Studie: – Økte CO2-nivåer gir lavere næringsinnhold i planter

<p>Den honduranske bonden Santos Rodriguez (70) i sin tørkerammede maisåker i Buenaventura, 15. august 2018. Foto: AFP / NTB scanpix</p>
Den honduranske bonden Santos Rodriguez (70) i sin tørkerammede maisåker i Buenaventura, 15. august 2018. Foto: AFP / NTB scanpix

Avlinger dyrket i CO2-rik atmosfære får lavere næringsinnhold og inneholder mindre protein, sink og jern. Flere hundre millioner kan rammes av underernæring frem mot 2050, heter det i en ny studie.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Økt karbondioksid i atmosfæren kan gjøre avlinger mindre næringsrike, og ramme helsen til flere hundre millioner mennesker, ifølge en ny Harvard-studie. De fattigste delene av verden vil trolig bli hardest rammet.

Tidligere studier har vist at mange viktige basisvarer blir mindre næringsrike når de vokser i CO2-forholdene som ventes innen 2050. Avlingene får 3-17 prosent redusert innhold av protein, jern og sink.

Slike endringer kan innebære at ytterligere 175 millioner mennesker kan utvikle sinkmangel, mens 122 millioner som i dag ikke har proteinmangel kan få det, konkluderer to Harvard-forskere i en studie publisert mandag.

I tillegg vil 1,4 milliarder kvinner i fruktbar alder og barn under fem år leve i områder med størst risiko for jernmangel.

Alvorlige helseproblemer

Sinkmangel knyttes til problemer med å lege sår, infeksjoner og diaré. Proteinmangel knyttes til lavere vekst, mens jernmangel knyttes til komplikasjoner ved graviditet og fødsel.

Forskning tyder på at en rekke avlinger som dyrkes i atmosfære med høyere nivåer karbondioksid får mindre næring. USA er blant landene som i mindre grad vil bli berørt. Arkivfoto: Hveteåker nær Beulah i North Dakota, USA. Scanpix/AP.
Forskning tyder på at en rekke avlinger som dyrkes i atmosfære med høyere nivåer karbondioksid får mindre næring. USA er blant landene som i mindre grad vil bli berørt. Arkivfoto: Hveteåker nær Beulah i North Dakota, USA. Scanpix/AP.

– Dette er nok et eksempel på hvordan høyere CO2-nivå kan påvirke verdensbefolkningens helse, som kanskje er mindre kjent, sier Dr Matthew Smith, medforfatter av studien fra Harvards TH Chan-skole for offentlig helse.

I en artikkel i tidsskriftet Nature Climate Change beskriver Smith og Samuel Myers hvordan de hentet data fra en rekke kilder, blant annet FNs organisasjon for ernæring og landbruk, for å undersøke mattilgangen i forskjellige land. Til sammen tok forskerne for seg 225 forskjellige matvarer, inkludert hvete, ris, mais og visse grønnsaker, frukter og rotfrukter.

Forskerne medberegnet regionale variasjoner i avlingers næringsinnhold, og hvordan kosthold varierer med alder og kjønn innen hvert enkelt land. De brukte data fra studier verden rundt.

Siden så de på hvordan næringsinntaket vil endres forutsatt at CO2-nivået fortsetter å øke i dagens tempo.

Vesten og resten

Resultatene dekker 151 land, og tyder på at land i Nord-Afrika, Sør- og Sørøst-Asia og Midtøsten vil bli hardest rammet, sammen med enkelte land i Afrika sør for Sahara. I India anslås det at 50 millioner mennesker vil ha sinkunderskudd innen 2050, og 38 millioner vil lide av proteinmangel. Siden kvaliteten på kosthold knyttes til inntekt konkluderer forskerne at de fattigste i disse landene vil bli sterkest berørt.

Til sammenligning vil befolkningen i land som USA, Frankrike, Australia og deler av Sør-Amerika rammes i betydelig mindre grad.

Soyabønner ved en gård i Louisiana, USA. Scanpix/Reuters.
Soyabønner ved en gård i Louisiana, USA. Scanpix/Reuters.

Forskerne skriver også at siden 662 millioner mennesker allerede lider av proteinunderskudd, og 1,5 milliarder har sinkunderskudd, vil også deres tilstand forverres i takt med at CO2-nivået øker.

Studien har imidlertid sine begrensninger, blant annet forutsetter den at kosthold vil forbli det samme de nærmeste årene, og tar ikke høyde for at økt CO2-nivå kan gi økt plantevekst. Forfatterne bemerker at selv om enkeltpersoner kan spise mer av plantene for å oppnå samme næringsinnhold kan de ende med andre problemer som fedme. I tillegg heter det at endringer i temperatur og vanntilgang uansett kan medføre generelt redusert grøde.

Les også: MDG: – Cruiseturisme påfører naturen unødig skade

– Helsepolitikk må ta høyde for klimaendringer

Smith medgir at mye kan endres frem til 2050, og mener en mulighet for sårbare land er å starte dyrking av planter som enten har høyere næringsinnhold, eller hvis næringsinnhold i mindre grad påvirkes av økte CO2-nivåer. En annen mulighet er å se på hvordan plantene kan gjøres mer robuste, eller å øke inntaket av animalske produkter.

Dr Kai Zhu ved Universitetet i California, Santa Cruz var ikke selv involvert i studien. Han mener den gir en klar beskjed om at klimaendringene har betydelig effekt på menneskers helse.

– Om vi ikke gjør noe vil ytterligere millioner eller milliarder av menneske