Sport

NRK-reporter om favorittstempelet i VM: – Vi gjorde særlig én genistrek

Mats Arntzen har vært til stede i USA under VM og forteller: «alle man møter gjør ro-bevegelser når man snakker om Norge, det har vært vanvittig». 

Den norske idrettsmodellen, sympatiske superstjerner og en fanskare det er lett å like – dette er bare noe av det som har gjort det norske landslaget til favoritter.
Publisert Sist oppdatert


Bilder av norske spillere og supportere som jubler etter triumfene på banen, preger både avisforsider og sosiale medier.

Etter et historisk godt mesterskap har mottakelsen av de røde, hvite og blåkledde nordmennene tilsynelatende vært over all forventning.

Når turningens siste og viktigste kamp nærmer seg, løftes Norge frem som en av turneringens store publikumsfavoritter, og landslaget ser ut til å være på alles lepper.

Men er begeistringen virkelig så stor utenfor Norges grenser? Eller er det algoritmene i sosiale medier og nettaviser som skaper et forsterket inntrykk av at Norge har blitt hele verdens favoritt?

ABC Nyheter har spurt fotballreporter Mats Arntzen og professor i idrettssosiologi Hans Kristian Hognestad om hvordan det norske landslaget faktisk blir oppfattet under VM.

– Det er helt spinnvilt!

Arntzen jobber som fotballreporter for NRK og har vært til stede i USA under VM. Han er ikke i tvil om hva folk synes om det norske landslaget. 

Mats Arntzen i mørk dress står foran banen i et stort fotballstadion med fulle tribuner.
Mats Arntzen er livereporter og programleder i Bakrommet og fotballjournalist hos NRK. Han har vært til stede under fotball-VM i USA.

– Jeg opplevde i høyeste grad at Norge har blitt en kjæledegge i dette mesterskapet.

– Det begynte jo med at noen få i Greensboro sa «Haaland» da vi fortalte at vi var fra Norge. Men utviklingen fra at amerikanerne lurte på om vi i NRK-crewet var spillerne, til at omtrent alle man møter gjør ro-bevegelser når man snakker om Norge, har vært vanvittig.

– Nå ropes det «Haaland» eller «ro» på gatene rundt omkring i de største byene i USA omtrent uten at man har sagt at man er fra Norge. Det er helt spinnvilt!

– Vi gjorde særlig én genistrek

Det tror han handler om flere ting. 

– Ro-gimmicken har utvilsomt vært genial i en tid hvor klipp på sosiale medier herjer. Det har også passet som hånd i hanske med imaget til Erling Braut Haaland, som har blitt en av de aller største i dette mesterskapet. Disse to faktorene har nok vært de viktigste.

At Norge i tillegg er en underdog som ingen har noe hat mot i utgangspunktet, tror han gjør at det har blir et lag som er veldig lett å elske.

Mottakelsen og begeistringen for det norske landslaget brer seg langt utenfor landegrensene, og det mener ekspertene at det er flere grunner til. Her fra Slottsparken, mandag 13. juli, hvor tusenvis av mennesker ønsker herrelandslaget i fotball velkommen hjem til Norge fra USA.

– Også har de tidvis spilt feiende flott fotball. Hvordan de herjet med Brasil i sluttminuttene da de ledet 2-0, er bilder man aldri trodde man skulle se fra et norsk lag, og det er nok et eksempel på et klipp som raskt går viralt.

Han tror også folk liker den norske fanskaren.

– Jeg tror de er veldig likandes fordi man oppfører seg veldig bra, er veldig vennlige og at mange har gode opplevelser når de møter nordmenn i gatene. Det føles trygt og gøy, som en perfekt gjest å ha på en fest.

Han mener også stjernefaktoren er veldig viktig i USA og for populariteten vår. 

Erling Barut Haaland i rød drakt vinkler til tilskuere på gressmatte foran fullsatt tribune.
Det handler ikke bare om Norge mot Frankrike når de to lagene møtes. Kampen handler ifølge Arntzen like mye om Haaland mot Mbappé.

– Det er ikke Norge mot Frankrike her, men Haaland mot Mbappé. Og sånn dyrker de stjernene hele veien.

Han tror ikke populariteten er styrt av algoritmene, og mener vi gjorde særlig én genistrek.

– Mitt inntrykk er at Norge er veldig, veldig populære rundt omkring i verden. Også tror jeg det var en genistrek å ikke fremstå sutrete selv etter å ha blitt mer eller mindre frarøvet seieren med den katastrofale dømmingen mot England.

Heier på lagene med dårligst forutsetninger

Hans Kristian Hognestad er professor i idrettssosiologi ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Også professor i idrettssosiologi, Hans Kristian Hognestad, tror det har festet seg et bilde av nordmennene som et sympatisk lag som det er lett å like. 

Hognestad har forsket på publikumskulturer og supporterkulturer i fotball siden tidlig på 90-tallet, og har sett sammenlignbare tilfeller tidligere. Han trekker paralleller til Kroatia og Kapp Verde som også ble publikumsfavoritter i rollen som underdogs i mesterskapet. 

– Med mindre du heier på Argentina eller England når VM starter, og det er laget ditt, er det stor sjanse for at du begynner å heie på mindre nasjoner når de møter de store.

– Et VM er jo gjerne en anledning til å heie på dem som har dårligst forutsetninger for å vinne. Det var tilfellet for mange da Norge møtte Brasil, og det samme gjaldt kampen mot England.

Sympatiske superstjerner

Forskeren fra Universitetet i Sørøst-Norge tror også stjernestatusen til enkelte av spillerne har betydning, men også hvordan de fremstår.

Erling Braut Haaland og Martin Ødegaard skiller seg fra andre superstjerner i fotballmesterskapet, mener forsker på publikumskulturer og supporterkulturer i fotball, Hans Kristian Hognestad.

– Vi har jo superstjerner i England, og i så måte så er vi ikke nøytrale. Erling Braut Haaland er allerede en verdensstjerne, men han framstår likevel som en helt annen type enn mange andre spillere med voldsomt ego. Han tar seg tid til å snakke med både store og små tilhengere.

– Jeg tror det samme gjelder Ødegaard, som også fremstår som en sympatisk og ikke en prototypisk fotballspiller.

Idrettssosiologen mener de blir populære gjennom måten de opptrer på.

– De framstår som jordnære og det er ikke noe spesielt privat eller annerledes ved dem.

– Jeg vil også nesten påstå at man sjelden ser for seg at de skal jukse eller filme. Det gjør det lettere å få sympati rundt omkring i verden. De prøver ikke å jukse seg til straffespark.

Den inkluderende idrettsmodellen

Også den norske idrettsmodellen legges merke til i utlandet og av utenlandske medier, mener Hognestad. 

– Hvis du tar Erling som eksempel, så spilte han fotball i en gruppe på rundt 40 stykker hjemme på Bryne. En gruppe som omfattet alle ferdighetsnivåer. Noen av dem han trente sammen med spiller i sjettedivisjon i dag.

Også den norske idrettsmodellen har blitt lagt merke til av utenlandske medier.

Dette til forskjell fra andre spillere som blir klassifisert som supertalenter i veldig ung alder.

– Det er ikke de spisse albuene som skal bestemme hvem som kommer på laget, men hvordan du som spiller kan yte best mulig for laget. Man setter alltid laget først.

Tror det kommer til å vare

NRK-reporteren tror sympatien kommer til å vare.

– Men hva skal vi egentlig gjøre med denne ro-gimmicken nå? Legge det på is? Innføre det i andre sporter? Vi nordmenn er jo de som danser på fest, men som ikke er like utadvendte dagen derpå. Jeg er spent på om vi ser resten av verden i øynene og edru kjører på med roing også videre – og om hele befolkningen klarer å stå like samlet i det som under VM.

Mats Arntzen står foran blå stadionseter med utsikt over en tom fotballbane og fargerike tribuner.
Arntzen tror sympatien og populariteten til det norske landslaget kommer til å vare.

Han synes det har vært veldig morsomt å være norsk i USA i år.

– Rett og slett helt fantastisk. Man har følt seg veldig velkommen og det har gjort opplevelsen mye bedre enn forventet.

– Så har man i bakhodet at ikke personer fra alle land blir behandlet like godt. Forhåpentligvis vil fremtidige mesterskap være en arena hvor absolutt hele verden er velkommen.