Spør psykologen: Jeg sørger over et tapt bryst og sliter i ekteskapet. Hva skal jeg gjøre?

Kvinne opplever at utfordringene i ekteskapet kom på verst tenkelige tidspunkt. Illustrasjonsfoto:
Kvinne opplever at utfordringene i ekteskapet kom på verst tenkelige tidspunkt. Illustrasjonsfoto: Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kvinne som nylig har gjennomgått kreftoperasjon fikk beskjed av ektemannen om at han revurderer ekteskapet. Hun spør psykolog Danielle Legland om råd.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hei,

Jeg har vært gift i 20 år. Livet vårt har vært fylt av latter og glede, trygghet og tillit, inntil for ett år siden. Ut av det blå fikk jeg brystkreft. Jeg må opereres raskt. Jeg sørger over tapet av en kroppsdel, og jeg trenger nærhet og oppmerksomhet fra min mann. Han kommer sent hjem og følger ikke med. Han sier at han er sliten. Jeg ønsker at vi skal være kjærester, men han sier at vi ikke kan være kjærester før vi er venner. Jeg forstår ikke hvor dette kommer fra, men han sier det handler om at jeg forlanger at han kan gi mer enn han er i stand til. Han trenger å fokusere på jobb. Plutselig en dag, ute av det blå, forteller han at han ikke har de samme følelsene for meg lenger og at han revurderer ekteskapet. I samme periode som jeg gjennomgikk operasjon, hadde jeg fem eksamener. Det er også jeg som betaler lån og regninger. Jeg skjønner ingen ting, sørger over tapt bryst og er i sjokk om beskjeden fra mannen min.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det viktigste for meg er at ekteskapet overlever og at vi kan bli kjærester igjen. Det kommer til å ta ett år før jeg får rekonstruksjon. Det begynner å toppe seg litt for meg. Jeg føler at jeg står alene i sorgen over tapt bryst og at jeg samtidig står alene om å ville redde ekteskapet.

Finnes det noen verktøy for meg?

Kvinne (40-49)

Send ditt spørsmål til psykologen nå. Helt anonymt

ABC Nyheters psykolog Danielle Legland svarer:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hei,

Takk for ditt spørsmål. Slik jeg forstår det du skriver er det grovt sett to ulike utfordringer som påvirker deg og livet ditt i stor grad, og som sammen gjør at totalbelastningen blir stor.

Å få en kreftdiagnose vil for de fleste oppleves svært dramatisk og emosjonelt utfordrende, og behandling settes ofte i gang nokså umiddelbart. Det er ikke alltid hodet henger med i svingene når det skjer store endringer i kroppen praktisk talt over natten. Jeg forstår godt at tap av et bryst fører til en sorg og at dette har vært vanskelig for deg. Du har fått beskjed om at du kan få et nytt bryst om ett år, og forhåpentligvis kan det å ha fått en dato hjelpe deg. Kreftforeningen er etter min mening et godt sted å oppsøke informasjon, i tillegg til gode mentale verktøy. Et konkret tips fra deres nettside er å tenke tilbake på kriser i livet du har mestret, og jobbe med å minne deg selv på hvilke egenskaper du hadde (og har) som fikk deg gjennom.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les alle svarene i spalten her

Noe annet som er viktig er emosjonell støtte. Noen ganger kan det være godt å snakke med andre som forstår hva du går igjennom med et tapt bryst. Brystkreftforeningen har en likepersonstjeneste hvor du kan komme i kontakt med mennesker som har vært i samme situasjon som deg. Dersom dette er noe du ønsker kan du benytte deg av denne linken.

Når det gjelder ekteskapet ditt og mannen din høres det ut som du har fått deg et skikkelig sjokk. Ikke nok med det, det kom på et svært dårlig tidspunkt. Ut i fra det du skriver virker det ikke som om dere er gode til å koble dere på hverandres følelser og behov. Kanskje kan dette være hans reaksjon på din kreftdiagnose, eller kanskje handler det om helt andre ting. Jeg får en følelse av at det er mye usagt, og at det er noe jeg ikke helt får tak i. Samme følelse kan det jo hende du har. Slik jeg ser det forsøker du å redde ekteskapet uten å ane hva som egentlig er galt eller hvor skoen trykker, og det blir litt som å lete etter en binders i mørket. Kan du få visshet i nøyaktig hvilke krav det er han opplever at han ikke kan innfri? Når blir det for mye?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hva skal til for at han vil kjempe sammen med deg? Og er i såfall dette noe du er villig til å leve med?

Du skriver at det topper seg, og det er det ingenting å si noe på. Når totalbelastningen blir stor kan det være viktig å se på hva som kan elimineres av stress. Jeg forstår eksempelvis ikke hvorfor du sitter med all økonomisk byrde når han bare jobber?

Det er vanskelig å gi deg konkrete verktøy i denne situasjonen, jeg tror først at dere virkelig må kommunisere og finne ut hva som rører seg mellom dere. En parterapeut kunne vært til stor hjelp her, og anbefales på det varmeste.

Avslutningsvis vil jeg bemerke at du har stått i mye, noe som vitner om en stor styrke inne i deg! Jeg har tro på at du vil få det godt igjen, og håper at dette løser seg på den måten som er best for deg.

ABC Nyheter mottar ingen kontaktinformasjon om du sender inn spørsmål. Vi har heller ingen anledning til å kontakte deg om ditt spørsmål blir besvart i spalten.Dette er for å ta hensyn til ditt personvern.