det før fertiliteten synker for mye, sier Nilsen.

Hun viser til at det på 1970-tallet var vanlig å få barna sine i 20-årene, mens det nå er vanlig å vente til 30-årene.

– Vi må tenke på hvilken betydning det har, for kvinnen, barnet, familien og samfunnet, sier Nilsen.

* Det kan være små avvik i statistikken fra Medisinsk fødselsregister, fordi dataene er hentet ut på ulike tidspunkter, og fordi fødselsregisteret kontinuerlig jobber med kvalitetsforbedring.