Sorgvettreglene:Julen kan være tøff: Ti råd til deg som sørger

For dem som har mistet noen de har kjær, kan merkedager og høytider, som bursdager og jul, være ekstra tunge.

– Det er ingen skam å kose seg, det er lov til å le! Det betyr ikke at sorgen er over, men at du klarer å ta pause fra sorgen. Dette er viktig, sier fagsjef Trine Giving Kalstad i Landsforeningen uventet barnedød. Foto: LUB

– Det kan være tøft å gå slike høytider i møte når man sørger; det kan oppleves som et forstørrelsesglass på følelser, sier Trine Giving Kalstad som er fagsjef i Landsforeningen uventet barnedød til ABC Nyheter.

– Særlig gjelder dette jula, der familie og barn står i sentrum. Men det er også noen som synes hverdagene er tøffest, fortsetter hun.

Uansett er det viktig å være forberedt på at det å være i sorg er krevende, både psykisk og fysisk, sier fagsjefen.

– Du må ta noen valg om hva som blir viktig for deg å gjøre akkurat nå, og akseptere at du ikke orker så mye eller vil så mye som vanlig. Spør deg selv om hva som kjennes viktig å ta del i nå og hva bør du velge bort, fordi det stjeler for mye krefter, sier Kalstad.

Hun har utviklet ti regler til sørgende, som en slags hjelp til selvhjelp ved sorg:

Sorgvettreglene

1. Meld fra om hvordan du har det – til dem du vil involvere. Vær ærlig med deg selv, både når du har det vondt og når du har det litt bedre

2. Tilpass hverdagen etter evne og forhold – oppretthold noen hverdagsrutiner og hold kontakt med arbeidsplassen

3. Ta hensyn til deg selv – gi deg selv omsorg og støtte

4. Vær forberedt på sterke vindkast og ukjente reaksjoner i kropp, tanker og følelser – søk kunnskap om sorg

5. Ta trygge og støttende veivalg. Lær deg nødvendige ferdigheter for å håndtere grubling, bekymring, påtrengende minner, dårlig søvn, energitap etc.

6. Ta pauser – det er ingen skam å le selv om du er i sorg

7. Søk hjelp i tide fra venner, kjente, likepersoner eller fagpersoner – de fyller ulike behov

8. Spar på kreftene – juster forventingen til deg selv og andre

9. Kom deg ut en halvtime i dagslys. Bruk kroppen

10. Ha tro på at det vil bli bedre!

– Omgi deg med mennesker som gjør deg godt

– Det å omgi deg med mennesker som gjør deg godt, midt i det vonde, er fint og viktig, sier Kalstad.

Når det gjelder høytider og markeringer, som jula, er et godt råd å være tydelig overfor folk rundt deg om hvorfor du velger å gjøre ting annerledes denne gangen, mener hun.

– Det er lurt å være tydelig på at dette er vanskelig for deg nå, og at det at du gjør ting annerledes skyldes ikke de andre, men med hvordan du har det.

En annen ting som er viktig for mange, er å gjøre noe for den personen som ikke er der lenger.

– Hvis du for eksempel på et vis inkludere barnet som ikke er der lenger, kan det være lettere å ta imot noen gode opplevelser i jula, fordi jula også da rommer den du har mistet.

– Sorg kan snu hele verdens­bildet på hodet

LES SAKEN

– Det er ingen skam å kose seg, det er lov til å le! Det betyr ikke at sorgen er over, men at du klarer å ta pause fra sorgen. Dette er viktig, men dette forutsetter for mange at du har gitt plass til den du savner.

Kalstad mener det også er viktig å være realistisk når det kommer til hva du kan forvente av deg selv.

– Sorg stjeler mye energi. Vær realistisk på hva du orker, da blir det ikke så mange skuffelser hele veien.

Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter

Forsker og forfatter Kristiane Myckland Hansson, som har skrevet boka «Å sørge» som belyser ulike aspekter ved sorg, mener selvmedfølelse er en god ting når det stormer som verst.

– Det er utrolig tøft å være i sorg. Ikke forvent at du skal ha samme kapasitet på jobb og sosialt. Vi lever i prestasjonsstamfunn der du skal prestere på alle områder. Å bearbeide sorg er knallhardt arbeid, aksepter at det i en periode tar energi og plass.

– Hvis det du makter er to timer på jobb, å lese en nattahistorie for sønnen din eller gå en tur, vær snill med deg selv og tenk at det er nok.

– Vil vise døden som den er

LES SAKEN

– Lurt å hjelpe dem som skal hjelpe deg

Hansson mistet moren sin brått som 24-åring. I boka «Å sørge» deler hun sine egne erfaringer.

– Det jeg har erfart, er at du må gjøre en innsats selv for å mobilisere nettverket ditt. Det er lett å tenke at «de må komme til meg», og bli skuffet hvis de ikke kommer. Men det er lurt å være en katalysator, selv om du har det veldig vanskelig, og hjelpe dem som skal hjelpe deg.

For eksempel hvis du skal møte en venn første gang etter at du har mistet noen, kan du gi noen ledetråder. Som: «I dag orker jeg ikke å snakke om det som har skjedd, men heller», eller: «I dag har jeg behov for å gå en tur og gråte. Kan du gå en tur med meg?»

– Hvis du sier litt om hvordan du har det den dagen, gjør du det lettere både for den andre og for deg selv.

Hun råder også til å gi nok informasjon rundt dødsfallet, slik at det ikke oppstår et informasjonsvakuum der folk begynner å spekulere og snakke seg imellom.

– Forsøk å være så åpen og ærlig som du kan. Og gi gjerne folk rundt deg en «oppskrift», si noe om hva du trenger. Da er det ikke lenger så farlig for en kollega eller nabo å komme og banke på døren.

– Det er beinhardt å sørge. Men man må ta litt ansvar selv, ved å tørre å si ifra, gi små hint om hva du trenger og tenk gjennom hva man skal dele og ikke dele i ulike settinger.

Selv har Hansson god erfaring med å være ute i naturen.

– Det er godt å være fysisk aktiv og komme seg ut. Bare det å se en klar stjernehimmel, være ute i marka, i naturen, minner det på at verden og livet er noe mer enn den som er død. Det kan åpne opp litt, gi en pause fra sorgen.

– Det å trene og få det endorfinrushet som det gir, kan være en motvekt til de kjipe følelsene. Og man kan begynne forsiktig, bare ved å komme seg over dørterskelen og gå i fem minutter hvis noe mer føles umulig, så kan man heller øke etter hvert. Mange har glede av å bruke kroppen på en eller annen måte når man rammes av sykdom eller sorg.

Les også: Ventesorg: – Døden blir til slutt en lettelse