Ny forskning kan revolusjonere aldring

Vår forventede levealder øker stadig. I løpet av de siste 100 årene har den fordoblet seg i verden, mens den forventede levealderen i Norge i dag er ca. 84 år for kvinner og 80 år for menn, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet (FHI).

Men å bli gammel innebærer også en rekke negative biologiske prosesser og en høyere risiko for sykdom.

Heldigvis skjer det stadige medisinske og teknologiske gjennombrudd som kan være med på å bremse aldringsprosessen og bekjempe aldersrelaterte sykdommer som kreft og Alzheimer's.

Målet er at verdens eldre snart skal kunne bli både sunnere og friskere skriver nyhetsbyrået AFP relaxnews.

– I løpet av de siste 20 årene har forskningen på aldring eksplodert, sier Felipe Sierra, direktør for Division og Aging Biology ved National Institute of Aging, ved National Institutes of Health i USA.

– Vi er nært ved å finne en kur for å bekjempe aldersrelaterte sykdommer, sier han til AFP.

Les også: Er dette verdens eldste duskedamer?

Oppsiktsvekkende funn

Mye av forskningen så langt har vært knyttet til laboratoriedyr og enkle organismer som ormer, som gjør det mulig for forskerne både å måle og justere forventet levealder.

For eksempel ble det ved universitetet i Mainz i Tyskland nylig gjort et overraskende funn knyttet til rundormen Caenorhabditis elegans (C. elegans). Der fant forskerne ut at ved å manipulere 17 gener, som også finnes i mennesket, klarte de å øke levealderen på den millimeter lange ormen med 60 prosent.

Resultatet er oppsiktsvekkende, og kan representere et av de mest dramatiske gjennombruddet noensinne innen antialdrings-forskning, sett at dette skulle kunne overføres til mennesker.

Forskerne har også funnet ut at det er mulig å oppnå samme effekt på disse genene ved en betydelig reduksjon i kaloriinntak.

Avliver myter om kosthold og kreft

LES SAKEN

– Vi vet at akkumulering av skader i en celle har skyld i mange sykdommer, sier Luigi Fontana, professor ved Washington University School of Medicine, til AFP.

– Men når du går lange perioder uten mat, kan det se ut til at de metaboliske endringene som skjer som en konsekvens er med på å stimulere autofagi.

Autofagi er en prosess som stimulerer opprydding av skadede celler.

Ifølge Fontanta kan et begrenset kaloriinntak over lang tid være svært vanskelig for mange, derfor finnes det nå medikamenter som kan kopiere effekten av reduksjonen.

Les også: Norge bruker minst på alderdom i Skandinavia

Lovende molekyler

Av 20 molekyler så langt testet på mus, har syv ført til forlenget levetid, sier Luigi Fontana.

Et av de mest lovende medikamentene i bekjempelsen av aldring er legemiddelet rapamycin, som for 50 år siden ble funnet i jordprøver på Påskeøya i Stillehavet. Ti år med forskning har vist at den får mus til å leve i gjennomsnitt 25 prosent lenger.

– Denne medisinen har flere bivirkninger, men brukes av svært syke mennesker. Det interessante er at når den ble testet på friske, var det ingen bivirkninger. Det kan sees på som en slags mirakelkur, forteller Sierra.

Ved Mayo-klinikken i Minnesota har forskere klart genetisk eliminering av dysfunksjonelle «aldringsceller» hos mus. Dette er celler som har sluttet å dele seg, men som ikke vil «begå selvmord» (apoptose) og som derfor hoper seg opp.

– Det var utrolig. Musene levde lenger og var ved mye, mye bedre helse, sier Sierra.

Les også: Ti måter å forebygge Alzheimers på

For tiden testes rundt 15-20 såkalte senolytiske medisiner. Disse skal bekjempe skadede celler i kroppen.

– Jeg er overbevist om at noen av disse vil virke, sier Sierra.

Lengre levetid

Ifølge den spanske forskeren Juan Carlos Izpisua Belmonte, ved Salk Institute for Biological Studies i California, skjer det store fremskritt innenfor antialdring.

– I dag har vi metoder for å bremse eller til og med reversere aldring, sier Belmonte til AFP. Han viser til flere studier, inkludert hans egen forskning på området, på hvordan celler kan bli preprogrammerte for å bli mer ungdommelig.

En fersk studie av 177 medlemmer av et Amish-samfunn i Indiana, USA, påviste 43 personer som hadde en normal og en mutert versjon av genet Serpine1. Personene som hadde den muterte versjonen ble i gjennomsnitt 85 år gamle, som er 14 år lengre enn den forventede levealderen til medlemmene i det konservative kirkesamfunnet.

– Det er den første mutasjonen oppdaget i mennesker som ser ut til å beskytte mot biologisk aldring hos mennesker, sier Douglas Vaughan, medisinprofessor ved Northwestern University i Chicago.

Det muterte genet påvirker proteinet PAI-1, som først og fremst har vært knyttet til blodkoagulering.

Les også: Studie: Delt husarbeid gir eldre menn bedre helse

Funnene blir nå brukt til å forsøke å utvikle et nytt legemiddel, som forskerne håper kan forsinke aldersrelaterte sykdommer og behandle pasienter med sykdommer som gjør at de eldes tidlig.

– Jeg tror at det i løpet av 20 til 30 år vil finnes en eller flere medisiner som vil klare dette, sier Vaughan.

Målet er ikke å oppnå evig liv, men å øke og forlenge menneskenes livskvalitet.

– Trolig vil ikke menneskers maksimale levetid være mye mer enn 100 år.

Les også: Advarer mot livsfarlig medisin-rot