Meny

Forskning: – Trening reduserer angst og depresjon hos kolspasienter

HJELPER: Kolssyke som er fysisk aktive, har lavere risiko for å utvikle angst og depresjon, som ellers er utbredt blant personer med den kroniske lungesykdommen. Det viser en ny studie. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
HJELPER: Kolssyke som er fysisk aktive, har lavere risiko for å utvikle angst og depresjon, som ellers er utbredt blant personer med den kroniske lungesykdommen. Det viser en ny studie. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Studien er viktig fordi den klart viser at det ikke bare er medisiner som skal til for å bedre livskvaliteten til mennesker med kols, sier norsk lungespesialist.

Mer om kols - kronisk obstruktiv lungesykdom:

Kols er den sykdommen som øker raskest i verden, og WHO rangerer tilstanden som verdens fjerde ledende dødsårsak.

Beregninger viser at innen 2020 vil kols være den tredje viktigste dødsårsaken internasjonalt.​

Mellom 250.000 og 300.000 personer anslås å ha kols i Norge, men omkring halvparten av disse personene er ikke klar over det selv.

Røyking er den vanligste årsaken til kols, og forklarer to av tre tilfeller. Risikoen øker med økende tobakksforbruk og antall røykeår. Personer som har røykt 20 sigaretter daglig i 20 år har seks ganger høyere risiko for kols enn personer som ikke har røykt.

Et yrke med jevnlig eksponering for luftforurensning vil også gi økt risiko for kols.

​Kols utvikles gradvis, og det kan ta flere tiår før man merker de første symptomene.

Tre hyppige symptomer på kols:

  • Langvarig hoste
  • Slim fra lungene med oppspytt
  • Tung pust ved anstrengelse

(Kilde: Helsenorge.no)

En fersk studie som mandag ble presentert under European Respiratory Society International Congress, viser at økt fysisk aktivitet blant kolssyke reduserer pasientenes risiko for angst og depresjon.

Studien som forskere ved Universitetet i Zürich og Univeristetet i Amsterdam står bak, inkluderte 409 pasienter fra Nederland og Sveits.

Angst og depresjon utbredt

– Det er velkjent at personer med kols har en betydelig forekomst av angst og depresjon, sier Olav Kåre Refvem, som er medisinskfaglig rådgiver i LHL og spesialist lungesykdommer og indremedisin, til ABC Nyheter.

Han forklarer at dette blant annet tidligere er påvist i forskning gjort ved LHLs spesialistsykehus Glitteklinikken.

– Den nye studien er viktig fordi den klart viser at det ikke bare er medisiner som skal til for å bedre livskvaliteten til mennesker med kols, sier Refvem videre. 

En norsk studie som ble publisert i fjor, viser at norske kolspasienter får utskrevet mer beroligende medisiner enn pasienter i psykiatrien.

Les mer:   Kolssyke får mest beroligende medisin

15 prosent redusert risiko

Ved oppstart av studien gjorde de nederlandske og sveitsiske forskerne en vurdering av hvor fysisk aktive deltagerne var, ved hjelp av et spørreskjema. Deltagerne ble så fulgt opp i opptil fem år.

I løpet av oppfølgingsperioden rapporterte deltagerne til forskerne om andre sykdommer de hadde ved siden av kolssykdommen, som for eksempel kreft, hjerte- og karsykdom, nevrologisk sykdom, muskel- og skjelettsykdom og infeksjonssykdommer.

I tillegg fylte deltagerne inn et spørreskjema som skulle hjelpe forskerne med å vurdere deres mentale helse.

Resultatene antyder at det å ha et høyere aktivitetsnivå ved oppstart av studien kunne knyttes til en 11 prosent redusert risiko for å utvikle angst i løpet av de neste fem årene, og en 15 prosent redusert risiko for å utvikle depresjon i samme periode. 

– Programmer for å oppfordre til økt fysisk aktivitet bør vurderes for å minske byrden av psykisk sykdom hos kolspasienter, sier forskerne bak studien i en pressemelding.

De fant ikke tilsvarende signifikant sammenheng mellom fysisk aktivitet og risiko for de andre sykdommene deltagerne rapporterte om.

Les også:   – Riktig trening bør skrives ut som medisin

– Ikke uventet

– Det at både angst og depresjon reduseres ved økt fysisk aktivitet er ikke uventet, og det er også noe vi ser hos personer som gjennomgår et rehabiliteringsopplegg, sier Refvem.

Han viser til at dette også beskrevet i psykiatrien hvor man har sett en verdifull effekt av fysisk aktivitet ved alvorlige psykiatrisk sykdom, i tillegg til annen behandling.

Lungespesialisten mener det er sannsynlig at treningen alene har en positiv effekt for kolspasientene.

– Men samtidig skal man ikke glemme at personer med kols derved også stimuleres av det å bli sett og ha sosial omgang med andre. Dårlige kolspasienter har ikke sjelden en ensom tilværelse og opplever ikke alltid så høy status i sosiale sammenhenger, sier Refvem til ABC Nyheter.

Les også:

Seks tidlige tegn på KOLS

– Røykere får ikke erstatningen de har krav på

Helse og livsstil
Populært