Markerte seg i Oslo i 2010: Bondelagsleder Nils T. Bjørke med budskap til oslobefolkningen. Resultatet ble høy støtte og lav inntekt. Foto: Thomas Vermes
Ny OECD-rapport om landbruk:

Norske bønder på støtte-toppen

Aldri har gapet i støttenivå mellom norsk og andre lands landbruk vært større. 61 prosent av bøndenes inntekter stammer fra støtte, mot 18 prosent i gjennomsnitt for de industrialiserte landene.
Tips oss! Telefon: 22 80 85 80 | tips@abcnyheter.no
skriv ut 19

Tekst:

Onsdag 21.09.2011, kl. 13:15


Den offentlige støtten til norsk landbruk på 61 prosent i 2010 går fram av den årlige landbruksrapporten Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD, offentliggjør i Genève i dag.

Støttenivået er verdens høyeste. Neste land på lista, Sveits, ga sitt landbruk 54 prosent i fjor. Senest i 2009 var forskjellen mellom Norge og Sveits bare ett prosentpoeng.

Ifølge OECDs beregninger utgjorde samfunnets støtte til norsk landbruk 2,744 milliarder euro i 2010, rundt regnet 22 milliarder kroner etter en eurokurs på 8.

Mens Norge har beholdt støttenivået, rapporterer OECD om historisk bunnivå for landbruksstøtte i verden. Det skyldes blant annet høyere verdensmarkedspriser.

Men lite igjen i lommeboka

På grunn av det høye kostnadsnivået i Norge, ønsket om å bevare bosetting i utkanten og en rekke reguleringer av landbruket, sitter bonden likevel igjen med langt mindre for ett års arbeid enn folk flest i Norge.

Det er et tema OECD-rapporten ikke befatter seg med.

Den påpeker imidlertid at landet har stor import av landbruksvarer, at gårdene er små og til dels ligger i fjerne strøk.

Les også: - Regjeringen uten respekt for landbruket!

Les hos NILF: Bruksnedgang berger inntekt.

Tre ganger gjennomsnittet

Gjennomsnittet i OECD-landene, de tradisjonelt rike landene i verden, lå i 2010 på 18 prosent, viser rapporten Agricultural Policy Monitoring and Evaluation 2011.

Måleenheten er PSE (produsent-subsidie-ekvivalenter). Det er et uttrykk for verdien av alle politiske tiltak som påvirker bondens økonomi, i hovedsak tilskudd fra statsbudsjettet og tollvern som gir mulighet til å ta ut høyere priser enn ellers i markedet.

Men beregningsmåten utsettes også for kritikk. For å måle verdien av tollstøtte, sammenlikner OECD for eksempel prisen på frisk norsk melk med billigste sort tørrmelkspulver på verdensmarkedet.

Etter Norge og Sveits kommer Japan (50 prosent), Island og Sør-Korea (45) på støtte-toppen.

Les også: Venter urolige matpriser.

EU og USA bruker mer

Men i kroner og øre er det EU som bruker desidert mest, med 76,5 milliarder euro. Til EUs 27 medlemsland utgjør det 28 ganger summene norske bønder får.

Forskjellen er at EU produserer mye mer, og at mye mer av milliardene går til subsidiert eksport av overskudd til andre land.

En annen storeksportør, USA, bidrar med 19,3 milliarder euro. Også amerikanerne eksporterer mye, også fra den delen av landbruket deres som får stor offentlig støtte.

I Verdens handelsorganisasjon WTO er USAs subsidierte bomullseksport, som utkonkurrerer fattige afrikanske land, ett av de uløste stridstemaene.

Les også: Erklærte WTO-runden død.

Nedadgående tendens

OECD som fremmer en liberalistisk agenda, anbefaler at Norge må kutte landbruksstøtten mer, særlig den delen som direkte støtter matproduksjon.

Over tid er tendensen også her til lands nedadgående, viser OECDs tall.

I 1986-1988 lå støttenivet på 70 prosent, i 1995-1997 på 66 prosent og nå altså 61.

I årene 1986-1988 fikk bøndene 4,03 ganger så høy pris for varene sine som verdensmarkedsprisene. I 1995-1997 2,53 og i 2008-2010 1,91 prosent.

Lesernes kommentarer

Børre Nordsveen

21. september 2011 - 13:31

Landbruksstøtte

Hva så om vi gir bøndene så mye støtte?Hva er galt i det? Er det ikke best å få norsk mat i magen og har vi ikke råd til det vi som bor i verdens rikeste land.Hva om landbruket blir nedlagt,hva med kulturlandskapet da,ikke mye å se på når vi kjører rundt i de dyre bilene våre på tur.

Hans Martin Øvre

21. september 2011 - 14:00

Enda et bevis.

Enda et bevis på at Norge er et ulønnsomt land å drive jordbruk i, og at det meste av landbruket vårt burde legges ned. Og kulturlandskapet alle er så opptatt av å opprettholde, ja det er det jo menneskene selv som har skapt, og har lite med naturlige landskapstyper å gjøre. Som jeg har sagt før: Kan du ikke leve av jordbruket, så legg det ned og finn deg noe annet å gjøre.

Grim Nielsen

21. september 2011 - 14:34

Ulønnsomt

Ja, hva kan vi drive med i landet vårt som er lønnsomt?
Hva med industrien som i alle år har fått statsstøtte og gunstige skatteregler.
Hva med rederiene som har null i skatt for å kunne konkurrere med utenlandske redere?
Hva med skogbruket, fiskeriene, avisene, helsestellet?
Det er pent lite som lønner seg. Ut fra din tankegang kan vi bare legge ned hele landt

Ketil Jansen

21. september 2011 - 14:38

Dette blir litt feil!

Skjønner at du mener ulønnsomme bedrifter kan bare legge ned, men dette er landbruk og vi importerer masse dårlig dritt fra andre land som er fulle av møkk og smaker dritt,men hadde det vært bedre og stoppet importen og betalt dobbelt så mye for det som er produsert her da? Visst dem skulle fått betalt sånn som det du gjør på jobben din for det er sikkert noen andre som kunne gjøre den billigere en deg!Så hvor vi du ha grensen?

Roger Sten Snarli

21. september 2011 - 14:30

Gøy på landet, med store overføringer . . .

I år var det store nedbørsmengder som ødela kornet. Men det spiller ingen rolle for bøndene. De får erstattninger.

Tenk om andre bransjer som har et dårlig år, fikk samme vilkår. Nei, da er det ganske enkelt konkurs. Det samme burde gjelde for bøndene. Klarer de ikke å konkurere med utenlandske leverandører, uten støtte, burde de finne på noe annet.

Europa flommer over av gode matvaretilbud, som vi aldri ser i Norge.

Roger

Jan Arild Solli

21. september 2011 - 15:10

Gøy på landet

Ja, hva skulle du Roger ha gjort uten Bøndene, og ikke minst disse forhatte vogntogsjåførene...

Dette er vel de to Yrkesgruppene i Norge som får mest pes, fra de som tror at alt kommer av seg selv å bort til den lokale butikken....

Du påstår at Europa flommer over av mattilbud som ikke finnes her i Norge ?
Hva har de i Europa som vi ikke har da du ?

De har vel kanskje mye mer salmonella og annen dritt ja, men det skal vi være veldig glad for at vi ikke har her til lands...

Tror noen og enhver som debatterer hva bøndene får og ikke får bør sette seg litt mer inn i det de skriver om før tastetottene engasjeres.
For en Bondes hverdag har de fleste av dere null peil på, og den økonomiske situasjonen til Bøndene har dere heller ikke peiling på.

Aner noen av dere egentlig hva 5 tonn kraftfor koster feks ?
Og skjønner dere at de 5 tonnene blir levert hver eneste mnd til bøndene ?
Fôret koster alt ifra 3,50 pr kg + mva og alt etter fôrtype +++
Altså 5 x 12 = 60 tonn kraftfor pr år = 262500
De som driver litt større med ku og Gris osv tar gjerne mer enn dette pr år...
Og så kommer jo selvsagt strøm i driftsbygningen, avdrag på utstyr og lån på driftsbygningen(e)
Og pr kg gris levert til slakt så har bonden knapt 20,- pr kg....

Så hvem tror dere egentlig stikker av med det meste av det maten koster i kjøttdisken på Rema/Coop/Rimi/Kiwi/Joker ?

Jan A Skaug

21. september 2011 - 14:40

Støtte til bøndene

Jeg blir provosert av Hans Martin og Roger sine kommentarer, de vet ikke hva de snakker om. Når de skadelidende bøndene nå får noe erstatning så er det ikke krone for krone men ett prosentvis anslag av tap som dekker kansje 60 % av det faktiske. Det såkalte kulturlandskapet vil framstå som en jungel av løvtrær. Ikke mye fint spør du meg, da kan vi mer en halvere turist næringen i Norge også, løvtrær kan de se gratis andre steder, eks. nord Sverige som er grodd igjen. Det eneste vi kan spare på er byrokrati og innstitusjoner som er opprettet for og kontrolere bønder. Men la de stakkars bøndene som jobber for hundre kroner timen få pleie landet og dyrke marka.

Åge Fred Gram

21. september 2011 - 14:54

Jordbruket

Bøndene er selvstendig næringsdrivene.Problemet er at hvist prisene blir satt opp reiser Hågesen og Stoltenberg til Sverige å handler.Desuten går renten ned i følge Norges bank.

Einar Rønning

21. september 2011 - 15:12

Greit

Ok det, som vi nå ser er landbruket rasert fra før. Jeg er ikke bonde, tvert i mot. Men de skulle ha hatt støtte for og bryte mere dyrkbar jord også, og et forbud mot bygging i dyrket mark. Så vi kunne dyrke mere og importere mindre. Fabrikker kan bygges på fjellet, gårdene utvider i mark og boligene i skogen

Hans Petter Danielsen

21. september 2011 - 15:17

Arbeidsplasser.

Så er det noe som er glemt.
En bonde akkumulerer minst tre, fire andre arbeidsplasser.
Jeg kan nevne service på maskiner, vedlikehold av bygninger, bearbeiding av melk, kjøtt, korn, vetrinærer, osv.osv.
Det betyr vel litt det også.
Så få bort skylappene.
Prøv å tenk litt helhet, og ikke bare ha tunnelsyn.

Jan Dahl

21. september 2011 - 15:53

Arbeidsplasser

Ja, dette har du helt rett i og de ferreste tenker på dette. Dessuten vil vi ha levende bygder i Norge. Norsk mat er veldig bra og vi burde kunne få i stand mer utikling på særegen mat, slik mange andre land gjør. Prisnivået i Norge er høyt sammenlignet med de fleste andre land, men det er det skatter og avgifter som står for. Det er en oppblåst situasjon som har drevert lønningene i været deretter. Spørs om ikke fortjenesten i grossist og detaljleddet er urimelig høyt også når en hører hva bønder og fiskere får for det de leverer. Har vi for mange som skal sko seg på produktene på veien fra produsent til forbrueker?Alltid er det bøndene som får skylda, men jeg ser det på nært hold at det er ingen latmannsjobb å være bonde, dem jobber mer enn de fleste og på ugunstige tider så vær glad noen vil gjøre jobben!

Peter Nylund

21. september 2011 - 15:45

ØKONOMI.

Til syvende og sist handler dette om økonomi og rasjonalitet i driften. Våre gårdsbruk er i snitt veldig, veldig, små, og kan ikke på noe vis overleve når både bønder og politikere tviholder på at det skal være "romantisk landbruk" i landet. Gårdene må slås sammen til mange ganger større enheter som kan produsere like effektivt som andre land i Europa. Mat er industri, ikke kultur, og jo før man innser dette og tar konsekvensen av det, jo før kan vi få gjort noe med det. Med rasjonelle bruk og store enheter vil vi kunne produsere det samme med kanskje 1/2-parten så mange dagsverk, kanskje mindre, da kommer prisen ned, og landbruket kan begynne å lønne seg. Det er for mange ansatte som skal tjene for mange penger, bønder i tillegg til det sosialistiske samvirkesystemet som spiser seg stort og fett. Det ble spurt her hva andre har og ikke vi? Hva med 30 produsenter av smør? Vi har bare 1 - en! Hva med et kjempeutvalg i ost? Hva med kjøtt som ikke er skåret av restene av utslitte melkekyr? Ta en tur til Europa, du, så kan du se selv hva de har og ikke vi! Det er helt feil, og ikke så lite rasistisk, å hevde at utenlandsk mat er dårligere enn vår, og i tillegg full av salmonella? For noe tøv!
Hadde dette vært sant ville jo resten av Europa ligget sjuke hele tiden, og det er de faktisk ikke! Nei slutt å syt, bønder, slå dere sammen til rasjonelle bruk, og fortsett å lage mat, helst litt billigere.

Oddbjørn Stabbforsmo

21. september 2011 - 16:11

Har du fulgt med?

Ditt innlegg, Peter Nylund, tyder på at du har liten kjennskap til hva som har skjedd i norsk landbruk. Bare de siste 10 åra har en mengde bruk - som fra før av var sammenslåtte, på nytt dannet enda større driftsenheter. Melkeprodusenter har oftest nå så mange dyr at de kan investere i melkerobot, noe som betinger stor kapitalinnsats, men gir produksjonsfordeler.
Hvilken geografi kan du så tilby norske bønder til sammenligning med kontinentets flater?
Videre dine fabuleringer om doblet produksjon, noe som avslører din manglende tankebane. Selvsagt må du også vise ditt hat mot politikere på venstrefløyen. Dessverre innser nok alle etterhvert at man må ha trygg mat etterhvert.
Jeg har inntrykk at at egen latskap skal pleies mens andre skal arbeide dobbelt for å tekkes mobben.
Jeg har selv ikke vært bonde, men har reist relativt mye i Europa gjennom mitt arbeid som veileder i landbruket.
Det er faktisk ikke mye av sensasjonsstoffet om hvor dyrt norsk landbruk er som stemmer.

Thomas Hoff

21. september 2011 - 16:05

Landbruksstøtte.

Bøndene i Norge behøver ikke skjemmes for sitt mottak av støtte. Derimot skal alle andre GRÅDIGE ledd på vei til forbruker ha sekkevis av pepper for sine kjempebidrag til verdens høyeste matvarepriser. Skam dere ! Og ikke prøv å skylde på arbeidstakerne deres. Det er en velkjent, enkel sak at prishøyninger på matvarer kommer over nyttår, og da må arbeidstakernes lønnsnivå (og statens avgifter ! ) følge med oppover, ellers sulter de ihjel ! ! Merkelig at dette er det ingen kritikere av lønnsnivået som har fått med seg ! Økonomer har mye å lære.

Harry Andreassen

21. september 2011 - 19:30

Riktig,

og den grådigste er Staten. Derfor er vi utkonkurrert av utlendinger fordi vi må ha mye lønn for å betale alle avgiftene.

Even Steinlien

21. september 2011 - 16:09

Bønder

Jeg har sagt det før og sier det igjen. Blir det matmangel i Verden og ikke penger og olje er verdt noe, hva gjør vi da hvis vi har lagt ned jordbruket her til lands? Vi trenger mat, vi kan ikke drikke olje eller spise 1000-lapper

Arne Hansen

21. september 2011 - 16:16

Bønder!

Dette er bare et tydelig bevis på at skatte & avgiftspolitikken for næringsdrivende , uansett hva en driver med , er total gal!

21. september 2011 - 17:34

Landbruk

Det er noen som slår på storetromma her å går for store enheter, men jeg tviler sterkt på att disse forstår et kart. Det er svært marginalt hva vi kan få til av stordrift her i landet. Dessuten er det mere sårbart til større det blir. Det forstår storkara heller ikke, og på toppen av det hele er de ikke åpne for å lære. I gamle Sovietunionen var det vel store nok enheter, men de produserte fint lite og det de produserte var bare dritt.

Birger Hetland

21. september 2011 - 20:18

Siden noen her

mener at det ikke er økonomisk forsvarlig å drive jordbruk og produsere mat, da kan man jo trekke det videre, og fastslå, at livet i seg selv, heller ikke er økonomisk forsvarlig. Men kanskje man snart heller skulle begynne å tenke på hva som er økologisk forsvarlig.