– Dagens offentlige øyehelsetilbud er altfor dårlig

<p>– OPPSIKTSVEKKENDE DÅRLIG: – Spesielt oppsiktsvekkende er det at det ikke er mer systematikk i arbeidet for å avdekke synstap hos barn og ungdom, sier Sp-politiker Kjersti Toppe (t.h.). Nå vil hun ha helseminister Bent Høie (H) på banen med forslag om hvordan det offentlige øyehelsetilbudet i Norge kan styrkes.</p>
– OPPSIKTSVEKKENDE DÅRLIG: – Spesielt oppsiktsvekkende er det at det ikke er mer systematikk i arbeidet for å avdekke synstap hos barn og ungdom, sier Sp-politiker Kjersti Toppe (t.h.). Nå vil hun ha helseminister Bent Høie (H) på banen med forslag om hvordan det offentlige øyehelsetilbudet i Norge kan styrkes. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Helsepolitikere på Stortinget mener noe må gjøres for å sikre at synsproblemer og øyesykdommer avdekkes tidlig og følges opp raskt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bente Monica Aakre, instituttleder og førsteamanuensis ved Universitet i Sørøst-Norge, mener det er feil at øyehelse og syn er overlatt til den enkelte, og etterlyser et «realt, offentlig øyehelsetilbud».

– Manglende eller feil briller eller uoppdagede øyesykdommer er et stort problem, uttalte hun til ABC Nyheter forrige uke.

Aakre ber norske politikere se til Skottland. Der får alle tilbud om gratis synsundersøkelser, mens barn, studenter og personer med lav inntekt får støtte til å kjøpe briller, uavhengig av hva slags synsfeil de har.

– Vi er kjent med at flere land har bedre ordninger for øyehelse enn Norge. Vi ser at det er et behov for og gode muligheter til å få på plass bedre ordning enn vi har i dag, sier Elise Bjørnebekk-Waagen, som sitter i Helse- og omsorgskomiteen for Arbeiderpartiet på Stortinget, til ABC Nyheter.

Ap-politikeren mener man på bakgrunn av innspill fra fagfeltet nå må vurdere både hvem som skal løse de ulike oppgavene og hvem som skal ta regningen.

– Oppsiktsvekkende

Også første nestleder i komiteen, Kjersti Toppe fra Sp, er tydelig på at dagens offentlige tilbud er altfor dårlig.

– Spesielt er det oppsiktsvekkende at det ikke er mer systematikk i arbeidet for å avdekke synstap hos barn og ungdom. Det er helt tilfeldig om det oppdages at eleven har synsvansker, virker det som, sier hun til ABC Nyheter.

Helsepolitisk talsperson i SV, Sheida Sangtarash, mener det er feil at økonomi skal være avgjørende for om man har god øyehelse.

– Vi må få på plass systematisk oppfølging av syn og øyehelse og det skal ikke være størrelsen på lommeboka som avgjør om folk har god øyehelse. Skal alle med synsvansker se bedre, må vi ha politikere som er villige til å se virkelighetene, sier hun til ABC Nyheter.

Bente Monica Aakre, instituttleder og førsteamanuensis ved Universitet i Sørøst-Norge. Foto: USN.
Bente Monica Aakre, instituttleder og førsteamanuensis ved Universitet i Sørøst-Norge. Foto: USN.

Sangtarash, som også sitter i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, forteller at hun har jobbet med barn og unge i mange år og har sett barn som har ulike utfordringer fordi deres synsvansker ikke har blitt oppdaget, eller oppdaget raskt nok.

– Det er helt uakseptabelt, men ikke overraskende i et system der alle må ta ansvaret for egen øyehelse selv. Vi må ha ordninger som sikrer at folk får undersøkt synet jevnlig, sier SV-politikeren.

Les også: – Å stumpe røyken kan redde synet ditt

Vil ha forslag fra Høie

Toppe i Sp mener det må mer systematisk arbeid til på helsestasjonene for å avdekke synsvansker hos skoleelever, og at dette må forankres i skolehelsetjenesten.

Helsepolitisk talsperson i SV Sheida Sangtarash. Foto: SV.no.
Helsepolitisk talsperson i SV Sheida Sangtarash. Foto: SV.no.

– Jeg mener det må være lett å henvise videre, ved enhver mistanke om synsproblemer, særlig de som går ut over skolearbeidet. Her må øyeleger, optikere og helsestasjonene gå sammen og lage nye retningslinjer for arbeidet, sier Toppe og legger til at det også er behov for å se på støtteordningene.

Toppe sier hun vil ta opp denne saken med helseminister Bent Høie (H) og regjeringen.

– Jeg vil be dem ta initiativ til et forbedret offentlig øyehelsetilbud, og komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan dette skal løses via det offentlige tilbudet og skolehelsetjenesten.

Les også: – Øynene går harde tider i møte hvis trenden fortsetter

– Bekymret for eldre

Sp-politikeren er også bekymret for eldres øyehelse, fordi synet både er viktig for å forhindre fall, men også for å opprettholde ferdigheter til å gjøre enkle ting i hverdagen.

– Eldre er også en veldig utsatt og neglisjert gruppe når det gjelder sansetap og øyehelse. Vi vet at det er lite legedekning på sykehjem. Fastlegene følger dem ikke opp lenger. Det er nok lett at synsproblemer eller svekkelser ikke blir oppdaget. Der er sikkert store mørketall der, sier Toppe.

Illustrasjonsfoto: Scanpix/Shutterstock.
Illustrasjonsfoto: Scanpix/Shutterstock.

Hun legger til at det er en litt annen problemstilling enn når det kommer til barn og ungdom, hvor det også er viktig å sikre at synsproblemer ikke bidrar til lese- og skrivevansker.

– Barn og unge og de eldre er to grupper i hver sin ende der det viktig å få økt oppmerksomhet på å avdekke og behandle synsvansker, synsproblemer og øyesykdommer. Når det først blir avdekket får de god oppfølging, men det går gjerne for lang tid før problemene avdekkes og man må bli flinkere til å forebygge. Hvis ikke kan det gi alvorlige konsekvenser for dem det gjelder.

Les også: Sannheten om blått lys: Fører det virkelig til søvnløshet og økt risiko for kreft?

– Folk kan få bedre oppfølging tidligere

Norges Optikerforbund uttalte til ABC Nyheter forrige uke at det begynner å haste med å tenke nytt når det gjelder øyehelse i Norge.

– I stedet for å bruke spesialisthelsetjenesten, som er under press og koster mye, kan optikere som del av primærhelsetjenesten, løse en del synsproblemer i samarbeid med for eksempel fastlege, helsesøster eller PP-tjenesten, uttalte generalsekretær i Norges Optikerforbund Hans Torvald Haugo.

Han mener at når det gjelder syn vil det være fornuftig å koble den lokale optikeren til den kommunale helsetjenesten.

Illustrasjonsfoto: Scanpix/Shutterstock.
Illustrasjonsfoto: Scanpix/Shutterstock.

Elise Bjørnebekk-Waagen i Ap mener Optikerforbundet har konstruktive og gode innspill. Hun viser til at optikere og øyeleger allerede samarbeider ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).

– Der gjennomfører øyeleger på UNN den behandlingen som pasienten må få hos øyelege, mens mye av oppfølgingen foregår hos den lokale optikeren i distriktet. Så det er tydelig at det er ressurser der ute som gjør at folk kan få bedre oppfølging tidligere.

Ap-politikeren minner om at et mål med samhandlingsreformen er at folk skal få hjelp tidligere, nærere og på riktig tidspunkt.

– Når det kommer til øyehelse er det muligheter for forbedring. Man må ikke stå i kø og vente på øyelege på sykehus, hvis det er slik at man kan få hjelp raskere på et lavere nivå.

– Følger Høie med argusøyne

Illustrasjonsfoto: Scanpix/Shutterstock.
Illustrasjonsfoto: Scanpix/Shutterstock.

I et tillegg fra Helse- og omsorgskomiteen til Stortingsmeldingen «Fremtidens primærhelsetjeneste - nærhet og helhet» fra 2015, som ble vedtatt av et flertall bestående av SV, Ap, KrF, Venstre og Sp, heter det:

«Det bør etableres systematisk oppfølging av syn og øyehelse. Syn og øyehelse bør bli en del av primærhelsetilbudet. Bruk av optikere kan øke tilgjengeligheten og avlaste spesialisthelsetjenesten.»

Bjørnebekk-Waagen håper nå helseminister Bent Høie vil plukke opp ballen og se det potensialet for forbedringer som finnes når det gjelder øyehelsetilbudet i Norge.

– Vi kommer til å følge ham med argusøyne og se hvordan han løser saken. Hvis han ikke er på ballen, vil vi følge opp, sier hun.

Les også: Stor studie: – Forstyrrelse av døgnrytmen knyttes til dårligere psykisk helse

Personvernpolicy