100 år siden spanskesyken:Viktige lærdommer til neste globale influensa-katastrofe

Influensaavdelingen ved Walter Reed-sykehuset i Washington DC under influensaepidemien i 1918. Everett Historical / Shutterstock / NTB scanpix
Influensaavdelingen ved Walter Reed-sykehuset i Washington DC under influensaepidemien i 1918. Everett Historical / Shutterstock / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

1918, spanskesyken bryter ut for alvor: en tredjedel av alle mennesker smittes, titalls millioner dør og endetids-panikken hjemsøker kontinenter som fremdeles forsøker å komme til hektene etter verdenskrigen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hundre år etter utbruddet av influensa-pandemien spanskesyken mener forfatterne av en nye studie at selv om man har lært av den dødeligste pandemien i historien er verden fortsatt dårlig forberedt på neste globale «pest.»

Særlig advarer forskerne om at endret befolkningssammensetning, antibiotikaresistente bakterier og klimaendringer kan forverre fremtidige utbrudd.

– Vi står nå overfor nye utfordringer, som en aldrende befolkning, og underliggende sykdommer som overvekt og diabetes, sier doktor Carolien van de Sandt ved Melbourne-universitetet til AFP mandag.

Forskerne bak den nye studien antar at den neste influensapandemien, trolig en variant av fugleinfluensa som kan smitte mennesker og raskt vil spre seg ved flytransport, kan ta livet av opp til 150 millioner mennesker.

Van de Sandt og hennes team undersøkte store mengder data fra spanskesyken, som herjet verden rundt i 1918.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

De undersøkte også tre andre pandemier. Asiasyken i 1957, Hong Kong-syken i 1968 og svineinfluensaen i 2009.

Kom trolig med amerikanske soldater

De fant at selv om spanskesyken rammet en av tre mennesker overlevde mange pasienter alvorlig infeksjon, og andre fikk kun lettere symptomer.

De fleste europeiske land brukte krigssensur til å undertrykke nyheten om viruset som spredde seg, men Spania forble nøytralt under første verdenskrig. En rekke rapporter om sykdommen i spanske medier gjorde at mange antok at sykdommen stammet derfra, og navnet ble hengende ved pandemien.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det amerikanske 39ende regiment med masker mot influensasmitte, desmber 1918. Soldatene var på vei til Frankrike under første verdenskrig. Everett Historical / Shutterstock / NTB scanpix
Det amerikanske 39ende regiment med masker mot influensasmitte, desmber 1918. Soldatene var på vei til Frankrike under første verdenskrig. Everett Historical / Shutterstock / NTB scanpix

Det er å vanlig å anta at influensaen i 1918 hadde sitt opphav blant amerikanske tjenestemenn, og særlig rammet soldater og unge mennesker. Forskere sier utfallet kan bli annerledes neste gang.

I 1918, i en verden som slet med de økonomiske følgene av den globale krigen, ble viruset mer dødbringende på grunn av feilernæring.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forskerne bak den nye studien, som er offentliggjort i tidsskriftet Frontiers in Cellular and Infection Microbiology, mener det neste utbruddet vil spres i «industriland», i en befolkning som sliter med rekordhøye tilfeller av overvekt og diabetes.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Historisk kirkegård på Svalbard, bygget i 1918 etter at flere gruvearbeidere døde av spanskesyken. Shutterstock / NTB scanpix
Historisk kirkegård på Svalbard, bygget i 1918 etter at flere gruvearbeidere døde av spanskesyken. Shutterstock / NTB scanpix

Eldre klarte seg best

– De vi vet fra 2009-pandemien er at mennesker med visse sykdommer, som overvekt og diabetes, har betydelig større sannsynlighet for å havne på sykehus og dø av influensa, sier Kirsty Short fra Queensland-universitetet til AFP.

Bakgrunn: Spanskesyken

«Spanskesyken, influensaepidemi som i perioden 1917–20 rammet store deler av verden, og derfor betegnes som en pandemi. (…) Den alvorligste influensapandemi vi kjenner som har rammet menneskeheten. Unge mennesker ble rammet hardere enn eldre, sannsynligvis fordi eldre ofte hadde en viss immunitet på grunn av tidligere eksponering for andre influensavirus.

På verdensbasis døde over 20 millioner mennesker, og globalt sett hadde sykdommen en dødelighet på 3,5 prosent. Mellom 14.000 og 15.000 personer antas å ha dødd som følge av epidemien i Norge, mens det samlede antallet i Europa var ca. 2,6 millioner.» SNL.no.

Forskerne advarer om at verden står overfor en «dobbel byrde» alvorlig sykdom på grunn av utbredt feilernæring i fattige land, forverret av klimaendringer, og «overernæring» i rikere land.

Global oppvarming kan også virke inn.

Van de Sandt sier mange influensa-varianter begynner hos fugler. En stadig varmere planet kan dermed føre til endrede mønstre for hvor utbruddene starter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Klimaendringer kan endre migrasjonsmønstrene for fugler, slik at potensielt pandemiske virus føres til nye beliggenheter og et potensielt større spekter fuglearter, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Sykepleier med munnbind mot smitte ved et feltsykehus under pandemien i 1918. Bildet er tatt i USA i september 1918. Everett Historical / Shutterstock / NTB scanpix
Sykepleier med munnbind mot smitte ved et feltsykehus under pandemien i 1918. Bildet er tatt i USA i september 1918. Everett Historical / Shutterstock / NTB scanpix

En av tingene granskingen av 1918-utbruddet belyste var at eldre mennesker klarte seg betydelig bedre mot dette viruset enn yngre voksne.

Forskerne tror dette delvis kan skyldes at eldre innbyggere hadde opparbeidet en viss immunitet ved tidligere smitte.

Les også: Febersyk og i dårlig form? Alt om influensa

Antibiotika mindre virksomt

De fleste som omkom i 1918, omkring 50 millioner mennesker eller 2,5 prosent av de smittede, døde av sekundære bakterie-infeksjoner. Antibiotika var viktig for å lette dette problemet ved senere pandemier.

Men i dag er mange bakterier immune mot antibiotika.

– Antibiotikaresistens øker faren for at folk igjen vil lide og dø som følge av sekundære bakterieinfeksjoner ved neste store utbrudd, sier Katherine Kedzierska fra Doherty-instituttet i Melbourne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forfatterne er særlig bekymret for fugleinfluensa-varianten H7N9, et virus som koster nærmere 40 prosent av smittede livet, selv om det for øyeblikket ikke kan smitte fra menneske til menneske.

– For øyeblikket kan ingen av disse virusene spre seg direkte mellom mennesker, men vi vet at viruset kun behøver mindre mutasjoner for at dette skal skje. Det vil kunne skape en ny influensapandemi, sier van de Sandt.

Les også: Derfor er influensaviruset alltid et skritt foran

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Influensa-pasienter ved Camp Funston i Kansas i USA. Arkivfoto fra 1918: NTB Scanpix/AP.
Influensa-pasienter ved Camp Funston i Kansas i USA. Arkivfoto fra 1918: NTB Scanpix/AP.

«Må forberede befolkningen»

I dag er det mer enn syv milliarder mennesker i verden, megabyer og global flytrafikk. Verden er knapt gjenkjennelig fra et århundre siden. Forskergruppen mener likevel spanskesyken har mange nyttige lærdommer for dagens myndigheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Mikroskopfotografi viser influensavarianten H5N1. Selv om relativt få mennesker har dødd av fugleinfluensa er eksperter fortsatt bekymret for en mutasjon i viruset som kan føre til et globalt utbrudd. NTB Scanpix/AP.
Mikroskopfotografi viser influensavarianten H5N1. Selv om relativt få mennesker har dødd av fugleinfluensa er eksperter fortsatt bekymret for en mutasjon i viruset som kan føre til et globalt utbrudd. NTB Scanpix/AP.

I sin natur er pandemiske virus uforutsigbare. Om myndighetene visste sikkert hvilken influensa som vil spre seg kunne de investert i en lett tilgjengelig vaksine.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Inntil en universell vaksine utvikles må «myndighetene informere folk om hva de kan vente og hvordan de bør opptre i tilfelle en pandemi», sier van de Sandt.

I studien heter det at regjeringer bør bruke blant annet internett til å spre kunnskap og instrukser i tilfelle et nytt pandemisk utbrudd.

– En viktig lærdom fra influensapandemien i 1918 er at godt forberedte offentlige tiltak kan redde mange liv, sier van de Sandt.

Oversatt og tilrettelagt for ABC Nyheter av Ole Peder Giæver.

Les også: Folkehelsa vil gi flere influensamedisinen Tamiflu

Arbeider i det ukrainske beredskapsdepartementet har oppsyn med destruksjon av tamfugl konfiskert i Jemeljanovka-landsbyen på Krimhalvøya. Arkivfoto fra 2005: NTB Scanpix/AP.
Arbeider i det ukrainske beredskapsdepartementet har oppsyn med destruksjon av tamfugl konfiskert i Jemeljanovka-landsbyen på Krimhalvøya. Arkivfoto fra 2005: NTB Scanpix/AP.