For noen kjøtt-slintrer Zero tygger på!

Nei, Zero, skal vi spise mindre kjøtt, er det ikke bøndene som skal strupe forsyningen vår.

Nylig presenterte miljøstiftelsen Zero sin Zerorapporten 2024, der de skriver at Norge kan kutte sine klimautslipp med 53 prosent innen 2030, hvis vi gjennomfører tiltakene de lister opp. Ett av dem er kampen mot storfekjøtt, melk og saue- og lammekjøtt.

– Vi mener at forbruket [av rødt kjøtt] må gå ned i takt med produksjon og at vi må bruke noen år på problemstillinga, sa fagsjef Stig Schjølset til Nationen da rapporten ble lansert.

Uttalelsen tyder på at norske bønder skal bidra i klima-dugnaden ved ikke å levere det som blir etterspurt av befolkningen, og på den måten påvirke menyen vår.

Helsedirektoratet foreslår å halvere antall kostråd: Spis mindre kjøtt, mye grønt – og nyt maten!

LES SAKEN

Sammen med fornuftige tiltak de ellers lister opp om bruk av husdyrgjødsel til biogass, redusere matsvinn og annet, er tiltakene på rødt kjøtt problematiske.

Av flere grunner.

Det går den veien Zero sparker

Én ting er at utviklinga allerede går i den retninga Zero ønsker seg. Til de grader at ytterligere politisk stimulans til å redusere produksjonen av storfekjøtt, melk og lammekjøtt, blir høyst tvilsomt i henhold til FNs tusenårsmål for miljø, klima og samfunnsutvikling.

Folketallet økte ifølge SSB med så mye som 1,1 prosent i 2023, selvfølgelig på grunn av ukrainske flyktninger, til 5.550.203. Men storfeproduksjonen gikk ned med 1,6 prosent. Produksjonen av saue- og lammekjøtt ble redusert med hele 5 prosent, ifølge Landbruksdirektoratet.

Sett over flere år økte folketallet fra 4.858.199 i 2010 med 14,2 prosent til i fjor. Og hva skjedde med storfeproduksjonen i samme periode? Den gikk opp med kun 8,5 prosent. Antall sau har for øvrig gått ned med 11,3 prosent fra 2014 til 2023.

Zero, Venstre og andre motstandere av denne næringa kan allerede notere seg betydelig gevinst.

Er det dette som er bærekraftig?

Zero: Fortsatt mulig med 53 prosent klimakutt innen 2030

LES SAKEN

Ifølge rapporten bør jordbruksavtalen stimulere til en overgang fra produksjon av rødt kjøtt til plantebaserte produkter.

Og hva er vel et viktigere planteprodukt å stimulere til økt bruk av, enn gras, det eneste realistiske planteproduktet mange steder i Norge?

Gras kan vi utnytte til menneskemat bare gjennom de vederstyggelige kuene, sauene og geitene.

Situasjonen for bruk av gras får en demonstrert i Troms og Finnmark, der sjokkerende 37,7 prosent av jordbruksarealet ligger brakk – i et land der kun 3 prosent av arealet er aktuelt for jordbruk.

Hele 1517 kvadratkilometer eller 13,4 prosent av landets totale jordbruksareal, var ute av drift i 2022, viser en statistikk fra Nibio.

Det er positivt at miljøbevegelsen maner til økt planteproduksjon, men hvordan vil det virke for selvforsyning, landskap og biologisk mangfold at de appellerer til mindre matproduksjon av planter vi bare kan nyttiggjøre oss via drøvtyggerne?

Global fordel å droppe norsk gras?

Ett spørsmål er om det er riktig sett i globalt perspektiv at Norge skal bidra med mindre matforsyning basert på landets naturgitte ressurser.

Et annet at Stortinget har vedtatt å øke norsk selvforsyning av jordbruksprodukter med 25 prosent. Andelen skal opp fra 40 til 50 prosent av forbruket.

Er det forenelig med å følge Zeros oppskrift med å bruke mindre av gras som gror i eng og utmark?

– Det blir ikke 50 prosent selvforsyning hvis man anbefaler et kosthold som ikke er i tråd med arealgrunnlaget i Norge, er svaret Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag, gir på det.

Bakom synger WTO, EØS og importen

Dette bringer oss inn på et annet spørsmål: Zero forutsetter at nedgangen i norsk produksjon ikke skal erstattes med økt import – uten noen drøfting av hvordan de vil forhindre det.

Én ting er at de vil fjerne kvoten for tollfritt kjøtt enkeltpersoner kan importere på «harry-handel».

Men vil de gå inn for importforbud for kommersielle aktører, eller kraftig økning av tollsatser, noe som ville være i strid med handelsavtaler Norge har inngått i WTO?

I WTO har Norge også forpliktet seg til å importere visse mengder kjøtt med lav eller ingen tollsats. Det gjelder 7784 tonn storfekjøtt og 1206 saue-/lammekjøtt i året.

Miljøbevegelsens nye virkemiddel for å overprøve norske folkevalgtes beslutninger i miljøpolitikken, EU, har fått særbehandling med en eksklusiv kvote på 2500 tonn storfekjøtt. I forbindelse med EØS-avtalen, som egentlig ikke omfatter landbruk, har EU presset fram tillegg i form av Artikkel 19 og Protokoll 3, som gir betydelige toll-lettelser på jordbruksvarer.

Miljøbevegelsen er sikker like klar over som oss alle, at det førende prinsipp i EU er fri flyt av varer, kapital, tjenester og arbeidskraft. De vil i hvert fall ikke finne seg i innstramminger på eksport av kjøtt til Norge.

Dette må altså Zero anvise en løsning på hvis mener noe med munnsværet om å holde importen nede.

Folk, kjøtt og plantemat

De siste ti åra har importert storfekjøtt utgjort mellom 10 og 22 prosent av det årlige engrosforbruket, ifølge AgriAnalyse.

Det kan like gjerne øke som å minske hvis norske bønder skal tilby enda mindre av det røde kjøttet.

Skal politikerne få ned produksjonen av norsk rødt kjøtt, må det, i tillegg til å hindre kjøttimport, starte med forbruket, ikke med at bøndene skal strupe tilgangen ved å redusere produksjonen. Det kan Zero få til hvis myndighetene følger et av deres andre råd:

Å la de velstående spise så mye kjøtt de vil, mens folk flest på grunn av deres forslag om økt moms på kjøtt og redusert moms på plante-mat, i større grad skal bli plante-etere.

Vel bekomme!

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).