Nato tar grep mot Putin: Ber om 300.000 soldater i beredskap på østflanken

Idet krigen om få dager går inn i sin 14. måned er det ingen tegn til at Vladimir Putin ønsker fred. Tvert imot kommer det svært tydelige signaler om at krigen vil bli trappet betydelig opp i nær fremtid.

Her kan du lese alt om krigen i Ukraina!

Derfor varsler Nato en betydelig styrking av østflanken i land som grenser mot Russland og Ukraina.

Ifølge Politico planlegger Nato å raskt kunne utstasjonere om lag 300.000 soldater i grenseområdene. Hensikten er å være beredt dersom det blir en enda større krig på det europeiske kontinentet.

Alliansen har mandat for, og er forpliktet til, å beskytte medlemslandenes til sammen én milliard innbyggere i en krigssituasjon. For Norges del skal Nato-styrker kunne tas imot og være på plass i løpet av noen uker ved krigsutbrudd.

Skal være klare innen ti til 30 dager

I første omgang ønsker Nato å ha en rask reaksjonsstyrke bestående av 100.000 soldater. Disse skal kunne rykke ut på ti dagers varsel. Landene som er berørt av disse alarm-planene er blant annet Polen, Norge, Estland, Latvia og Litauen.

De øvrige 200.000 soldatene skal kunne utplasseres i løpet av ti til 30 dager. Tyskland blir nevnt som ett av landene som vil kunne bidra med flest soldater i en slik innsatsstyrke.

Planene vil kreve omfattende koordinering, planlegging og stor innsats fra alle de 30 medlemslandene i Nato.

Ammunisjonstrøbbel

Landene som skal ta imot styrkene må også legge til rette for øvingsfasiliteter, kaserner, store mengder våpen, utstyr og ammunisjon, men operasjonen på østflanken er et spleiselag i Nato.

Ifølge kilder Politico har vært i kontakt med er situasjonen krevende i flere Nato-land ettersom de allerede har gitt fra seg et betydelig antall våpen og store mengder ammunisjon til Ukraina.

Derfor har EU og Nato iverksatt en hurtigvirkende plan for å produsere nok ammunisjon som ikke bare skal dekke Ukrainas behov, men også medlemslandenes behov for reserver.

Video: Unikt innblikk: Ukrainske fallskjermjegere ved frontlinjen

Nato er militært overlegent Russland

I tillegg har USA trappet opp sine produksjonslinjer. Flere lagre i Asia er dessuten tappet for ammunisjon. Dette skjer samtidig som krigen raser for fullt i Ukraina.

Ved å ha 300.000 Nato-soldater i beredskap på østflanken skal Nato til enhver tid kunne forsvare seg dersom et aggressivt Russland ønsker å utvide krigen utenfor Ukrainas grenser.

Nato regnes som betydelig sterkere enn Russland, både når det gjelder konvensjonelle og kjernefysiske våpen, men Nato har ikke mobilisert på samme måte som Russland og vil derfor trenge tid på å mobilisere.

USA har overført titusenvis av tropper

USA har allerede overført titusenvis av tropper til Europa, og flere kan være underveis dersom situasjonen skulle tilspisse seg. De fleste amerikanske kampsoldatene er stasjonert i Baltikum, Polen og Tyskland.

Generalsekretær Jens Stoltenberg har gjentatte ganger oppfordret medlemsland til å investere tyngre i forsvar og være beredt til å forsvare andre medlemsland dersom artikkel 5 blir utløst. Den innebærer et prinsipp om at angrep på ett medlemsland innebærer et angrep på hele forsvarsalliansen. Dermed vet Russland hvor Natos røde grense går.

– Det er bare grovt utilstrekkelig

Krigen i Ukraina har avdekket til dels store mangler i flere Nato-land. Alliansen har ikke vært stilt overfor en tilsvarende trussel i moderne tid.

– Jeg tror problemene våre allierte har i Nato er enda mer akutte fordi mange av dem ofte stoler på USA som en slags baktropp. Vi har også hatt en tendens til å prøve å lagre ammunisjon til en billig penge. Det er bare grovt utilstrekkelig, mener Stacie Pettyjohn, direktør for forsvarsprogrammet ved Center for a New American Security.

Når de 300.000 Nato-soldatene skal være klare til innsats, er ikke kjent, men alliansen jobber nå for at medlemslandene skal skaffe til veie soldater og våpen.

Video: Det ukrainske luftforsvaret skyter ned russisk kryssermissil