Slik taklet skiskyttersporten Besseberg-skandalen: – Blitt mer profesjonell

I april 2018 slo østerriksk politi til og ransaket skiskytterforbundets lokaler i Salzburg. Det ble startskuddet på en mangeårig etterforskning.

Helt sentralt var Bessebergs rolle som IBU-sjef. Han gikk av etter over 25 år i vervet da mistankene ble rettet mot ham, og før helgen la Økokrim ned påstand om en fengselsstraff på tre år og sju måneder samt en bot på 1 million kroner.

Rettssaken mot Besseberg i Hokksund tinghus pågikk samtidig som IBU holdt VM-fest i Tsjekkia.

– Vi har kommet sterkere ut av dette. Ingen av våre partnere har sagt at de tenker å trekke seg ut, sier IBU-president Olle Dahlin til TT.

Svensken ble valgt som Bessebergs erstatter noen måneder etter at korrupsjonsskandalen sprakk.

– Det var en krisesituasjon, men som i alle kriser må man benytte den til å gjennomgå virksomheten. Det har vi absolutt gjort.

Fra idrettsklubb til bedrift

Dahlin peker på at det er blitt gjort flere grep for å rydde opp i forbundet. Blant annet ble det opprettet en uavhengig integritetsenhet som kobles på i alt som har med etikk å gjøre.

I dag har IBU en åpenhet som var fraværende under Bessebergs ledelse, mener Dahlin. Han sier organisasjonen nå drives mer som en bedrift.

– Jeg pleier å si at IBU ble styrt som en mellomstor idrettsklubb, der det positive var at idretten var i fokus. Og det har vi fortsatt, men vi har bygget opp en mer profesjonell struktur.

IBU har 60 medlemsnasjoner og omsetter for 50 millioner euro i året. Det tilsvarer 566 millioner kroner, og 70 prosent av inntektene går tilbake til de nasjonale forbundene.

Besseberg erkjente i retten at IBU i altfor mange år var svak i etikkarbeidet. Først i 2012 ble det gått i gang med å utarbeide et etisk regelverk.

– Kanskje skulle jeg som president ha gjort mer, sa han.

Fikk nok

Avsløringene i 2018 kom ikke helt overraskende på Dahlin. Han syntes det var ukomfortabelt å sitte i IBU-styret allerede da McLaren-rapporten et par år før avdekket omfattende russisk doping under vinter-OL i Sotsji i 2014.

Svensken har uttalt at han og noen andre styremedlemmer konfronterte Besseberg i 2018-OL i Pyeongchang.

– Med en gang bomben smalt, bestemte jeg meg for at jeg ikke kunne jobbe videre i styret. Jeg hadde to alternativer, som var å slutte eller å gå for å bli president og få til en endringsprosess, sier Dahlin.

Vil ha alt på bordet

Han forteller videre at han dagen etter den kontroversielle verdenscupavslutningen i Russland i mars 2018 ringte Besseberg og sa at han hadde tenkt å gi seg. Kort tid senere forandret alt seg.

Dahlin var blant aktoratets vitner i rettssaken mot Besseberg, som sto tiltalt for grov korrupsjon. Anklagene mot ham gjelder årene 2009 til 2018 og handler om bestikkelser i form av luksusklokker, eksklusive jaktturer, samvær med prostituerte og en leasingbil.

Sistnevnte er knyttet til Infront. Tidligere i måneden ble det gjort en ny ransaking mot rettighetsselskapet.

– For meg er det viktig at alt kommer på bordet, sier Dahlin.

Besseberg har hele tiden nektet for å ha gjort noe straffbart.