– Hvis Botox hadde eksistert på 1700-tallet, hadde man brukt det da

<p>– Det er en myte at det bare er bloggere og glamourmodeller som får utført plastikkirurgi og kosmetiske behandlinger; hos oss er kundene vanlige, voksne mennesker som kommer for å fikse noe de har tenkt på lenge, sier plastikkirurg Børge Davik (t.h.) ved Aleris sykehus på Frogner i Oslo.</p>
– Det er en myte at det bare er bloggere og glamourmodeller som får utført plastikkirurgi og kosmetiske behandlinger; hos oss er kundene vanlige, voksne mennesker som kommer for å fikse noe de har tenkt på lenge, sier plastikkirurg Børge Davik (t.h.) ved Aleris sykehus på Frogner i Oslo. Foto: Anita Tunold / Aleris

Stadig flere velger å fikse på utseende med kosmetisk kirurgi eller behandling. – Det handler om tilgjengelighet, ny teknologi, at vi har bedre råd og at det er mer akseptert, mener psykolog og selvbildeekspert.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det finnes ikke nasjonal statistikk på hvor mange som endrer på utseendet med kosmetiske behandlinger eller kirurgi i Norge. Statistikk fra USA regnes som en indikator på utviklingen i markedet. Der så man en økning både i plastisk kirurgi og behandlinger som Botox og fillere i fjor.

Den største aktøren i det norske markedet Aleris, som tilbyr plastikkirurgi og kosmetiske behandlinger ved 14 sykehus i Norge, kan også fortelle om vekst.

I 2017 utførte kjedens sykehus plastikkirurgi og kosmetiske behandlinger på rundt 20.000 pasienter, en økning fra rundt 16.000 pasienter i 2015.

I fjor fortsatte økningen i antall pasienter og de hadde en omsetningsvekst på 15 prosent for kosmetiske behandlinger og kirurgi, sammenlignet med 2017. Aleris forventer nesten like stor vekst i år.

Både kosmetiske behandlinger og kosmetisk kirurgi er i vekst, men sistnevnte øker mest, ifølge kommunikasjonsdirektør i Aleris Anita Tunold.

At antallet klinikker som tilbyr kosmetiske behandlinger og kirurgi minst tredoblet seg i løpet av en seksårsperiode, som Finansavisen skrev i fjor, sier også sitt om etterspørselen her til lands.

– Det nye er at vi har fått produkter som virker

De mest populære behandlingene og inngrepene:

Statistikk fra USA regnes som en indikator på utviklingen i markedet. Tall som ble publisert av American Society of Plastic Surgeons i mars viser at det ble gjennomført totalt 15,9 millioner kosmetiske behandlinger i fjor, pluss 1,8 millioner kosmetiske inngrep.

Av kosmetiske behandlinger er Botox det mest populære, med 7,44 millioner behandlinger, en økning på 3 prosent fra året før. Fillers ble brukt 2,68 millioner ganger, en økning på 2 prosent, ifølge statistikken.

Brystforstørrelse var det mest populære kosmetiske inngrepet i USA i fjor, med 313.735 inngrep, som er en økning på 4 prosent fra året før. Fettsuging hadde den største veksten på 5 prosent og ble utført 258.558 ganger i fjor. Deretter følger neseoperasjoner, øyelokkoperasjoner og bukplastikk.

Hos Aleris ser de den største veksten i etterspørsel innen figurformende inngrep som brystoperasjoner, bukplastik, fettsuging og fjerning av overflødig hud.

– Vi ser også en økning i etterspørsel etter øyelokk– og neseoperasjoner, samt ansiktsløft, sier plastikkirurg Børge Davik ved Aleris.

Ønsket om å forbedre utseendet og skjule tegn på aldring, er ikke noe nytt. Særlig kvinner har alltid prøvd å gjøre noe, forklarer psykolog og selvbildeekspert Ingela Lundin Kvalem.

– Opp gjennom tidene har kvinner prøvd mange metoder som ikke fungerer, men de har prøvd og håpet på det beste. Det som er nytt nå, er at vi har fått produkter som faktisk virker, som Botox og fillere, og da begynner kvinner å bruke dette i stedet, sier professoren ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo, til ABC Nyheter.

– Hvis Botox hadde eksistert på 1700-tallet, hadde man brukt det da, fortsetter hun.

Tunold i Aleris forklarer at hovedvekten av pasientene som får kosmetisk behandling eller kirurgi hos dem, er mellom 30 og 50 år. Men kjeden har pasienter helt opp til over 70 år.

– Vi ser imidlertid svært få pasienter under 30 år. Vi behandler ikke noen under 18 år. De fleste som kommer til oss er voksne kvinner, men vi ser en sterk økning i antall menn, sier hun til ABC Nyheter.

Den viktigste trenden de ser i Aleris, er at folk ønsker et naturlig resultat, forklarer plastikkirurg Børge Davik ved kjedens sykehus på Frogner i Oslo.

Folk ønsker et naturlig resultat, forklarer plastikkirurg Børge Davik. Foto: Aleris
Folk ønsker et naturlig resultat, forklarer plastikkirurg Børge Davik. Foto: Aleris

– De ønsker å bli den beste utgaven av seg selv, og etterspør små, men virkningsfulle endringer, sier han til ABC Nyheter og fortsetter:

– Det er en myte at det bare er bloggere og glamourmodeller som får utført plastikkirurgi og kosmetiske behandlinger; hos oss er kundene vanlige, voksne mennesker som kommer for å fikse noe de har tenkt på lenge.

Vi lurer, hva er skjønnhet for en som jobber med å fikse på andres utseende?

– Kvinner og menn som er fornøyd med seg selv og som får være den beste versjonen av seg selv, blir attraktive og vakre. Skjønnhet har også med symmetri og harmoni å gjøre, svarer Davik.

Les også: Selfie-filtere driver flere til å ta fillere, Botox og kirurgi

Mer tilgjengelig, mindre tabu

– Opp gjennom tidene har kvinner prøvd mange metoder som ikke fungerer, men de har prøvd og håpet på det beste. Det som er nytt nå, er at vi har fått produkter som faktisk virker, sier professor Ingela Lundin Kvalem. Foto: Foto: UiO
– Opp gjennom tidene har kvinner prøvd mange metoder som ikke fungerer, men de har prøvd og håpet på det beste. Det som er nytt nå, er at vi har fått produkter som faktisk virker, sier professor Ingela Lundin Kvalem. Foto: Foto: UiO

Professor Kvalem ved UiO mener utviklingen man ser nå delvis har med medisinsk utvikling å gjøre, delvis at det har blitt mer akseptert å fikse på utseendet sitt på denne måten.

– Det er lettere å få behandling som har en effekt, samtidig har det blitt mindre tabu mot kosmetisk behandling og inngrep.

– Det handler om tilgjengelighet, ny teknologi, at vi har bedre råd og at det er mer akseptert. Det er lettere å velge prosedyrer for å beholde ditt unge utseende. Det er mange tilbud som du tidligere ikke hadde tilgang på og som du kanskje tør å gjøre, i motsetning til kirurgi som er mer skremmende for mange.

Da hun og kolleger i 2004, før Botox og fillere hadde tatt av, gjennomførte en studie for å undersøke hva som var årsakene til at kvinner gjennomførte kosmetisk kirurgi, var det vanligste svaret at de kjente noen andre som hadde gjort det.

Komplekser, usikkerhet og selvbilde

I en spørreundersøkelse om holdninger til plastikkirurgi som ble gjennomført for Aleris av Ipsos i mars i fjor, ble de drøyt 1000 deltagerne blant annet bedt om å svare på hvorfor de tror folk utfører kosmetisk kirurgi og hva som ligger bak ønsket om å se penere ut.

Da svarte nesten halvparten (46 prosent) at de trodde det handlet om komplekser, usikkerhet, selvbilde og ønske om å føle seg bedre.

23 prosent trodde den viktigste motivasjonen var forfengelighet eller ønske om å se bedre/penere ut, mens 19 prosent trodde det handlet om skjønnhetsidealet eller press/påvirkning fra samfunn og omgivelser.)

– Kvinnene tenkte: «Det så bra ut. Hvis hun kan, kan også jeg». Når du kjenner noen som har gjort det, blir barrieren mindre for å gjøre det selv.

Men hvorfor vil man i det hele tatt skjule aldringstegn?: – Blir tegn på at din verdi synker

– Tror ikke det går an å være for eller imot kosmetisk behandling

– Jeg tror ikke det går an å være for eller imot kosmetisk behandling, men alt til sin tid og alt har sin begrensing, sier hudlege Bjørn Bondevik. Foto: drbondevik.no
– Jeg tror ikke det går an å være for eller imot kosmetisk behandling, men alt til sin tid og alt har sin begrensing, sier hudlege Bjørn Bondevik. Foto: drbondevik.no

Bjørn Bondevik driver både en hudlegeklinikk for pasienter med hudsykdommer og Dr. Bondeviks Privatklinikk som tilbyr kosmetiske behandlinger, som fillere, Botox og ulike former for laserbehandling.

– Hva er skjønnhet for deg?

– Hva skjønnhet er? Nå spør du komplisert, sier Bondevik og ler.

– Skjønnhet er i hvert fall ikke å være overbehandlet kosmetisk. Å se naturlig ut er vel et slags standardsvar ... Har man litt kosmetisk behandling bak seg, er pen og har personlighet er det fint, synes jeg. Kommer man med forstørrede bryster og for mye filler i leppene er det ikke skjønnhet i det hele tatt.

– Hva synes du om utviklingen med at kosmetiske behandlinger har blitt stadig mer utbredt?

– At det har blitt utbredt er i seg selv helt greit, spør du meg. Men hvis man skal være litt negativ, så er det at det har blitt så mange tilbydere, der noen er mindre seriøse enn andre.

– Men at det har tatt av … Jeg tror ikke det går an å være for eller imot kosmetisk behandling, men alt til sin tid og alt har sin begrensing, tenker jeg. Men nå er jeg gammel i gamet, så spør du noen andre som er yngre i yrket, får du kanskje et helt annet svar.

– Er det noen som kommer til deg for å få kosmetisk behandling, som du sier nei til?

– Ja. For eksempel om en 20-åring kommer og vil ha Botox, sier vi nei. Å behandle ville vært uetisk og har ikke noe med seriøs praksis å gjøre, spør du meg.

Den kosmetiske behandlingen Bondevik driver med, har ikke permanent virkning.

– Hvis man ikke vedlikeholder forsvinner effekten, sier han og fortsetter:

– Botox, som lammer muskulaturen, er korttidsvirkende. Effekten varer gjerne tre måneder og i noen tilfeller lenger. Derfor er det viktig å informere godt om at dette er behandling man må ta minst to ganger i året, hvis man skal ha lang tids glede. Da er det noen som trekker seg, mens andre tenker at det er greit.

Han forklarer at fillere varer i 6-8 måneder, mens såkalte volumizers kan vare i flere år.

– På dette området har det vært en enorm utvikling, og det finnes i dag mange forskjellige typer. Noen virker raskt, mens andre bygger opp bindevevet sakte og effekten varer i flere år, sier han.

Ikke alle går for Botox og fillers: – Hvis noen synes at jeg ikke er elskelig fordi jeg har rynker, så drit og dra

– På lang sikt kan det gi bivirkninger vi ikke er klar over i dag

Mer om Botox og andre botulinumtoksin-produkter

Når man snakker om Botox som kosmetisk behandling, er det legemiddelet botulinumtoksin man egentlig snakker om, forklarer medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket.

– Botox er handelsnavnet på det legemiddelet som kom først og er dermed det som har blitt forbundet med rykebehandling. Det finnes flere botulinumtoksin-produkter som er spesielt godkjent for kosmetisk behandling, mens Botox faktisk ikke er det, sier han.

Botulinumtoksin er en gift som dannes av bakterien Clostridium botulinum. Botulinumtoksin binder seg til kolinerge nerver og hindrer frisettingen av acetylkolin. Dette resulterer i lammelse av muskulaturen og det parasympatiske nervesystemet.

Når man ser på utviklingen i salget de senere årene, så er det produkter godkjent for kosmetisk behandling som har økt mest i bruk, forklarer han.

Botulinumtoksin-produktene Azzalure og Vistabel brukes kun til kosmetisk bruk. Azzalure er et av de merkene som brukes mest i Norge.
– Hvor stor andel av de andre som brukes kosmetisk kan vi ikke si sikkert, men vi kan med stor sikkerhet si at minst 30 prosent av alle botulinuminjeksjoner er kosmetisk behandling, sier Madsen.

Legemiddelet botulinumtoksin bruker også for å behandle ulike medisinske tilstander.

Bruker man noe som har virkning, kan det også ha bivirkninger.

I Norge er Botox, eller botulinumtoksin som er korrekt betegnelse (se faktaboks), det eneste legemiddelet som er godkjent for kosmetisk bruk.

I kosmetisk behandling har legemiddelet svært lav risiko og det er ikke observert mange alvorlige bivirkninger, forklarer medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket.

– Hvis man treffer feil og setter for store doser, kan man for eksempel lamme et øyelokk, med det resultat at det henger ned i et par måneder. Det er en ubehagelig bivirkning, men ikke direkte farlig, sier han til ABC Nyheter.

Ellers kan man for eksempel få en blødning under huden på grunn av nålestikket, som kan trekke nedover rundt øyet.

– Det ser ikke pent ut, men er ikke farlig.

– Generelt sett er det lite bivirkninger ved kosmetisk bruk, sier Madsen.

Det som er omdiskutert og som ingen kan gi et sikkert svar på i dag, er hvorvidt det kan gi uheldige effekter på sikt dersom man begynner med botoxbehandling i ung alder og fortsetter i flere tiår.

– Hvis du begynner som veldig ung, kan du få en slags permanent lammelse av ansiktsmuskler slik at de svekkes over tid. Det kan tenkes å lamme muskler som du bruker til ansiktsmimikk.

Fordi det er brukt som kosmetisk behandling i cirka 20 år, vet man ikke konsekvensene av veldig langvarig bruk.

Generelt er det lite alvorlige bivirkninger ved kosmetisk bruk av Botox og andre botulinumtoksin-produkter, men man bør holde seg langt unna useriøse klinikker, advarer Steinar Madsen i Legemiddelverket. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Generelt er det lite alvorlige bivirkninger ved kosmetisk bruk av Botox og andre botulinumtoksin-produkter, men man bør holde seg langt unna useriøse klinikker, advarer Steinar Madsen i Legemiddelverket. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

– Hvis noen begynner allerede i begynnelsen av 20-årene, eller til og med i slutten av tenårene, og fortsetter med det, er det snakk om bruk i 30, 40, 50 år. Det kan gi bivirkninger man ikke er klar over i dag, sier fagdirektøren.

Madsen råder dem som vurderer å bruke dette som kosmetisk behandling til alltid å sjekke kvalifikasjonene til den som skal gi behandlingen og hvilken lege som er ansvarlig for behandlingen.

– Hvis du velger å bruke botulinumtoksin så bør det skje hos en som har nødvendig erfaring og utdanning for å gi slik behandling. Botulinumtoksin er reseptbelagt og må skrives ut av lege, og det skal alltid være en ansvarlig lege som går god for kvalifikasjonene til den som utfører behandlingen.

– Internasjonalt, blant annet i USA, har det vært noen tilfeller med bruk av forfalsket botulinumtoksin som har vært altfor sterk. Da har det vært alvorlige bivirkninger. Man skal holde seg langt unna useriøse klinikker, advarer Madsen.

Hva er fillere?

En filler er en romoppfyllende gel som sprøytes inn i huden for eksempel for å behandle rynker, gi fyldigere lepper eller forme kinnbein og hake.

Hovedbestanddelen i en filler er vanligvis hyaluronsyre et sukkerkompleks som blant annet produseres i hud og brusk hos dyr og mennesker.

I huden fyller det tomrommet mellom et nettverk av små kollagen- og elastintråder. Hyaluronsyre spiller en viktig rolle i hudens vannbindende evne og gjør den strammere og fastere.

Siden det er likt i alle dyr, forekommer allergiske reaksjoner svært sjeldent.

Eksempler på ulike fillere er Restylane, Bio-Alcamid, Hydrafil, Hylaform, Juvederm, Radiessse og Silskin. Restylane er den originale hyaluronsyrefilleren. Ulike fyllstoffer kan ha ulike formål.

Kilde: NHI.no

Restylane og andre såkalte fillere regnes som medisinsk utstyr, som er underlagt et eget regelverk. De skal dermed være CE-merket for å vise at de oppfyller kravene fra myndighetene.

Faren for bivirkninger er til stede, men liten, ifølge en oversiktsstudie fra 2013. Feilbehandling kan også gi uønskede resultater.

Les også: – Nei, kokosolje og sitronjuice får ikke fargen tilbake i grått hår

– Kjøper man disse kremene er det på en måte å lure seg selv

Ikke alle vil legge seg under kniven, sprøyta eller laserstrålen for å forhindre at utseendet tæres av tidens tann.

Mange velger heller å betale i dyre dommer for små krukker med kremer som produsenten hevder skal motvirke aldringstegn på et eller annet, eller mange forskjellige, vis.

Mange av de vanlige «rynkekremene» som du får kjøpt i dagligvarebutikken, på apoteket eller parfymeriet, skryter gjerne av virkning som er dokumentert i studier. Men dette skal man ta med en stor klype salt.

– Disse «studiene» går for eksempel på at 15 damer har brukt én krem på den ene siden av ansiktet og en annen krem på den andre siden, og så sier de at de opplever en forskjell. Det er ikke forskning, men fjåseri, sier hudlege Bondevik.

Det finnes etter hvert noen kremer som virkelig er aldringsforebyggende. Men de mest effektive er vanligvis reseptbelagt, forteller hudlegen.

Så hvorfor punger vi ut for kremer med tvilsom effekt?

– Også de som ikke går til det skritt å ta Botox eller lignende, kan kjenne på et behov for å gjøre noe. Dette skjønner kosmetikkindustrien som tar uhorvelig mye penger for små krukker merket med «anti-ageing» eller «reduserer hudens aldringstegn» eller lignende budskap. Så lenge vi fortsetter å betale i dyre dommer for dem, kommer de til å fortsette å produsere dem, sier UiO-professor Kvalem.

– Kjøper man disse er det en måte å lure seg selv. De fleste vet at det bare er noen få reseptbelagte kremer som viser noen faktisk effekt, men folk er ikke så nøye på det, sier hun til ABC Nyheter.

Les også:

Skjønnhetsbransjen er i eksplosiv vekst: – I Norge er det helt bananas

– Utseende betyr langt mindre enn du tror

Personvernpolicy