Sport

Nye FIS-regler skal bremse norsk kjempedominans – varsler enda tøffere grep

Foran den kommende verdenscupsesongen innføres det nye regler som garantert gir norske langrennstopper uttaks-hodebry. Bak ligger bekymring over Norges suksess.

Publisert Sist oppdatert

Reglene ble vedtatt da langrennskomiteen i Det internasjonale skiforbundet (FIS) hadde vårmøte i Slovenia i forrige uke.

Mandag bekrefter FIS på egne nettsider beslutningene som er tatt. Ulf Morten Aune og Espen Bjervig var norske representanter i møtet.

– Bakgrunnen for de endringene som skjer nå, handler om at deler av internasjonalt langrenn er bekymret over den norsk dominansen på herresiden, sier Aune til NTB.

Han peker videre på at Norge og Sverige også ligger et stykke foran resten på kvinnesiden.

I et første forsøk på å jevne ut forskjellene vil det fra kommende sesong bli satt et nytt tak på hvor mange løpere de enkelte nasjonene kan melde på til de enkelte verdenscuprundene. Det får konsekvenser for Norge.

Foran 2027/28-sesongen kommer det i tillegg til å bli strammet til ytterligere. Det forverrer situasjonen ytterligere sett med norske øyne.

Spesialistene lider

Regelendringen som slår inn allerede kommer vinter, fastslår at nasjonenes tropper til en verdenscuphelg «kun» kan være dobbelt så stor som antall løpere den har i startkvote til et enkelt renn. Det betyr:

* Norge har en grunnkvote på seks løpere per renn, og kan således melde på totalt 12 løpere foran hver verdenscuphelg.

* I tillegg kommer eventuell leder eller forrige sesongs vinner av Skandinavisk Cup.

* Forrige sesongs verdenscupvinner (Johannes Høsflot Klæbo) har i tillegg en personlig friplass i første periode av verdenscupsesongen.

Til verdenscupåpningen i Ruka kan dermed Norge sende 14 menn og 13 kvinner.

– Tidligere har vi kunnet melde på så mange vi ville, så lenge vi holdt oss innenfor det antallet vi kan ha på start (i hvert renn), sier Ulf Morten Aune.

Han peker på følgende klare konsekvens.

– Hva betyr dette? Jo, hvis du er spesialist og bare er bra på én av de tre øvelsene som gås i Ruka, er sjansen kanskje mindre for at du blir tatt ut.

Vinner ikke fram

Og det stopper ikke der. De nye reglene slår enda hardere inn i de rennhelgene som arrangeres på hjemmebane, der Norge har nasjonale kvoter.

Der har Norge tidligere kunnet ta ut 18 løpere av hvert kjønn. Det blir altså ikke aktuelt lenger.

Aune trekker fram rennene i Holmenkollen (femmil) og Drammen (sprint), som regnes som den samme verdenscuprunden.

– Det er ofte ikke de samme løperne som går der, og det gjør at det blir krevende for de som skal ta ut troppen, sier langrennstoppen.

Han legger ikke skjul på at Norge er uenige i grepene som nå tas.

– Vi er uenige om det er riktig å straffe de beste for at det skal bli lettere for de andre å komme inn i topp ti. Det er det diskusjonen går på. Der vinner vi overraskende nok ikke fram, sier Aune.

Det blir verre

På forrige ukes møte ble også kvotene til enkeltrenn diskutert. Heller ikke det ble noen lystig økt sett med norske øyne.

Ingenting ble riktignok besluttet. Det gjør det først på høstmøtet i september-oktober, hvilket betyr at eventuelle endringer først slår inn foran 2027/28-sesongen. Aune varsler imidlertid allerede nå at:

– Der kommer det til å komme endringer, og de er ikke i vår favør.

– At vi kommer til å få reduserte kvoter sammenlignet med det vi har i dag, er det ingen tvil om, sier han også.

– Hvor mye redusert?

– Det vil jeg ikke spekulere i, for det skal gjøres en jobb både fra vår og andre nasjoners side før vi kommer så langt. Bakteppet her er at man, på denne måten, ønsker å stoppe den norske dominansen. Og selvfølgelig ønsker man å gjøre de andre bedre, men det blir det snakket mindre om.

Norge står sammen med Sverige i spørsmålet om kvoter, men kjemper en vanskelig kamp mot flertallet. Aune håper å bruke påvirkningskraften han har.

Hvor store kvotekuttene blir, ligger ikke fast.

– Det er ikke fastlåst. Her må jeg og noen flere bruke våren, sommeren og høsten veldig godt. Så får vi håpe at vi klarer å vinne fram med våre argumenter, sier han.