Studie: Høyt alkoholinntak gir stor økning i demensrisiko

En studie fra Frankrike finner en sammenheng mellom det å drikke for mye alkohol og stor økning i risiko for demenssykdom som Alzheimers sykdom.
En studie fra Frankrike finner en sammenheng mellom det å drikke for mye alkohol og stor økning i risiko for demenssykdom som Alzheimers sykdom. Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Alkohol er ødeleggende, uansett organ. Nå kan vi legge hjernen til i listen som allerede inneholder lever, nyrer og hjerte, sier forsker.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Høyt forbruk av alkohol er en kjent risikofaktor for utvikling og forverring av mange sykdommer, blant annet kreft og hjerte- og karsykdommer.

Stordrikkere utsetter seg selv også for en alvorlig økning i risikoen for demens, ifølge en stor fersk studie publisert i tidsskriftet Lancet Public Health.

Studien brukte data fra det nasjonale franske utskrivningsregisteret. Av drøyt 31,5 millioner mennesker som ble skrevet ut av franske sykehus i årene 2008 til 2013, fikk 1,1 millioner en demensdiagnose og ble dermed inkludert i analysen.

Totalt sett kunne alkoholproblemer knyttes til tre ganger høyere risiko for alle typer demens.

– Alkoholproblemer er en viktig risikofaktor for alle typer demens, og spesielt demens som rammer tidlig, skriver forskerne i Lancet Public Health.

Les også: – Noen er mer sårbare for å utvikle et alkoholproblem

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Som andre giftstoffer

Geriatriprofessor og overlege Börje Bjelke tror den ferske studien kan bidra til en bedre forståelse av hvordan alkohol påvirker risikoen for demenssykdommer. Foto: Ahus
Geriatriprofessor og overlege Börje Bjelke tror den ferske studien kan bidra til en bedre forståelse av hvordan alkohol påvirker risikoen for demenssykdommer. Foto: Ahus

Blant de demensrammede var det 57.000 med såkalt early-onset dementia, altså mennesker under 65 år som har fått en demensdiagnose. I denne gruppen hadde 38 prosent det som ble definert som alkoholrelatert demens, mens ytterligere 18 prosent hadde fått påvist et alkoholproblem i tillegg til demensdiagnosen.

Geriatriprofessor ved Universitetet i Oslo Börje Bjelke mener dette er en god studie, som bekrefter at alkoholisme gir større risiko for demens.

Han forklarer at alkoholrelatert demens er en velkjent diagnose. Et viktig aspekt med denne studien er at den ikke bare ser på denne diagnosen, men faktisk ser på samspillet mellom alkohol og alle ulike typer nevrodegenerative tilstander som leder til demensutvikling.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Alkohol, sett som et kjemisk giftig stoff, har lignende effekt som flere andre kjemiske skademekanismer på hjernen. Men alkoholen og dens effekter og bieffekter er sosialt aksepterte, sier han til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Studien ser derimot ikke på andre livsstilsfaktorer som følge av alkoholismen, som også bidrar til økt demensrisiko, påpeker Bjelke.

– Alkoholisme leder til ytterligere forverrede livsstilsfaktorer som også bidrar til økt demensrisiko, sier han.

– Et feilgrep

Professor Robert Howard ved University College London sier ifølge The Guardian at det er overraskende at det har tatt så lang tid å forstå at alkoholmisbruk og alkoholavhengighet er så potente risikofaktorer for utvikling av demens.

Han forklarer at man lenge har vært klar over at alkohol er skadelig for nervesystemet, at mangel på vitaminet tiamin hos alkoholikere rammer hukommelsen og at andre alkoholrelaterte problemer, som for eksempel skrumplever, kan skade hjernen.

– Overraskende nok har vi ikke tradisjonelt sett ansett alkohol og alkoholmisbruk som en viktig risikofaktor for demens, og det har helt tydelig vært et feilgrep, sier Howard til The Guardian.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Professor Bjelke som også er er overlege ved Akershus universitetssykehus, synes ikke det er slik at forholdet mellom alkoholisme og kognitiv svikt er ukjent i helsevesenet. Han tror imidlertid den ferske studien kan bidra til en bedre forståelse av problemet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Skadene ble ikke reparert

Denne studien er ikke designet for å se på hvilken effekt moderat alkoholforbruk har når det kommer til demensrisiko.

Men førsteforfatter av studien, Michaël Schwarzinger ved Translational Health Economics Network i Paris, understreker at forskningen viser at skadene som alkohol påfører hjernen, ikke repareres.

De som tidligere hadde drukket mye, men som hadde hatt minst en periode med avholdenhet, fikk likevel ikke redusert demensrisiko, forklarer han til The Guardian.

Flere studier har funnet at alkohol i små mengder, kan ha en beskyttende effekt når det kommer til demens, men dette stiller Schwarzinger seg tvilende til. Han viser til at dette har vært små studier.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Alkohol er ødeleggende, uansett organ. Nå kan vi legge hjernen til i listen som allerede inneholder lever, nyrer og hjerte, sier Schwarzinger til The Guardian.

Bjelke bekrefter at når det gjelder alkoholens effekt ved mer moderat drikking er forskningsresultatene som finnes så langt, sprikende.

Overlegen mener det er nesten umulig å få sikre svar på dette spørsmålet, fordi så mange ulike faktorer spiller inn, som for eksempel drikkemønster og epigenitikk, altså hvordan ulike gener kan skrus av og på.

Les også: – Livsstilsendring er uglamorøst, men har en utrolig effekt

Risiko som kan unngås

I en medfølgende kommentarartikkel i Lancet Public Health omtales den ferske studien som svært viktig, ved at den peker på alkohol som en risikofaktor for demens som det er mulig å gjøre noe med.

– Slik vi ser det er dokumentasjonen solid og vi bør nå gå ut med et tydelig budskap om forholdet mellom alkohol og demens, skriver Clive Ballard og Iain Lang, fra The University of Exeter Medical School, i kommentarartikkelen.

Også en svensk studie som kom i 2013 pekte på en sammenheng mellom høyt alkoholinntak og økt risiko for tidlig demens.

Les mer: Tenåringsfyll knyttes til økt fare for demens