Forskning: Ny metode kan forutsi hvordan kreftsykdom vil utvikle seg

Her kan du se en video om hvordan metodennucleotyping virker.

Samme test for alle krefttyper skal gi mer presis behandling. Samtidig skal pasientene kunne få klarere svar på hvorvidt de vil kunne få tilbakefall.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nucleotyping er navnet på en ny metode som kan forutsi hvordan kreftsykdom vil utvikle seg allerede tidlig i forløpet.

– Det som gjør denne metoden spesiell, er at den er generisk og virker på de fleste krefttyper. Det gjør det mulig å gi kreftpasienter mer presis behandling, forteller professor og instituttleder Håvard E. Danielsen til ABC Nyheter.

– Vi har påvist noe som er grunnleggende for kreft generelt. Det handler om å tilpasse ting optimalt for hver pasientgruppe basert på det faktum at mye er forskjellig. Vi har lett etter fellesnevnerne og angrepet det som er generelt.

Den teknologiske utviklingen

Per i dag benyttes ulike tester og metoder for ulike krefttyper, men svært få av dem kan gi et sikkert svar på hvordan en pasients kreftsykdom vil utvikle seg. Følgelig er det vanskelig å skille pasienter som trenger mer behandling etter operasjon fra de som ikke har det samme behovet.

Professor og instituttleder Håvard E. Danielsen. Foto: OUS
Professor og instituttleder Håvard E. Danielsen. Foto: OUS

Nucleotyping er basert på en teknologi kalt automatisert bildeanalyse. Bilder av celle- og vevsprøver blir overført til datamaskinen fra mikroskopet og studert bit for bit. Du kan se mer om nucleotyping i videoen øverst i saken.

Håvard E. Danielsen har ledet forskere ved Institutt for kreftgenetikk og informatikk (IKI) ved OUS i arbeidet med nucleotyping som inngår i det pågående forskningsprosjektet DoMore! i samabeid med blant andre University of Oxford, University College London, Universitetet i Oslo og Sykehuset i Vestfold (SiV).

Forskningsarbeidet er publisert i siste nummer av det medisinske tidsskriftet The Lancet Oncology.

– Vi har jobbet systematisk siden 1991 og gått trinn for trinn. Da vi gjorde de første teksturanalysene, brukte vi fjorten dager på å analysere noen få pasienter. I dag har den teknologiske utviklingen gjort oss i stand til å analysere en enkelt pasient på noen få sekunder, forteller Danielsen.

Les også: Frykter ny kreftstudie kan skade friske kvinner

Ulike krefttyper med fellestrekk

I første omgang vil metoden kunne benyttes i arbeidet med å finne de pasientene med tarmkreft i stadium II som vil trenge mer behandling etter operasjon, som regel cellegift. Forsøk viser at den også kan benyttes på andre såkalte solide tumorer ved eggstokkreft, livmorkreft og prostatakreft.

Selv om ulike kreftformer har ulike egenskaper, har de noen fellestrekk som kan utnyttes i arbeidet med å forstå alvorlighetsgrad og dermed behandlingsbehov.

– Menneskelig DNA er formet som en dobbel spiralformet tråd hvor genene ligger på rekke etter hverandre. DNA-molekylene ligger nøstet opp rundt proteiner og kalles kromatin, forklarer Danielsen.

– Det har lenge vært kjent at når kromatinet har en såkalt heterogen organisering - det vil si fremstår som rotete – så er det et tegn på dårligere prognose for pasienten. Ingen har likevel før klart å omgjøre kunnskapen til en anvendbar metode for prognostisering av kreft.

Les også: Forskere tester ut blodprøve som kan avdekke åtte kreftformer

– Handler om å hjelpe pasienten

For å komme frem til resultatet, er det blitt utført kromatinanalyse av 461.000 digitale bilder av DNA-fargede kreftceller fra 390 pasienter fra Universitetssykehuset i Oslo, behandlet for tarmkreft i stadium l eller ll.

I tillegg er samme analysemetode brukt på prøver fra seks uavhengige pasientgrupper fra forskjellige land, hovedsakelig Norge og Storbritannia.

I alle pasientgruppene døde de pasientene som hadde mange kreftceller med høy kromatinheterogenitet oftere av kreftsykdommen.

– Vi har fått svært positive reaksjoner fra fagmiljøet. Ikke bare fordi den virker på mange ulike typer kreft, men fordi den virker så godt. Og til syvende og sist handler det om å hjelpe kreftpasienter, det er jo det vi jobber for, avslutter Danielsen.

Les også:

Overlege tror lungekreft kan bli en kronisk sykdom

Nytt håp til pasienter med uvanlige kreftsvulster

Mindre risiko for å dø av folkesykdommer

Slik demper omega-3 betennelser

Studie: Delt husarbeid gir eldre menn bedre helse

Personvernpolicy