Historisk massesøksmål mot Fifa får norsk støtte: – Handler om prinsipper

Det er spillerforeningen Niso som torsdag opplyser at den har besluttet å stille seg bak initiativet stiftelsen Justice for Players har tatt.

Til grunn for massesøksmålet, som også rettes mot flere nasjonale fotballforbund, ligger EU-domstolens avgjørelse i den såkalte Diarra-saken. Den kom i oktober 2024.

Kjennelsen ble den gang beskrevet som en potensiell bombe knyttet til fotballens overgangssystem. EU-domstolen konkluderte nemlig med at deler av Det internasjonale fotballforbundets overgangsregler er i strid med EU-regler, blant annet knyttet til konkurranse og fri bevegelighet av arbeidskraft.

Massesøksmålet, som Justice for Players fronter, kan nå ta saken enda et steg videre. Den franske sportsavisen L'Equipe skrev nylig at omfanget av søksmålet har sendt sjokkbølger gjennom Fifa.

Rundt 1000 spillere som har spilt profesjonell fotball i Frankrike de to siste tiårene skal være blant dem som har stilt seg bak.

Økonomisk lidende

Norske Niso er tydelig på at det er viktig at kjennelsen fra oktober 2024 får konsekvenser.

– Dette handler om grunnleggende prinsipper. Når EU-domstolen har slått fast at deler av regelverket ikke er lovlig, viser det hvor viktig det er at spillerne også er med når slike regler skal utformes, sier forbundsleder Kristoffer Vatshaug i en uttalelse.

Lucia Melcherts, styreleder i Justice for Players, er glad for den norske støtten.

– Nisos støtte gjenspeiler det økende fellesskapet og styrken i spillerbevegelsen. Sammen med støtten fra 18 andre nasjonale spillerforeninger sender den økende oppslutningen om dette søksmålet et tydelig signal om at spillerne ikke lenger aksepterer et urettferdig og ulovlig overgangssystem, sier hun.

Søksmålet bygger på at profesjonelle fotballspillere over tid kan ha blitt økonomisk lidende av den delen av Fifas regelverk som EU-domstolen mener er ulovlig.

Spillere som har hatt kontrakt i EU og/eller Storbritannia i perioden siden 2002 har mulighet til å slutte seg til massesøksmålet.

Dette er Diarra-saken

Niso opplyser at både nåværende og tidligere medlemmer nå får informasjon om saken og gis mulighet til å delta i søksmålet. Dette er et individuelt valg.

Spillerforeningen mener saken reiser viktige spørsmål om hvordan regelverk i fotballen utvikles, og hvilken rolle spillerne og deres representanter har i slike prosesser.

Niso er samtidig ikke selv part i søksmålet og har ingen økonomisk interesse i saken.

Diarra-saken, som danner utgangspunkt for søksmålet, strekker seg mer enn ti år tilbake i tid. I august 2014 sa Lokomotiv Moskva opp midtbanespillerens kontrakt med henvisning til at spilleren hadde brutt vilkårene. Den russiske klubben ba om 20 millioner euro i erstatning fra ham.

Diarra avviste kravet og ba i stedet om at Lokomotiv skulle betale ham erstatning. Etter at saken hadde vært behandlet av Fifa, ble Diarra beordret til å betale sin tidligere klubb 10 millioner euro, en bot som ble stadfestet av Idrettens voldgiftsrett. Diarra ble også ilagt en tilbakedatert 15 måneders suspensjon.

Bosman-parallell

Ifølge Fifas gjeldende regelverk må en spiller som sier opp kontrakten sin uten gyldig grunn, betale erstatning til klubben. En eventuell ny arbeidsgiver kan også bli belastet med en kompensasjon.

Diarra har hele tiden argumentert med at disse overgangsreglene forhindret ham i å spille fotball det meste av 2014/15-sesongen. Som et resultat av krangelen med Lokomotiv våget nemlig ikke belgiske Charleroi å hente franskmannen av frykt for juridiske og økonomiske konsekvenser.

Støttet av den internasjonale spillerforeningen FIFPro valgte Diarra å gå rettens vei. Det endte i 2022 med at en belgisk domstol sendte saken til EU-domstolen.

Diarra-saken har av flere vært sammenlignet med Bosman-dommen. Den skapte en helt ny presedens for overgangssaker i internasjonal fotball.