Meny

Avliver myter om kosthold og kreft

Grønnsaker, sukker, antioksidanttilskudd og fedme påvirker risiko for å utvikle kreft. Å spise mye grønnsaker er det eneste som er bra for oss. Foto: COLOURBOX / montasje ABC Nyheter

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hva bør man egentlig spise for å redusere risikoen for kreft?

Er det lurt å spise tilskudd av antioksidanter, kan sukker «sulte» kreftceller og stemmer det at det er lurt å faste om man har fått en kreftsykdom? De rådene som faktisk virker er enklere og mer velkjent enn som så.

Under et foredrag om nyere forskning om kosthold og kreft i regi av Kreftforeningen nylig, knuste Rune Blomhoff, som leder avdeling for ernæring ved Universitetet i Oslo, flere myter og ga råd om hva som faktisk har noe for seg:

Det beste man kan gjøre for å forebygge livsstilsrelaterte sykdommer som kreft, diabetes og hjerte - og karsykdommer, er å spise et plantebasert kosthold med mye grønnsaker frukt, bær, fullkorn og fisk.

– Man bør også begrense inntaket av rødt kjøtt, sukker, salt og energirike matvarer. Det anbefales at man spiser minst 500 gram frukt og grønnsaker om dagen, omtrent halvparten frukt og halvparten grønnsaker, sier Blomhoff.

Han understreker at variasjon er nøkkelordet.

– Selv om du liker bananer, kan du ikke bare spise bananer. Variasjon sikrer at man får i seg riktig mengde av de ulike næringsstoffer og andre stoffer som antioksidanter.

Helst bør man ikke spise mer enn 500 gram rødt kjøtt i uken, og det er lurt å begrense inntaket av bearbeidet kjøtt som pølser ettersom dette øker risiko for tykktarmskreft, opplyser Blomhoff.

Litt alkohol knyttes til lavere risiko for noen hjerteproblemer, men det øker samtidig risikoen for å utvikle en kreftsykdom, advarer professoren.

– Det anbefales heller ikke å drikke alkohol. Selv et lavt alkoholkonsum øker risikoen for å utvikle kreft. Skal man bruke alkohol bør inntaket begrenses, og det gjelder for absolutt alle former for alkohol, understreker Blomhoff.

Aktuelt: – Kaffedrikking reduserer risikoen for leverkreft

Tre kilder til kreft

Tall fra Kreftregisteret viser at antallet nye krefttilfeller øker ganske kraftig hvert år. Paradoksalt nok skyldes dette at vi har et velfungerende helsevesen og at vi blir stadig bedre på å forebygge. Men når vi lever lenger, øker også risikoen for å utvikle en kreftsykdom.

Kreft skyldes en akkumulasjon av skader på arvestoffet. Det er tre kilder til skade på arvestoffet: Arv fra dine foreldre, tilfeldigheter og miljøfaktorer.

– Omkring halvparten av alle krefttilfeller kan forebygges ved å endre miljøfaktorer som røyking, kosthold, fysisk aktivitet og soleksponering, sier Blomhoff til ABC Nyheter.

Professoren åpnet foredraget med å påpeke at det er interessant at risiko for ulike krefttyper varierer mye på verdensbasis. Det viser oss at faktorer i miljøet påvirker risikoen for å utvikle kreft i betydelig grad.

– Utfordringen er å identifisere hvilke faktorer dette er og hva vi kan gjøre for å forebygge, legger han til.

Maten vi spiser inneholder nemlig omkring 50 ulike næringsstoffer, men også et veldig stort antall andre aktive forbindelser. Forskere vet om cirka 25.000 forbindelser i kostholdet som påvirker kroppen, og noen av disse kan redusere eller øke risikoen for å utvikle kreft.

Aktuelt: Nesten 33.000 fikk kreft i 2016

Mye feilinformasjon

Professoren fortviler over spredning av feilinformasjon om kosthold og kreft.

Du har kanskje sett saker i sosiale medier om ulike vindunderkurer, at til og med blåbær kan kurere kreft? Mye av dette er dessverre altfor godt til å være sant.

– Som fagperson synes jeg det er veldig frustrerende at feilinformasjon blir spredt i sosiale- og tradisjonelle medier. Det gjør det nærmest umulig for folk å orientere seg, sier professoren.

Blomhoff understreker at i jakten på årsakssammenhenger oppstår det mange assosiasjoner, altså at forskerne tror de har observert en sammenheng mellom en årsak og sykdom.

Det kan være resultater fra små studier, med få deltagere som viser at enkelte matvarer kan synes å påvirke risiko for å utvikle kreft. Disse studiene har ofte ikke blitt reprodusert, og viser heller ingen klar årsakssammenheng. Blomhoff mener det er viktig å være klar over at ingen enkeltstudier alene kan vise en årsakssammenheng. For å kunne si noe sikkert om årsakssammenheng må man ha en rekke studier med mange ulike design.

– Flere av de små studiene er interessante, men det er alltid behov for mye mer forskning før man kan fastslå noe med sikkerhet, sier han og legger til:

– Bak kostholdsrådene fra myndighetene ligger det en omfattende vurdering av mange ulike studier. Det vi derfor vet med sikkerhet er at det beste er å følge kostholdsrådene fra myndighetene. De er på linje med World Cancer Research Funds anbefalinger (WCRF) som stadig kontrollerer og oppdaterer sine råd om forebygging av kreft, sier Blomhoff til ABC Nyheter.

Rune Blomhoff, professor og leder for avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Foto: Kathleen Buer / ABC Nyheter

Dette vet WCRF reduserer risiko for kreft:

  • Fullkorn reduserer risiko for tykktarmskreft
  • Matvarer med kostfiber, som grønnsaker, frukt og belgvekster, reduserer risiko for tykktarmkreft
  • Grønnsaker reduserer risiko for kreft i svelg og strupe
  • Frukt reduserer risiko for kreft i svelg, strupe og i lungene
  • Meieriprodukter reduserer risiko for tykktarmskreft
  • Kaffe reduserer risiko for kreft i lever og livmorslimhinne
  • Fysisk aktivitet reduserer risiko for tykktarmkreft, brystkreft og kreft i livmorslimhinne

Dette øker risiko for kreft, ifølge WCRF:

  • Alkohol øker risiko for kreft i svelg, strupe, spiserør, mage, lever, tykktarm og bryst
  • Bearbeidet kjøtt øker risiko for tykktarmskreft
  • Saltkonservert mat øker risiko for magekreft
  • Glykemisk belastning øker risiko for kreft i livmorslimhinne
  • Betakarotene tilskudd øker risiko for lungekreft
  • Fedme øker risiko for kreft i spiserør, mage, bukspyttkjertel, galleblære, lever, tykktarm, bryst (etter overgangsalder), eggstokk, livmorslimhinne, prostata og nyre

Kilde: WCRF og foredrag ved Blomhoff

Les også: – Antibiotikaresistens er den største trusselen mot kreftbehandling

Det anbefales at sukkerinntaket begrenses. Men om man har fått kreft og har lyst på sjokoladekake, er det faktisk viktigere å spise det man har lyst på enn å være nøye med kvaliteten på kaloriene. Underernæring er nemlig et stort problem for kreftpasienter, spesielt under en aktiv kreftbehandling. Foto: Kent Skibstad / NTB scanpix

«Sukker er grusomt for kreftpasienter»

Du har kanskje hørt at «kreftceller elsker sukker»? Det stemmer at kreftceller i større grad enn friske celler bruker sukker og glukose som energikilde. Dette er også nyttig når leger skal stille en kreftdiagnose.

Ved PET-scan kan man avbilde cellenes opptak av sukker, og dermed «se » hvor svulstene er lokalisert og hvor store de er.

Under foredraget fortalte Blomhoff at han hadde sett flere oppslag i mediene om at kreftcellene elsker sukker, at sukker er grusomt for kreftpasienter og at kreftpasienter for all del bør styre unna sukker.

– Det er absolutt ingen studier som viser at man kan sulte kreftsvulstene. Mange kreftpasienter sliter imidlertid med dårlig matlyst og går ned i vekt. Det er mye viktigere å hindre at en kreftpasient som er er under behandling blir underernært enn å passe på at de får i seg riktige kalorier og unngår sukker, sier Blomhoff.

Underernæring kan få dramatiske konsekvenser, ikke minst for kreftpasienter. Alvorlige syke kreftpasienter kan utvikle sykdomsrelatert underernæring, og rask vektnedgang kan føre til nedsatt immunforsvar, forsinket sårheling, mange komplikasjoner, redusert behandlingseffekt og lengre sykehusopphold.

– Selv overvektige bør unngå rask vektreduksjon i en behandlingssituasjon, understreker professoren.

Tilskudd av antioksidanter kan skade arvestoffet

For lite antioksidanter, såkalt oksidativt stress, er er en vanlig årsak til skader på arvestoffet som kan føre til kreft. Alle celler i kroppen produserer antioksidanter. Disse demper oksidativt stress og reduserer skade på arvestoffet.

Forskerne vet at røyking, alkohol, stråling og fedme øker oksidativt stress og betennelsesreaksjoner, som igjen kan føre til skader på arvestoffet.

– Frukt og grønnsaker reduserer risikoen for kreft. Det er god grunn til å tro at antioksidamtene i frukt og grønnsaker er en hovedårsak til dette, forklarer Blomhoff.

Tomater er rike på antioksidkanter. Foto: Colourbox

Til tross for at antioksidanter forebygger kreft, og det er bra for kreftpasienter å spise tilstrekkelig med frukt og grønnsaker, anbefales det ikke at kreftpasienter tar kosttilskudd. Og forskning viser at enkelte kostilskudd faktisk kan øke risikoen for kreft. Blomhoff forklarer at betakarotene tilskudd, som produsentene hevder skal gi en dypere og jevnere brunfarge, kan øke risiko for lungekreft med 12 prosent.

– Det er derfor bekymringsverdig at unge jenter bruker slike tilskudd for bli brune. De har trolig ikke kunnskap om farene ved bruk av betakaroten, sier Blomhoff.

Professoren forklarer at det er blitt gjort flere store kliniske studier om antioksidant-supplementer og kreft. Flere av studiene viser at tilskudd kan gi økt risiko for kreft og fremskynde spredning hos kreftpasienter.

– Antioksidanter er bra når man spiser de i vanlige doser i frukt og grønnsaker, men i tablettform kan de være skadelige. Alle næringsstoffer kan være giftige i høye doser fordi kroppen søker balanse, noe man oppnår ved å spise variert, forklarer Blomhoff.

– Hva tenker du om at enkelte selger kosttilskudd med høye doser av antioksidanter til kreftpasienter eller anbefaler dem dette, ettersom det kan være skadelig?

– Det synes jeg er veldig problematisk.

– Bør kreftpasienter være forsiktig med å ta kosttilskudd man får kjøpt på apoteket, som C-vitamin og multivitamin?

– Det er liten grunn til å tro at multivitamintilskudd er skadelig. Disse tilskuddene som selges på apoteket har en dose som tilsvarer de anbefalte verdiene, og man risikerer ikke å få i seg skadelige høye doser av antioksidanter ved å ta disse.

Fedme og kreft

Under foredraget fortalte Blomhoff at enkelte dyre- og celleforsøk viser at faste og kalorirestriksjon kan bedre effekten av cellegift og strålebehandling.

Dette har ført til at noen tror at kreftpasienter bør faste, men det er foreløpig få vitenskapelige holdepunkter for dette. I tillegg er som nevnt vekttap og underernæring et alvorlig problem for kreftpasienter.

– Fastekurer og kalorirestriksjon anbefales ikke under aktiv kreftbehandling, men det er interessant å forske videre på om kalorirestriksjon i kortere perioder kan være nyttig, forklarer han og legger til:

– Det er alt for tidlig å anbefale at kreftpasienter introduserer faste, men det er veldig interessant å forske videre på dette.

Studier viser også at kreftpasienter som er overvektige ofte har dårligere prognose.

– Vil et kontrollert vekttap forbedre prognose og gi økt overlevelse? Det vet vi ikke ennå. Indirekte forsøk tyder på dette, og flere store kontrollstudier er på vei, opplyser Blomhoff.

Les også: Ofte vet ikke pasientene at de har kreft

Hva bør man spise om man har fått kreft?

Under foredraget etterlyste Blomhoff flere studier om kosthold for kreftpasienter, og han påpekte at det er skuffende få studier av hva kreftpasienter bør spise, både under behandling og senere i forløpet

Han mener det er vanskelig å få midler til å studere kosthold hos kreftpasienter fordi studier på legemidler dominerer.

– Kreftutvikling, også etter man har fått diagnose, er en kontinuerlig prosess. Inntil vi får mer informasjon er det derfor god grunn til at råd for forebygging bør være grunnbjelken, sier han og legger til:

– Om man har fått en kreftsykdom, bør man unngå matvarer som øker risikoen for denne?

– Det er grunn til å tro at det er fornuftig å redusere mat som gir økt risiko for tarmkreft om man har fått denne sykdommen.

Helse og livsstil
Populært