Meny

– Større trussel fra resistente bakterier i Norge

MRSA, forkortelse for meticillinresistente gule stafylokokker, har blitt resistente mot flere antibiotikatyper og er nummer fem på WHOs verstingliste over bakterier som er resistente mot antibiotika. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
– Det er en merkbar økning bare de fem siste årene, selv om Norge er et foregangsland innen moderat antibiotikabruk og resistens, sier overlege.

– Vi har hatt flere utbrudd av antibiotika-resistente bakterier ved norske sykehus og sykehjem bare det siste året, sier smittevernlege ved Oslo universitetssykehus (OUS), Egil Lingaas, til Forskning.no.

For eksempel ble det funnet rundt hundre tilfeller av Vankomycin-resistente enterokokker (VRE) per år mellom 2012 og 2016, mens det i fjor ble rapportert inn hele 384 tilfeller, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet.

Overforbruk av antibiotika, som igjen skaper bakterier som antibiotika ikke lenger kan ta knekken på,  kan gjøre transplantasjoner og livsviktig behandling umulig i fremtiden. Sykdom som enkelt kan behandles i dag, vil igjen kunne ta mange liv.

– Infeksjoner tok veldig mange liv før vi fikk antibiotika. Dersom utviklingen av resistente bakterier får fortsette og overforbruket av antibiotika fortsetter, vil man igjen få mange dødsfall av for eksempel lungebetennelse og hjernehinnebetennelse , har medisinprofessor Dag Berild forklart til ABC Nyheter tidligere.

Les også:   Unngå unødig antibiotikabruk: – Det går som regel over av seg selv

– Gjelder ikke lenger bare andre

Norge har hatt et mer nøkternt forbruk av antibiotika enn mange andre land, og helsemyndighetene har de senere årene jobbet for å få antibiotikabruken ytterligere ned. Målet er nå å redusere antibiotikabruken med 30 prosent innen utløpet av 2020 i Norge.

Likevel er vi på ingen måte forskånet for trusselen fra resistente bakterier her til lands.

Nordmenn på reise kan ta med seg slike bakterier hjem, men disse bakteriene kommer ikke bare inn over grensene våre, det er blitt et problem som kan oppstå her, forklarer professor og overlege ved Avdeling for mikrobiologi på Universitetet i Oslo- og OUS, Tone Tønjum, til Forskning.no.

I fjor publiserte Verdens helseorganisasjon (WHO) en liste over 12 ulike grupper resistente bakterier som de mener utgjør den største trusselen mot menneskeheten i dag.

– Nummer én på lista, Acinetobacter baumannii, har vi også i Norge. Det er ikke lenger sånn at dette bare gjelder andre. Noen har mer resistens enn oss, men vi har det også. Det er en merkbar økning bare de fem siste årene, selv om Norge er et foregangsland innen moderat antibiotikabruk og resistens, sier Tønjum til nettstedet.

Les også:  – Det er viktig å redusere risikoen for smitte på ferie

Enkelttilfelle regnes som utbrudd

VRE, som er nummer fire på WHOs verstingliste, er ikke en spesielt hissig bakterie. Men siden den har blitt resistent mot antibiotika av typen vankomycin, er den vanskelig å ta knekken på hvis den først lager infeksjon, ifølge Lingaas.

Smittevernoverlegen forklarer at når det gjelder multiresistente bakterier, som kan være livstruende for enkelte, blir det klassifisert som et utbrudd hvis en eneste pasient får en infeksjon.

Det kan også betegnes som et utbrudd hvis en pasient tester positivt på VRE, men bare har bakterien i tarmen uten å ha blitt syk av den. Da sier man at pasienten er kolonisert eller bærer av bakterien.

Les også:  Nye MRSA-bakterier oppdaget i Norge

– Svært ressurskrevende arbeid

Ved Haukeland sykehus i Bergen ble VRE påvist hos en pasient i 2011. Selv om pasienten ikke hadde fått en infeksjon, måtte sykehuset sette i gang tiltak for å hindre smittespredning. Nå screener sykehuset alle pasienter på avdelinger der det har vært VRE, og i tillegg på intensivavdelingen der det ligger alvorlig syke mennesker.

På Oslo universitetssykehus var det et utbrudd av VRE våren 2017.

Smittevernoverlege Lingaas og kollegene har kartlagt om lag 1900 personer som kan ha vært utsatt for smitte. De har funnet cirka 40 som er smittet. Fremdeles er det rundt 200 som ikke er testet.

– Det er et svært ressurskrevende arbeid, sier Lingaas til Forskning.no.

– E.coli stor trussel i Norge

Listen over de 12 bakteriegruppene som WHO har trukket frem, er inndelt i tre prioriterte områder, etter hvor det er viktigst å prioritere forskning: «kritisk», «høy» og «middels».

Da listen ble lagt frem forklarte overlege ved Folkehelseinstituttets avdeling for resistens og infeksjonskontroll, Martin Steinbakk, at alle de 12 bakteriegruppene er svært viktige. For Norges del trakk han da frem gruppen tarmbakterier på tredjeplass, som særlig viktig:

– E. coli tilhører denne bakteriegruppen, og er definitivt den største trusselen i Norge nå. Blant bakteriene på WHOs liste. E. coli er den hyppigste årsak til urinveisinfeksjon, som i utgangspunktet er ganske banal, men for dem som får nyrebekkenbetennelse blir det mer alvorlig, sa Steinbakk til ABC Nyheter i fjor.

Les også: Forskning mot antibiotikaresistens trappes opp

Helse og livsstil
Populært