Ny undersøkelse:

51 prosent sier ja til aktiv dødshjelp

Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix/Shutterstock.
Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix/Shutterstock.

I en undersøkelse Norstat har gjennomført for ABC Nyheter sier halvparten av de spurte at de er tilhengere av aktiv dødshjelp ved alvorlig, uhelbredelig sykdom. Men oppslutningen synker dess eldre de spurte er.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

51 prosent av både menn og kvinner i en undersøkelse Norstat har gjennomført for ABC Nyheter mener Norge «bør åpne for aktiv dødshjelp, gitt at det kun gjelder ved alvorlig sykdom som ikke kan kureres».

1019 personer er spurt i den landsomfattende undersøkelsen.

Oppslutningen om aktiv dødshjelp synker med alderen til de spurte, fra 62 prosent for dem mellom 18-29 år til 42 prosent blant de over 60 år. Se også grafikk.

Les også: Flere sier ja til aktiv dødshjelp

Mener du at vi bør åpne for aktiv dødshjelp i Norge, gitt at det kun gjelder ved alvorlig sykdom som ikke kan kureres?

– Tiden er overmoden

Frp har vedtatt i sitt prinsipprogram at de er for aktiv dødshjelp regulert av et strengt lovverk.

Helsepolitisk talskvinne i Frp Åshild Bruun-Gundersen er ikke overrasket over at flertallet i befolkningen er enig i at aktiv dødshjelp bør tillates i noen situasjoner.

Denne undersøkelsen viser at tiden er overmoden for å diskutere mulige rammer rundt temaet på en seriøs måte. Jeg håper virkelig de andre politiske partiene vil ta dette innover seg.

Bruun-Gundersen understreker at spørsmålet om hvorvidt aktiv dødshjelp skal tillates aldri har vært enkelt for partiet - men at det er desto større grunn til å snakke om det.

– Retten til et verdig liv innebærer for oss at man også sikres retten til en verdig død, at mennesker i siste fase av livet skal ha mulighet til å fremskynde døden når det bare er smerte igjen.

– Noen er bekymret for at døende skal utsettes for et press om å velge dette?

– Det er derfor vi mener det skal være strengt regulert. Det skal ikke være mulig å presse noen til dette, sier Bruun-Gundersen.

Vårt utgangspunkt er at mennesker i siste fase av livet selv må kunne velge om de ønsker å gjennomgå det smertehelvetet det er for mange, eller om de vil avslutte livet i en fase hvor de fremdeles er mentalt tilstede og kan lage en verdig ramme rundt døden, sier stortingspolitikeren.

– Terminal fase av en alvorlig sykdom er for mange en uverdig og unødvendig fase å gå gjennom, det er ren smerte, og det har jeg forståelse for at noen ønsker å slippe, sier hun.

Les også: Frykter folk skal velge aktiv dødshjelp for ikke å være til byrde

Mener du at vi bør åpne for aktiv dødshjelp i Norge, gitt at det kun gjelder ved alvorlig sykdom som ikke kan kureres?

– Vil lage døden til politikk

Under Høyres landsmøte i mars var helseminister Bent Høie krystallklar på hva som er Høyres holdning til aktiv dødshjelp:

– Aktiv dødshjelp er at staten skal etablere system som regulerer hvem som har rett til å ta det valget, og ikke minst pålegge noen å hjelpe til med det valget. Vi lager da døden til politikk. Det er i grunnleggende strid med Høyres politikk.

Under en avstemning om ordlyden i partiets prinsipprogram ønsket flertallet å beholde setningen om nei til aktiv dødshjelp.

Samtidig understreket Høie under landsmøtet at «norske pasienter er ved sin fulle rett om de ønsker å avslutte livet ved ikke å få livsforlengende behandling. Da skal helsetjenesten bidra og sørge for at pasienten ikke har smerte.»

I en undersøkelse Ipsos MMI gjennomførte for Dagbladet tidligere i år svarte et mindretall på 23 prosent nei, 25 prosent svarte: «ja, det må være opp til den enkelte». Videre oppga 52 prosent at de er positiv til aktiv dødshjelp i spesielle tilfeller, som ved uhelbredelig sykdom, altså et tilsvarende resultat som i ABC Nyheters undersøkelse.

Les også: – Si ja til livet og nei til aktiv dødshjelp

Aktiv dødshjelp er i dag tillatt i blant annet Nederland, Belgia og Canada.

Les også:

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden