Kollen-femmila reddet i VM-sesongen tross motstand: – Betyr veldig mye

Kollen-femmilas skjebne i 2026/27-sesongen er beseglet etter at langrennskomiteen i Det internasjonale skiforbundet (FIS) møttes til vårmøte i Slovenia torsdag.

Der ble blant annet terminlistene for kommende sesong diskutert.

Bakgrunnen for at to av internasjonalt langrenns mest tradisjonsrike renn risikerte å utgå i 2027, handlet om plasseringen Oslo-rennene hadde fått i kalenderen i kombinasjon med tidligere erfaringer rundt deltakelse.

Renndirektør for langrenn i Det internasjonale skiforbundet (FIS), Michal Lamplot foreslo og argumenterte for at det ikke skulle bli noen femmil i kommende sesong, men han møtte motbør. Det var ikke gitt at Norges argumenter ville vinne fram.

Ulf Morten Aune og Espen Bjervig, medlemmer av henholdsvis verdenscupkomiteen og langrennskomiteen i FIS, var glade menn etter at avgjørelsen falt. Aune snakket på vegne av Norge i torsdagens vårmøte.

– Femmila i Holmenkollen betyr veldig mye for norsk og internasjonal skisport. Det er viktig for oss å ivareta slike tradisjoner og folkefester. Nordmenn og alle utlendingene synes også det er utrolig stas å gå i Holmenkollen på grunn av folkefesten ute i skogen, og distansen er noe spesielt, sier Aune og Bjervig til NTB.

For tett på VM

I utkastet til verdenscupkalenderen som ble publisert allerede i januar, var det klart at neste sesongs renn i Kollen skal gå 12. til 14. mars. Det er helgen etter at sesongens store høydepunkt, VM i Falun, avsluttes.

Mesterskapet i Sverige rundes tradisjonen tro av med 50 kilometer for menn og kvinner. FIS-toppene har gitt uttrykk for at det derfor er svært ugunstig å legge en ny femmil i Oslo bare noen dager senere.

Begrunnelsen handler blant annet om frykt for svak deltakelse. I 2023 havnet også Kollen-rennene helgen etter VM i Planica. Da kom bare 32 løpere til start på femmila for kvinner, et tall man knapt har sett maken til i verdenscupen i nyere tid.

Som følge av det ble femmilene skrotet etter fjorårets VM i Trondheim. I stedet ble det gått renn over kortere distanser i Kollen. Kommende vinter kunne man veldig fort endt på samme løsning.

Den første femmila ble arrangert som langt tilbake som 7. februar 1988. Skipresident Tove Moe Dyrhaug var også lettet etter at vårmøtet var over.

Alternativet det ble stemt over var en helg bestående av sprint og 20 kilometer.

– Lange skitradisjoner er viktige å ta vare på, sa Dyrhaug.

Krystallklar FIS-topp

Renndirektøren i FIS, Michael Lamplot, varslet allerede i forbindelse med årets femmiler i Kollen hvilke tanker han hadde om saken.

– Det er ikke jeg som bestemmer til syvende og sist, men min holdning har ikke endret seg. Jeg synes ikke det er noen god idé med femmiler to helger på rad, sa han til Expressen.

Han viste til nettopp frykten for dårlige deltakelse.

Ikke alle har vært helt enige i det synet. Frida Karlsson sa til Expressen at hun står med begge beina i motsatt leir.

– Jeg synes absolutt man skal ha femmil her (i Holmenkollen). Hvis det er én tradisjon vi skal verne om, er det akkurat denne. Det finnes ingen konkurranse som er like morsom.

Nå får altså Karlsson det som hun vil.

Den svenske langrennsyndlingen vant årets femmil i Kollen suverent. I herreklassen kom hele åtte norske løpere først til mål.

Grete Ingeborg Nykkelmo er daglig leder for Holmenkollen Skifestival, og hun mottok meldingen slik:

– Det er veldig hyggelig å høre at Norge har fått gjennomslag for femmil i Holmenkollen også neste år. Femmila har en helt spesiell plassering hos løpere og publikum både i Norge og internasjonalt. Ekstra hyggelig er det derfor å oppleve at løpere fra alle nasjoner ønsker å gå femmil i Holmenkollen.

Samtlige vedtak på vårmøtene i Slovenia må endelig godkjennes under FIS-kongressen senere i vår.