Ny rapport: Demensforekomst i Norge høyere enn tidligere antatt

Det finnes flere tester du kan ta for å avdekke demens og Alzheimers.
Det finnes flere tester du kan ta for å avdekke demens og Alzheimers.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Antall personer med demens ligger mellom 84.000 og 104.000, ifølge en fersk rapport fra Folkehelseinstituttet, men tallene er usikre.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I rapporten «Forekomst av psykisk helse i Norge», skrevet på oppdrag fra Helse – og omsorgsdepartementet (HOD), påpeker Folkehelseinstituttet (FHI) at forekomsten av demens er høyere enn tidligere antatt. Ifølge FHI har det vært vanlig å anta at omtrent 70.000 personer, eller 1,4 prosent av befolkningen lider av demens i Norge. Det estimatet er basert på én enkelt undersøkelse gjort i Nederland for 20 år siden.

– Tallene vi har på demens er ikke gode og det er en utfordring at vi ikke har norske tall. Vi har nå økt anslaget fra 70.000 til mellom 84.000 og 104.000, sier avdelingsdirektør Anne Reneflot ved avdeling for psykisk helse ved FHI til NTB.

Flere eldre

Både i Norge og internasjonalt har det vært ventet en økning i antall demenstilfeller. Årsaken har vært at både generell befolkningsvekst og økning i forventet levealder gjør at det blir stadig flere eldre.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Forskningssjef Geir Selbæk ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse påpeker at de usikre tallene gjør det vanskelig å planlegge for arbeidet med demens.

– Det pågår for tiden en befolkningsundersøkelse i Norge på demens som sluttføres våren 2019. Da vil vi vite mer, når vi i løpet av 2019 for første gang får et norsk tall på dette, sier han.

Bedring

Ifølge Selbæk er andelen eldre som får demens muligens på vei ned, selv om antallet øker.

– Flere undersøkelser internasjonalt tyder på at andelen demens blant de eldre går ned. Det er ikke noen entydig årsak til hvorfor det er slik. En mulig forklaring er reduksjon i forekomst av en del risikofaktorer, som høyt blodtrykk. Vi har sett noe bedre hjerte- og karhelse, med bedre blodgjennomstrømning i hjernen. Samlet kan dette ha noe å si, sier han.