Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Det er i dag tre godkjente medisiner for behandling av fedme. Men det er kun et fåtall som kan få dem på blå resept ved å søke om det som kalles individuell refusjon. Resten må betale for behandlingen selv, noe som kan bli kostbart.
– Dette er ikke medisiner i millionklassen, men det er dyrt nok når man må betale ut av egen lomme. Medisinene burde være tilgjengelig for alle som kan ha nytte av dem, sier nestleder Rune Sandø i Landsforeningen for overvektige til ABC Nyheter.
Sandø forteller at han har snakket med flere som er veldig fornøyde med å få begynne på medisiner, men at de opplever det som en stor utgift.
– Jo bedre medikamenter som finnes, jo dyrere er de. Det skaper en ulikhet som folk jeg møter og snakker med har lagt merke til. Har du god råd har du råd til de medisinene som har bedre virkning.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSlik bør det ikke være, mener fedmeeksperter ABC Nyheter har snakket med.
– Fedmemedisinene burde være på blå resept for dem som trenger det, akkurat som pasienter med diabetes får medisinene de trenger på blå resept. Medisinene har et stort potensial til å hjelpe folk ned i vekt og vedlikeholde vekten, sier Jøran Hjelmesæth, som er professor ved Universitet i Oslo og leder av Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold, til ABC Nyheter.
– Dagens refusjon er meningsløs, sier Serena Tonstad, overlege ved Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin ved Oslo universitetssykehus (OUS), til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHun mener at de som kan søke om individuell refusjon i dag, personer med BMI på 50 eller mer, eller BMI på 40 eller mer med en tilleggssykdom, ikke er de som vil ha mest nytte av slankemedisinene.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: – Fedme er en kronisk sykdom som det er vanskelig å behandle
Fedme og sykelig overvekt
Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer fedme som BMI på 30 eller mer.
I Norge har cirka 1 av 4 menn og 1 av 5 kvinner i alderen 40-45 år fedme, ifølge Folkehelseinstituttet.
For voksne er definisjonen på sykelig overvekt at de har en BMI på 40 eller mer, eller BMI fra 35 og oppover med minst en fedmerelatert komplikasjon eller sykdom.
Fedme rammer mange nordmenn, og er svært vanskelig å behandle. De fleste med fedme klarer ved hjelp av livsstilsendringer, som kostholdsomlegging og økt fysisk aktivitet, å gå ned i vekt. Men de færreste lykkes med å holde vekten nede.
Fedmekirurgi er et omfattende inngrep, som ofte gir god effekt, men som ikke er uten risiko og som kan gi alvorlige bivirkninger. Voksne med sykelig overvekt kan få dekket dette inngrepet av staten.
Behandling med medisiner er et tredje alternativ, som de to fedmeekspertene mener staten i større grad bør ta regningen for.
– Det er et paradoks at de med BMI på 40 eller mer uten følgesykdom eller 35-40 med følgesykdom kan få en fedmeoperasjon dekket av staten, men de kan ikke få en fedmereduserende medisin på statens regning, sier Hjelmesæth.
Artikkelen fortsetter under annonsen– For dem som har sykelig overvekt, kan slike medisiner gi en effekt mellom det man får av vanlig livsstilbehandling og det man får av fedmekirurgi. Det er disse pasientene som trenger det mest, og de bør få behandlingen på blå resept, fortsetter han.
Les også: Forskning: Slik har de opererte det etter fedmekirurgi
Artikkelen fortsetter under annonsenMer om fedmelegemidlene
I dag finnes det tre legemidler som er godkjent for behandling av fedme i Norge.
Når det gjelder alle tre medikamenter er det mulig å søke om det som kalles individuell refusjon, for å få dem på blå resept, men det gjelder kun for pasienter som har BMI på 50 eller mer, eller de som har BMI over 40, og en tilleggssykdom som øker risikoen for alvorlig fedmerelatert sykdom.
Det ene, Xenical, virker ved at det begrenser mengden fett fra maten som tas opp i tarmen.
– Xenical har vi hatt i 20 år. Den har ikke særlig stor effekt på vekten, men kan redusere forekomst av type 2 diabetes, sier Serena Tonstad.
– Det er relativt rimelig, men lite effektivt, forklarer Jøran Hjelmesæth.
Prisen per måned er rundt 600 kroner.
I 2009 ble legemiddelet Alli med samme virkestoff som Xenical, orlistat, tilgjengelig reseptfritt i Norge. Alli ble tatt av markedet tre år senere.
Les mer om bivirkninger av Xenical her
To nye legemidler som har kommet de siste par årene, virker i hjernen og reduserer appetitt.
Mysimba er tabletter med virkestoffene er et kombipreparat, med virkestoffene naltreksonhydroklorid og bupropionhydroklorid som allerede brukes ved behandling av blant annet depresjon.
Dette midlet gir ganske ofte bivirkninger som kvalme og diare. Andre vanlige bivirkninger er svimmelhet, nedtrykthet og trøtthet.
I tillegg kan det forverre depresjon og skal blant annet ikke brukes av mennesker med høyt blodtrykk, bipolar lidelse eller spiseforstyrrelser.
Les mer om bivirkninger av Mysimba her.
Saxenda inneholder virkestoffet liraglutid som også brukes i diabetesmedisin. Det gis som en daglig injeksjon med pennesprøyte.
Behandlingen er basert på et naturlig prinsipp: Når vi begynner å spise så skilles det ut hormoner (inkretiner) fra tarmen. Effekten av Saxenda ligner hormonene som frigjøres fra tarmen, forklarer Tonstad.
– Saxenda virker omtrent som et metthetshormon som produseres i tarmen. Det virker i hjernen og demper sult og øker metthet. Virkestoffet er et glukagon-lignende peptid GLP-1. Virkestoffet liraglutid brukes også i diabetesbehandling, men dosen er høyere i Saxenda som er beregnet på pasienter med fedme. Dette legemiddelet er fryktelig dyrt, sier Hjelmesæth.
Prisen per måned er i overkant av 2700 kroner.
Tonstad forklarer at de vanligste bivirkningene går på mage og tarm, fordi det er der de har virkning. Særlig de første to til seks ukene er det vanlig å oppleve kvalme og løsere avføring, mens noen kaster opp og får vondt i magen.
– Derfor bruker vi å øke dosen gradvis for å minske problemene. Oftest går de bort men ikke hos alle, så noen kan ikke ta disse medisinene, sier hun.
Les mer om bivirkninger av Saxenda her.
(Det finnes et annet tilsvarende legemiddel, Ozempic, med virkestoffet semaglutid som i dag kun er godkjent for diabetes, men som kanskje også blir godkjent for fedme på sikt. Det har en mye lavere pris, på rundt 1000 kroner i måneden, forklarer Tonstad.)
Av de tre medisinene som er tilgjengelige i Norge, er Xenical det eneste som har vært på markedet i mange år. Det virker i tarmen ved å begrense hvor mye fett som tas opp fra maten. Med en pris på rundt rundt 600 kroner i måneden er det det rimeligste alternativet. Men det er også lite effektivt, ifølge Tonstad og Hjelmesæth.
To relativt nye medisiner, Mysimba og Saxenda, virker begge i hjernen ved å redusere appetitten. De gir økende grad av metthet og mindre sult.
– Fordi fedme kontrolleres av appetitt- og forbrenningssentre i hjernen, vil medisiner som virker sentralt – i hjernen – ha større effekt, forklarer Tonstad.
Artikkelen fortsetter under annonsenMysimba er en tablett som koster drøyt 1000 kroner per måned, mens Saxenda gis i form av en pennesprøyte og koster drøyt 2700 kroner per måned.
Tall fra Reseptregisteret viser at det i fjor var flest som brukte det rimeligste alternativet Xenical (5183 brukere), mens 3070 brukte Mysimba i 2018. Saxenda er først markedsført i Norge i 2019, dermed kan ikke Reseptregisteret gå ut med brukstall før neste år, opplyser registeret til ABC Nyheter.
Virkestoffet i Saxenda, liraglutid, brukes også i diabetesbehandling, men dosen er høyere i Saxenda som er beregnet på pasienter med fedme, forklarer fedmeekspertene.
Også virkestoffet semaglutid, som brukes i diabetesmedisinen Ozempic, kan bli aktuelt i behandling av fedme.
– Ozempic er godkjent som diabetesmedisin, men den påvirker også appetitt ved at den gir redusert sult og økt metthetsfølelse, sier Hjelmesæth.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet finnes også medisin med virkestoffet semaglutid i høyere dose som kan brukes mot fedme, men den er ikke på markedet enda, forklarer han.
– Vi har store forventninger til at semaglutid i høyere dose kan hjelpe mot fedme når den kommer på markedet som fedmebehandling. Studier tyder på at den vil være nesten dobbelt så effektiv som Saxenda, så det er veldig spennende. – Den skiller seg også ut ved at den bare gis en gang i uken, mens Saxenda må tas hver dag, sier professoren.
Både Hjelmesæth og Tonstad er klare på at disse legemidlene ikke er vidundermedisiner.
– Det å behandle fedme med legemidler er et hjelpemiddel. Vi ville aldri gi medisinene til pasientene uten at de samtidig får hjelp til endring i kosthold og fysisk aktivitet, sier Tonstad.
– Jeg har aldri tenkt at alle og hvem som helst skal få dem, men noen vil lykkes bedre med å gå ned i vekt og holde vekten nede med kombinasjonen av medisin og livsstil. Og noen tolererer disse medisinene godt, fortsetter overlegen.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Er denne effekten godt dokumentert?
– Det er spesielt god dokumentasjon på at de hjelper for å gå ned i vekt. Men når de har denne effekten, hjelper de deg gjerne å holde vekten nede også, svarer Tonstad.
Hun får støtte fra Hjelmesæth.
– Egentlig er medisinene enda viktigere for å hjelpe folk å holde vekten, enn å gå ned i vekt. De fleste klarer å gå ned i vekt, men det er veldig vanskelig å holde vekten nede. Legemidlene er viktige i så måte fordi de bidrar med å dempe sult.
Artikkelen fortsetter under annonsenSaxenda virker bare så lenge man fortsetter behandlingen. Gode studier viser da at effekten av Saxenda varer i minst tre år, ifølge Hjelmesæth.
Les også: Å være overvektig før 40 øker risikoen for kreft
Han sier det er viktig for pasientene at refusjonsordningen for fedmelegemidlene endres, og mener de med fedme diskrimineres slik situasjonen er i dag.
Artikkelen fortsetter under annonsen– De kan få dekket de mange tusen kronene en fedmeoperasjon koster – og få dekket behandling av eventuelle komplikasjoner knyttet til en slik operasjon. Men staten dekker ikke kostnaden for medikamenter til dem som ikke skal opereres, sier Hjelmesæth og fortsetter:
– Det er paradoksalt og det er diskriminerende. Det er stigmatiserende å ha fedme, det oppfattes ikke som verdig nok. Det er en kronisk sykdom, men de med fedme diskrimineres i forhold til de som har diabetes. Hvorfor skal de med diabetes få dekket behandlingen, men ikke de med alvorlig fedme? Det er veldig vanskelig å forstå.
Tonstad forteller at pasientene etterspør denne behandlingen.
– Vi har grupper av pasienter som lurer på hvorfor de må få diabetes før de kan få slik behandling refundert. Det er en stor kostnad for dem å skulle betale 2700 kroner i måneden for Saxenda. Har du diabetes får du denne medisinklassen dekket, og det er vi veldig glad for, men har du fedme uten diabetes får du ikke det, sier hun til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Sandø i Landsforeningen for overvektige mener heller ikke det hører noe sted hjemme at staten skal dekke diabetesbehandling, men ikke tilsvarende behandling for folk med sykelig overvekt.
– Det er en forskjellsbehandling. Dessuten henger overvekt, fedme og diabetes sammen, så klarer man å finne noe som kan begrense vekten, kan man også få bukt med diabetes type 2.
– For mange som har fedme og overvekt og har slitt med det i mange år, går det så langt at de får den diabetesdiagnosen. Og når legen sier at «Nå har du fått diabetes 2 og må starte med medisiner» så kan det være starten på å gjøre noe med vektproblemet. Men hjelpen burde komme før det har gått så langt, sier han til ABC Nyheter.
Legemiddelverket opplyser til ABC Nyheter at produsentene av Mysimba og Saxenda ikke har søkt om forhåndsgodkjenning i blåreseptordningen. Dermed er det kun individuell refusjon som gjelder hvis pasientene skal få dekket behandlingen.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Fedmespesialist: – Nei, folk med fedme kan ikke bare ta seg sammen
Det er Helsedirektoratet som har ansvar for fortolkning av Blåreseptforskriften, og dermed setter de detaljerte kravene til hvem som kan få innvilget individuell stønad.
– Vi er klar over at vilkårene for å få individuell stønad til legemidler ved fedme er strenge, og vi jobber derfor nå med å se på behovet for å justere disse. I den forbindelse tar vi gjerne imot innspill fra fagmiljøene, svarer avdelingsdirektør Steinar Mathisen i Helsedirektoratet på kritikken mot dagens refusjonordning.
Artikkelen fortsetter under annonsenFordi ingen av fedmemedisinene er vurdert for forhåndsgodkjenning på blå resept, er de heller ikke metodevurdert av Legemiddelverket.
– Helsedirektoratet vurderer derfor å be Legemiddelverket om å gjøre en slik metodevurdering for å se om bruken av legemidlene oppfyller prioriteringskriteriene generelt, og i så fall for hvilke pasientgrupper, sier Mathisen til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Fedme knyttes til seks ganger høyere risiko for diabetes type 2
Interessekonflikter:
Tonstad oppgir at hun holder foredrag for produsentene av alle klasser av medisiner for fedme, samt de nyeste kolesterol- og diabetesmedisinene.
Hjelmesæth forklarer at han har en interessekonflikt fordi Senter for sykelig overvekt, som han leder, er et av flere sentre i Norge som er med i den internasjonal SELECT-studien som er sponset av legemiddelselskapet Novo Nordisk. Studien ser på den mulige forebyggende effekten av semaglutid på hjerte- og karsykdom hos pasienter med overvekt eller fedme som har hatt hjerneslag eller hjerteinfarkt. Hjelmesæth er nasjonal leder for SELECT-studien i Norge i samarbeid med Novo Nordisk. Senter for sykelig overvekt får penger fra selskapet for å gjennomføre sin del av studien, men Hjelmesæth oppgir at han ikke får honorar og dermed ikke har noen personlig økonomisk interessekonflikt.
