Zero vil ikke legge ned norsk kjøttproduksjon

Miljøstiftelsen Zero får kritikk for sin kjøtt-politikk av ABC Nyheters Thomas Vermes . Men i motsetning til hva han og andre medieoppslag kan gi inntrykk av, vil ikke Zero legge ned norsk kjøttproduksjon. Vi ønsker imidlertid at kjøttforbruket skal være i tråd med de nye kostrådene, som sier vi bør spise maks 350 gram rødt kjøtt i uka.

Det er ikke mer radikalt enn at både Helsedirektoratet og Miljødirektoratet anbefaler det samme.

Vermes skriver at Zero mener norske bønder skal strupe forsyningen for at vi skal spise mindre kjøtt. Det er feil. Vi må først og fremst endre forbrukernes vaner for å få ned kjøttforbruket. Det trengs. Hver nordmann spiser i snitt like mye kjøtt nå som vi har gjort de siste 20 årene.

For å få ned kjøttforbruket, foreslår vi flere ting i Zerorapporten 2024:

Forby butikkene å selge rødt kjøtt med tap. Et slikt forbud finnes allerede for alkohol. Det hindrer at kjøttprodukter brukes som lokkevare, der prisene dumpes i kampanjer for å tiltrekke seg kunder.

Innfør gradert moms eller avgift på rødt kjøtt, samtidig som moms eller avgift reduseres like mye for frukt og grønt. Det siste er viktig for å sikre at alle har råd til sunn og næringsrik mat. Både Helsedirektoratet og Verdens helseorganisasjon har anbefalt en slik sunn skatteveksling.

Innfør en merkeordning som gjør det lettere for forbrukere å ta sunne og bærekraftige valg.

Legg ned Opplysningskontoret for egg og kjøtt, som promoterer et kosthold som ikke er i tråd med kostrådene.

Bør legge om til plantebasert

For å ruste norsk jordbruk for framtiden og nullutslippssamfunnet, må bønder få støtte til å legge om driften fra kjøtt- og melkeproduksjon til plantebasert produksjon gjennom jordbruksavtalen. For plantebasert mat vil alltid være bedre for klima enn rødt kjøtt, uansett hvordan kjøttet er produsert.

For å nå Stortingets mål om å være 50 prosent selvforsynt, er det også rom for å øke produksjonen av kylling og fisk – som begge har lavere klimagassutslipp enn rødt kjøtt. Da trengs det samtidig forbedringer for dyrevelferd, lokal miljøpåvirkning og fôrsammensetning for denne driften.

Det tar tid å endre vaner. Vi tror ikke det er mulig å få hele befolkningen til å spise i tråd med kostrådene allerede i 2030, men for å løse våre miljø- og klimaproblem er det helt avgjørende å legge om dagens matsystem. Det gjelder i Norge, og i enda større grad globalt.

Zero foreslår å avvikle taxfree-ordningen eller redusere kvotene for kjøtt.

Husdyr utgjør 62 prosent av alle pattedyr

Kjøtt- og melkeproduksjon er anslått til å stå for 14,5 prosent av de globale klimagassutslippene, men har også andre store bærekraftsutfordringer.

Ville dyr utgjør i dag kun 4 prosent av den totale biomassen med pattedyr på jorda, mens husdyr utgjør 62 prosent. Kjøttproduksjon og produksjon av dyrefôr legger beslag på store arealer, som forsterker den pågående naturkrisen og fører til klimagassutslipp gjennom avskoging.

Hvis verdens kosthold hadde vært mer plantebasert, hadde vi trengt mindre arealer til jordbruk enn vi gjør i dag. Det er arealer som kan gå tilbake til naturen, øke det biologiske mangfoldet og CO₂ -opptaket i skog, og dermed kutte betydelig med klimagasser, ifølge FNs klimapanel.

Forskning: Å bytte rødt kjøtt med fisk kan redde 750.000 liv

LES SAKEN

Trenger tiltak for å bremse import

Vermes peker på en viktig utfordring med import av kjøtt. Det er selvsagt uheldig hvis norsk kjøttproduksjon blir erstattet av import uten at forbruket går ned. Både forbruk, import og produksjon av kjøtt må ned fra dagens nivå.

Zero foreslår å avvikle taxfree-ordningen eller redusere kvotene for kjøtt, slik at færre nordmenn kjøper kjøtt i utlandet. Da vil flere velge norsk kjøtt når de handler, men det vil ikke hindre kommersielle aktører fra å importere kjøtt, slik Vermes påpeker.

For å bøte på det, foreslår Miljødirektoratet at tollvernet for storfe og svinekjøtt styrkes, for eksempel gjennom en overgang til prosenttoll.

Zero foreslår å stille krav i offentlige anskaffelser for å redusere innkjøp av rødt kjøtt til offentlige kantiner, skoler og institusjoner. Strengere miljø- og klimakrav vil trolig også bidra til at kjøttet som faktisk kjøpes av det offentlige, vil komme fra norske produsenter.

Samlet kan disse tiltakene bidra til å redusere import av kjøtt i takt med at kjøttforbruket går ned.

Forsker foreslår avgift på kjøtt og avgiftskutt på grønnsaker

LES SAKEN

Mye å gå på i import-kutt

Vermes tegner likevel opp et unyansert bilde av hvor mye kjøtt Norge må importere. Tall fra Landbruksdirektoratet viser at mengden importert kjøtt varierer stort fra år til år.

I 2023 ble etterspørselen etter kjøtt lavere enn forventet på grunn av prisveksten. Det ga mindre importbehov, fordi Norge produserte nok til å møte mye av etterspørselen. Fra 2022 til 2023 falt dermed import av storfe, svin, kylling og sau/lam med hele 46 prosent – fra 22.900 tonn til 12.300 tonn.

Zero går ikke inn for importforbud for kommersielle aktører eller annet som vil være i strid med inngåtte handelsavtaler. Hvis den globale matproduksjonen endrer seg i framtiden, kan det være aktuelt å reforhandle noen av avtalene Norge er bundet av, der man ser særlig på kjøttimport. Når importen av de fire største kjøttslagene kan falle med hele 10.600 tonn fra et år til et annet, viser det at vi har mye å gå på innen dagens rammeverk.

Hvor mye vi importerer henger tett sammen med hvor mye kjøtt vi spiser. Spiser vi mindre kjøtt, vil importen gå ned, særlig hvis vi kombinerer tiltak for redusert kjøttforbruk med tiltak for redusert import.

Norge trenger fortsatt bønder som driver med kjøtt- og melkeproduksjon på en bærekraftig måte, med god dyrevelferd, norskprodusert fôr, og stort innslag av grasbeiting. Og jordbrukspolitikken handler også om utvikling i hele landet og bevaring av kulturlandskap. Men det er udiskutabelt at et lavere forbruk av rødt kjøtt er det beste for klimaet, både i Norge og globalt.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).