Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
På en diger gul plakat i stua til komiker Else Kåss Furuseth står det viktige budskapet «Du er ikke alene». Det er Verdensdagen for selvmordsforebygging og hun har invitert på minifestival i sitt eget hjem.
– Hvor mange her kjenner noen som har tatt livet sitt eller forsøkt å ta livet sitt? spør hun. Min hånd og hendene til alle rundt meg skyter i været.
Og selv om dette var folk som hadde oppsøkt det som vel kan kalles en selvmordsforebyggingsfestival, altså ikke nødvendigvis en helt representativ gruppe av befolkningen, er selvmord noe som på en eller annen måte angår svært mange av oss.
Hvert år tar 500-600 mennesker sitt eget liv, og omkring ti ganger så mange forsøker å gjøre det.
Enda mange flere opplever å ha selvmordstanker. Frivillige i Kirkens SOS gjennomførte i fjor 21.782 samtaler som handlet om selvmordstanker.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI Norge er det langt flere mennesker som dør i selvmord, enn det er som dør i ulykker på veien og til sjøs sammenlagt. Likevel er selvmord et underkommunisert problem.
I mediene har man fornuftig nok vært varsomme med omtale av selvmord. Det er gode grunner til det, men det er også veldig gode grunner til at man heller ikke skal tie om selvmord i mediene.
God medieomtale kan bidra til å bryte eller redusere tabuer og myter om selvmord.
Det er svært viktig og alle skritt i riktig retning, er velkomne. Derfor er jeg glad for at jeg i går kunne delta på en selvmordsforebyggingsfestival.
Da min mor ikke orket å leve lenger, på midten av 1980-tallet, var man ikke helt der. Selvmord var tabu. Tabu med utropstegn etter. Først våren 2000 ble LEVE - landsforeningen for etterlatte ved selvmord etablert.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMen i 2018 arrangerer Else Kåss Furuseth altså en selvmordsforebyggingsfestival. For en fin idé! Det er utrolig raust å invitere en masse fremmede mennesker inn i sitt eget hjem for å kaste lys over et tema som altfor lenge skulle holdes skjult.
Artikkelen fortsetter under annonsenOg jeg håper og tror at det er effektfullt. For alle oss som har opplevd at noen som sto oss nær, har tatt sitt eget liv er det viktig at det er rom for å snakke om det. Jeg tidde lenge.
Det skal ikke behøve å være en vond hemmelighet man bærer på. Det skal ikke være skamfullt. Det skal ikke være et tema man styrer unna, fordi det er for vanskelig å snakke om.
Det bør ikke være vanskeligere å fortelle at en man er glad i er borte på grunn av selvmord, enn å si at en man er glad i er borte på grunn av en ulykke eller sykdom.
Og vel så viktig, det må være mulig for de som kjenner at livet nærmer seg uutholdelig, å fortelle noen de står nær hvor vanskelig de har det.
Og det må være mulig å spørre noen du ser sliter, om de har selvmordstanker.
Verken selvmordstanker eller selvmord skal forties. Det enkle, men kraftfulle budskapet må frem: Du er ikke alene!
I løpet av timen i Kåss Furuseths fullpakkede leilighet ble vi servert kaffe, vafler, musikk som følte med oss, gode ord og samtale. Vi var absolutt ikke alene.
Artikkelen fortsetter under annonsenSom hun sier selv: – Det er ikke slik at vafler ordner opp i alt, men det kan hjelpe litt
Les også: – Vi må snu hver stein for å forebygge selvmord
Om du har det vanskelig eller kjenner noen som har det vanskelig, be om hjelp! Ring en venn, snakk med familien din, gå til fastlegen eller ring Mental Helses hjelpetelefon på 116 123.
