Lungekreftpasienter får ikke den livsforlengende medisinen Tagrisso

Lungekreft er den nest hyppigste kreftformen både hos menn og kvinner i Norge.

Forrige uke sa Beslutningsforum nei til å finansiere den livsforlengende medisinen Tagrisso til behandling av ikke-småcellet lungekreft med EGFR T790M-mutasjon.

– Dette er veldig trist for de pasientene som kan ha nytte av behandlingen, sier Åslaug Helland som er overlege på Lungeprogrammet ved Oslo universitetssykehus (OUS) og professor ved Universitetet i Oslo, til ABC Nyheter.

Les også: Lungekreftlege: – Den viktigste årsaken til lungekreft er uflaks

– Noen pasienter lever i mange år med god effekt

Cirka ti prosent av pasienter med lungekreft har en EGFR-mutasjon i kreftcellene, og disse kan behandles effektivt med målrettet behandling.

– Det finnes flere gode legemidler i førstelinjen for disse pasientene, men dessverre utvikler alle pasientene resistens, sier Helland.

Overlegen forklarer at Tagrisso er et medikament som er utviklet for den vanligste resistensmekanismen.

– Den er veldig effektiv, og i gjennomsnitt opplever pasienter cirka 11 måneder progresjonsfri overlevelse, sier hun og fortsetter:

– Det betyr at noen pasienter lever i mange år med god effekt av behandlingen. Mange er i full jobb, da behandlingen har svært lite bivirkninger. Alternativet er cellegift, men betydelig mer toksistitet. Ved et avslag i Beslutningsforum går pasientene glipp av en behandlingslinje. Pasientene får jo typisk cellegift etter at alle andre muligheter er benyttet, sier hun.

ABC Nyheter har tidligere skrevet om Kari Grønås som har god nytte av denne behandlingen.

46 millioner kroner årlig

I Norge er det cirka 50 pasienter som er aktuelle for behandlingen.

«Merkostnaden per vunnet kvalitetsjusterte leveår ligger sannsynligvis høyere enn det som kan anses som kostnadseffektiv behandling», ifølge metoderapporten til Statens legemiddelverk.

– Vi må øke kunnskapen om lungekreft og få ned skyldfølelsen

LES SAKEN

Legemiddelverket antar at budsjettvirkningen for sykehusene ved å ta dette legemiddelet i bruk vil være om lag 46 millioner kroner årlig med makspris, skriver Dagens Medisin.

– Ingen grunn til at norske pasienter ikke får tilgang

Både i Sverige og Danmark har det offentlige finansiert denne behandlingen i lengre tid. I Finland ble den nylig godkjent.

– Er det noen god grunn til at vi i Norge ikke skal ta denne behandlingen i bruk på lik linje med de andre nordiske landene?

– Jeg kan ikke se noen grunn til at ikke norske pasienter kan få tilgang til denne behandlingen. Det at studier viser en progresjonsfri overlevelse på 11 måneder, betyr at noen har kortere effekt, mens noen har langvarig effekt. I Sverige og Danmark har behandlingen vært godkjent lenge, svarer Helland.

Tor Frostelid, som er leder for markedstilgang i AstraZeneca, sier at selskapet er svært skuffet over at norske myndigheter nok en gang har sagt nei til å ta i bruk Tagrisso.

– Om denne beslutningen blir stående vil kjemoterapi med dårligere effekt og flere bivirkninger fortsatt være standardbehandling for denne pasientgruppen i Norge, sier han til Dagens Medisin.

Les også: Kreftforeningen: – Ingen skal føle skyld for sin kreftsykdom