Norway - No Way
Ett ord beskriver best hvordan engelske fans ser på norsk fotball og landets spillerne. - Dere er anonyme, skriver fotballekspert Simon Chadwick.
Tekst:
Fakta om Simon Chadwick
* Han har fungert som ekspert i saker for store internasjonale tennisturneringer som Wimbledon, US Open, French Open og Australian Open.
* Han har jobbet tett med fotballklubber som FC Barcelona, Atletico Madrid, Sunderland, i tillegg til det engelske fotballforbundet (FA).
* I 2007 fikk Chadwick en utmerkelse på bakgrunn av en rapport om hvordan skape en best mulig merkevare ut av Champions League.
* Han er også knyttet opp til OL-komiteén for vinterlekene i Vancouver 2010.
Chadwick har også bidratt til en rekke utgivelser av bøker, både som hoved- og medfatter. Han brukes og som ekspert av flere store medier verden over vedrørende spørsmål knyttet til sport og økonomi.
LES OGSÅ:
Mot slutten av det 19. århundre forelsket min oldemor seg i en ung sjømann, og de ble senere gift. Dette skjedde i min hjemby, Middlesbrough - en nordøstlig kystby, rutinemessig besøkt av skip fra utlandet. Min oldefar, som han etter hvert ble, slo seg ned i byen. Og selv om jeg aldri møtte ham, pleide min oldemor å fortelle mange historier om Harald Kittelson fra Risør.
Skrekkblandet fryd
Jeg føler derfor ofte en form likegyldighet når det engelske landslaget taper og norske kommentatorer roper ut fraser som: «Maggie Thatcher, Maggie Thatcher».
Det er med stolthet jeg kan si at det faktisk henger en norsk landslagstrøye på mitt kontor - fordi en del av meg er norsk.
Da jeg ble spurt av ABC Nyheter om å si noen ord om norsk fotball, sett fra et engelsk perspektiv, gikk jeg løs på oppgaven med skrekkblandet fryd.
For det første fordi jeg liker å vite at personligheten min alltid vil ha en eim av Nordsjøen over seg. For det andre, til tross for at jeg mener å vite en del om norsk fotball, fant jeg umiddelbart ut at jeg vil slite med å få frem den riktige karakteristikken av hva jeg tror det engelsk folk ville sagt og ment.
Så, kort sagt, dette er hva jeg tror den typiske engelskmannen (og -kvinnen) forbinder med norsk fotball (bare husk, jeg er norsk også):
Før Bjørge Lilleliens utbrudd eksisterte ikke fotball i Norge. Etter Lilleliens utbrudd fikk alle engelske fans en grunn til å hate Norge (engelske fotballfans må ha en grunn til å hate hvert eneste land i verden - dette er grunnen til at de hater dere).
Deretter fulgte det en strøm av spillere. De fleste av disse kan sammenlignes med katter:
Det har vært mange av dem, de er alltid i nærheten, men ingen vil noen gang gjøre seg bemerket. Man kunne plutselig personifisere ordet «anonymitet».
Se også på ABC TV: Spår Premier League
Spillere
La oss ta for oss noen enkeltspillere:
Erik Thorstvedt (anonym), Stig Inge Bjørnebye (hvem?), Erland Johnsen (hmmm, møtte han noengang John Terry?), Lars Bohinen (kremt, syntes å være veldig glad i East Midlands) og Egil Østenstad (scoret tilsynelatende et par mål for en engelsk klubb).
I de senere år har det vært ...... vel, ganske mye av det samme: de var der, men forbandt engelske fotballfans dem noen gang med noe spesielt eller hvilket land de kom fra?
La meg prøve igjen: Fjørtoft (ville feiringer av scoringer), Riise (uheldig), Myhre (en nomade), Flo (høy); Solskjaer (engleaktig), Bakke (hvem spilte han for?), Carew (kremt).
Åh, men selvfølgelig også: Morten Gamst Pedersen. Nå kjent for sin teatralske filming. Egentlig er han ikke mest kjent for sitt teatralske kunststykke mot Arsenal for noen uker siden, som for øvrig ble behørig omtalt i britisk presse. For å best beskrive Gamst Pedersen må vi igjen tilbake til ordet anonym. Det er oppsiktsvekkende hva norske spillere gjør for å bli lagt merke til.
Og til sist må vi selvfølgelig ikke glemme Egil Olsen - Wellington gummistøvler!
Når det gjelder norske lag - bortsett fra det norske landslaget - står det klart for engelske fans at Norge bare har ett klubblag, og at alle norske spillere har spilt for dette laget i løpet av sin karrière, Rosenborg.
Den eneste grunnen til at engelskmenn kan snakke med litt innsikt, er Rosenborgs jevnlige deltakelse i Champions League.
Ikke gode nok?
Personlig kan jeg ikke forstå hvorfor norske spillere ikke har klart å få en større innvirkning på Premier League. De er tross alt kulturelt veldig like, og de er vant til å spille under relativt like forhold som engelske spillere - vind, regn, tåke og is. Hvorfor Premier League-lagene ikke hentet flere nordmenn, vet jeg ikke. Er det fordi de ikke er glamorøse nok, er det fordi de ikke er utenlandske nok, eller er det - tør jeg si dette? - fordi de ikke er gode nok?
Tross alt: Glansdagene for nordmenn i England var på midten av 90-tallet, en tiårsperiode som fulgte opp ydmykelsen av det engelske landslaget (i kvalifiseringskamper for USA '94). For øyeblikket er kanskje det norske landslaget rett og slett ikke sterkt nok til å få Premier League-speidere til å hoppe på nærmeste ferje til Bergen for å ta en titt på en skandinavisk «wonderboy». Eller kan det være et resultat av at flyselskapene nå har så lave priser at det er billigere å komme seg til steder som Portugal og Tyrkia på jakt etter nye spillere?
Mykland bli manager
Dette er trolig så nær en typisk engelsk oppfatning av norsk fotball som jeg klarer å formidle. Engelske fans har ikke et spesielt inntrykk av norsk fotball, fordi norsk fotball ikke gir et spesielt sterk inntrykk generelt.
Men jeg elsker dere likevel.
Den dagen jeg oppdager et oljefelt og blir milliardær, vil jeg faktisk sørge for at det første jeg gjør, er å kjøpe Risør Fotballklubb, hente Erik Mykland, stedets største sønn, og la ham bli manager. Så skal klubben bli den ledende i Europa.
Kittelson ville blitt veldig stolt av meg, men resten av England ville trolig syntes jeg var fullstendig gal.
Hørte jeg at Kaka er klar for Tippeligaen?
Les den engelske versjonen av kommentaren her
Les tidligere kommentarer fra Simon Chadwick:
Engelsk fotballs bruktbilsutsalg
Et tidlig besøk fra tre vise menn
Norges lag som slo England 2-1 på Ullevaal i 1981. De er grunnen til at engelske fans ikke er så veldig glade i norske spillere, skal vi tro kommentator Simon Chadwick. (Foto: Scanpix)i
Høytlesning gir skoleflinke barn
Grekere retter sinnet mot EU
Lesernes kommentarer
Per Askilsrud
4. april 2009 - 11:43
Toppen ikke bredden.
Her i Norge er alle de engelske lagene ganske ukjente, hvis du ikke er spesielt intressert i fotball.
De fleste har vel hørt om Manchester U-Liverpool-Arsenal og Chelsa.
I Scottland om Celtic og Glasgow Rangers,
Til tross for dette har både England og Scottland tilhørt mellomsiktet i landslagssamenheng.
Spillerne er kjøpt fra andre land, noe som har ført til dårligere nivå for landslaget.
De siste årene har det samme skjedd her hjemme. Rosenborg, Brann og Vålerengen er de tre store,de blir prioritet både av pressen og fjensyn. Rent personlig har jeg aldri forstått det.
Lilleliens utbrudd når vi slo England 2-1 i kval.kamp til vm i 1994 vil bli husket, men han skrek like mye når vi slo Scottland 4-3 i Bergen i 1963. Det var en fotballsensjason av det store.
Brittene er ikke fotballens hjemland,det er bare vår intresse som har gjort dem til det her hjemme på berget. Nei la oss venne oss til verdens beste fotballag gjennom tidene Brasil.
De leverer hundrevis av splillere til andre land, men det dukker alltid opp nye stjerner og de gjør det alltid godt i VM. Konklusjon: Engelsk fotball er anonyme i Norge.
Tor Løken
4. april 2009 - 11:59
You are unfair, Simon !
Historien blir jo ikke bedre av at det gjentar seg på 90-tallet, og at andre store/større fotball-nasjoner lider samme sjebne, gjør jo ikke saken bedre.
Karakteristikken av norske enkeltspillere er vel heller ikke særlig fair, Simon? Ole Gunnar Solskjær = engleaktig? Det er vel få engler som har utrettet så mye for Manchester United som ham? Han sto jo for avgjørende scoringer i europeiske fotballcuper, engelske cuper og seriemesterskap for klubben. Med en fenomenal ballteft og evne til avslutninger. Få spillere har vært så avholdt av supporterklubben i MU som "Sunny Solskjaer", og Sir Alex verdsatte hans spillerevner og lojalitet så høyt at han beholdt Ole Gunnar lenge etter at han presterte på topp.
Hvis de norske spillerne virkelig er så dårlige og anonyme som du sier, hvorfor har britiske lag kjøpt så mange av dem, spesielt på 90-tallet. Er det fordi britiske Managers har dårlig vurderingsevne eller kan det være at spillerne kanskje bidro på en god måte allikevel? Men ellers er jeg jo enig i at norske spillere ikke har glimret gjennom 2000-tallet. Vi har en jobb å gjøre. Og den har vi bestemt at Drillo skal gjøre for oss. Så nå må engelskmennene utvikle noen høye gode forsvarspillere a la Hangeland, ellers blir det flere nederlag de neste årene!
Jeg har selv jobbet og bodd i Midlesbrough-området i 10 år, og synes det viktigste nå, er at du hjelper hjemmeklubben din til bedre prestasjoner. Klubben ligger langt nede på tabellen og ser ut som et United Nations. Hvor er de lokale spillerne? Nei, du har en jobb å gjøre du også, Simon.
Heia Boro and a Happy Easter !!
Knut Ragnar Hübertz
4. april 2009 - 12:25
Til Startsiden sin journalist
Tidslinja blir en smule feil, som jeg da jeg leste om den engelske journalistens oldemor på slutten av det 19. århundre.
Originalteksten til Simon Chadwick er som følger: "Late in the 19th Century..."
En norsk journalist bør vite at dette betyr det 18. århundre.
Jesus levde i det "0. århundre" eller "in the 1st Century"
Geir Råve / ABC Nyheter
4. april 2009 - 12:52
19.århundre
Beklager, men der tar du nok feil!
Det er ikke forskjell på den engelske og norske betydningen av det 19. århundre / 19th Century.
De er begge myntet på tidsperioden 01.011800-31.12 1899.
Det 18. århundre strekker seg fra 1700-1799 - det 19th Century strekker seg fra 1800-1899.
Hadde vi skrevet 19-hundretallet (1900-1999) så skulle vi vært enige, men det er ikke det som står i oversettelsen.
MVH
Geir Råve
ABC Nyheter
Andrè Stømner
4. april 2009 - 18:32
Ikke så rart
Ruben Bøtun
4. oktober 2010 - 14:45
denne var berre dum