Når gudene befaler plaging av mennesker og dyr, får de rettsvesenet på nakken

«Jeg synes ikke vi burde importere kjøtt som er produsert under krav til dyrevelferd som ikke er akseptable i Norge. Landbruksministeren bør derfor raskt avklare om det er mulig å stoppe denne importen», sa Senterpartiets Geir Pollestad til Bondebladet om import av halal-kjøtt, mens han var i opposisjon på Stortinget.

Nå har han som landbruks- og matminister femdoblet den tollfrie kvoten for import av kjøtt som er slaktet etter muslimsk halal-standard eller jødisk kosher-standard, det vil si slakting uten bedøvelse, skriver Nationen. Slik slakting er forbudt i Norge, så de religiøse forbrukerne må basere seg på importkjøtt. For import er lov.

Pollestad begrunner snuoperasjonen med «våre forpliktelser etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) om likebehandling av trossamfunn».

Norske muslimer reagerer på at alle burgere stekes på samme grill

LES SAKEN

Forpliktelser han tydeligvis ikke var opptatt av i opposisjon.

Problemet er bare at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen er enig med opposisjonspolitikeren Pollestad, og uenig med statsråd Pollestads begrunnelse for sin rause tollpolitikk overfor kosher- og halalkjøtt.

Under ledelse av den norske dommeren Arnfinn Bårdsen slo nemlig juryen i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen 13. februar fast at det ikke strider mot religionsfriheten i EMK å forby den slags avlivingsmetoder.

Og da skulle man tro forbud mot import heller ikke er en forbrytelse.

Jøder og muslimer side om side

Eksemplet over er ett av mange dilemmaer mellom urgamle religiøse dogmer og dagens moderne rettsstater. Saken ved Menneskerettighetsdomstolen var reist av belgiske organisasjoner for muslimer og jøder, som altså tapte – til fortvilelse for de skriftlærde.

Europeiske jøders organisasjon The European Jewish Association (EJA) ble dypt sjokkert over en dom som innebærer at borgernes religionsfrihet er verdt enda mindre enn dyrs rettigheter, ifølge EJA-lederen, Rabbi Menachem Margolin.

EJA oppfordrer alle europeiske stater til umiddelbart sørge for å endre denne avgjørelsen, som diskriminerer jøder og muslimer.

I denne saken står muslimer og jøder side om side i sin kamp for religionsfrihet, mot det moderne Europas regler for dyrevelferd.

Hvem har rett?

Nådeløse Guds vitner

Rettsstatene i Europa er opptatt av menneske-vern også. 4. mars falt en dom i Oslo tingrett der staten fikk rett i at den religiøse menigheten Jehovas vitner kan fratas statsstøtte, som utgjør 16-18 millioner kroner i året, og miste sin rolle som trossamfunn i Norge.

Staten har siden 2021 innført disse reaksjonene mot Jehovas vitner, som så gikk til saka de nå har tapt. En anke er fortsatt mulig.

Men hva galt hadde de gjort?

Titalls vitner som sto fram i retten kom med hjerteskjærende historier om den nådeløse praksisen medlemmene av Jehovas vitner er forpliktet til å følge. Dersom et medlem forlater menigheten eller blir ekskludert, er vedkommende dømt til isolasjon fra alle sine kjære, enten det er mor, far, onkel, tante, sønn eller datter. Eller venner.

Jehovas vitner tapte mot staten – får ikke tilbake statsstøtte

LES SAKEN

Troende skal ikke ha kontakt med frafalne. Praksisen fører til depresjoner, selvmordstanker og selvmordsforsøk, kom det fram av vitneprovene. Staten hevdet at Jehovas vitner hindrer retten til fri utmelding, og utsetter barn for psykisk vold og negativ sosial kontroll.

Menneskerettighet mot menneskerettighet

– Å unngå kontakt beskytter mot uønsket påvirkning, og det kan hjelpe den det gjelder med å få tilbake et godt forhold til Jehova (Gud), hevdet derimot Jehovas vitner i retten.

De påberopte seg artikkel 9 i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) og Grunnlovens §16, som verner om det enkelte trossamfunns rett til å bestemme over egen religiøs praksis.

Hva sier så EMKs artikkel 9? Vi er nødt til å ta med ordlyden.

Menneskerettsekspert hardt ut mot dommen i Jehovas vitner-saken

LES SAKEN

Punkt 1 lyder: Enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet; denne rett omfatter frihet til å skifte sin religion eller overbevisning, og frihet til enten alene eller sammen med andre og såvel offentlig som privat å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning, ved tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse.

Men så har den også et punkt 2: Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning skal bare bli undergitt slike begrensninger som er foreskrevet ved lov og er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den offentlige trygghet, for å beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.

Og det er jo det 2. leddet staten påberoper seg og fikk tilslutning til fra retten. Isoleringen av de frafalne er så sterkt inngrep at det strider mot deres menneskerettigheter.

To motstridende sider av menneskerettigheter, altså. Hva er riktig?

Fleksi-folkekirken er greiere

Stortingspolitikeren Abid Raja (Venstre) tok opp enda et eksempel på dilemmaet religionsfrihet som menneskerettighet kontra andre menneskerettigheter, i Stortinget spørretime 14. februar.

Han utfordret regjeringen på hva den vil gjøre med en menighet som heter Samfundet. Menigheten har skoler i Kristiansand, Søgne og Egersund. Der lærer barna at kvinnene skal underordne seg mannen, og at mannen skal elske, ære, styre, regjere og forsørge sin kvinne.

Barn og unge oppfordres til å ikke stemme ved valg eller delta i politiske partier. Likestillings- og diskrimineringsombudet mener undervisningen bryter med verdier som likestilling, likeverd og valgfrihet.

– Privatskoleloven åpner for at det kan godkjennes skoler på grunnlaget livssyn. Loven stiller krav om at læreplanene skal være jevngode med læreplanverket for den offentlige skolen. Det betyr bl.a. at likestilling og likeverd skal være en del av skolens verdigrunnlag, og skolen skal formidle kunnskap og fremme holdninger som nettopp sikrer disse verdiene, svarte statsråd Kari Nessa Nordtun (Ap).

Så hvordan skal religionsfriheten til det sterkt bibeltroende, lutherske Samfundet og dets dogmer ivaretas når skolelovverket pålegger dem å forkaste viktige deler av tankesettet deres?

Vi får være glade for at de store, kristne folkekirkene ikke skaper sånne problemer. Deres religion tilpasses til den til enhver tid skiftende tidsånden.

Men de som står fast på urgamle tros-dogmer, gir det liberale samfunnet en nøtt: Er det riktig at storsamfunnets myndigheter og domstoler skal skille mellom rett og galt i religiøs utøvelse?

Vi får si som Goethe:

Vår herre har gitt oss nøttene, men han knekker dem ikke for oss.

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).