Sport
Fotballgiganter vurderer drastisk lønnsgrep: – Fansen må betale
Overgangssummer, spillerlønninger og agenthonorarer fortsetter å øke i fotballen. Europeiske toppklubber vurderer å gå hardhendt til verks for å dempe kostnadsveksten.
Ifølge Sky Sports brukte Premier League-klubbene alene nesten 45 milliarder kroner på spillere denne sommeren. Det er tett på tre ganger mer enn for bare ti år siden.
Spillere og agenter får også stadig større og større lønningsposer. I fjor meldte Forbes at Erling Braut Haaland dro inn en årslønn på 570 millioner kroner i Manchester City.
Utviklingen har fått europeiske klubbtopper til å diskutere tiltak. Et av forslagene er å innføre et såkalt lønnstak, som innebærer en øvre grense for hvor mye penger et lag kan bruke på spillerlønninger i løpet av en sesong, skriver The Times.
Alt blir dyrere
Avisen melder at tiltaket ble diskutert på styremøtet i Den europeiske klubbforeningen (EFC) i Monaco for en måned siden. EFC-styreleder og PSG-president Nasser Al Khelaifi er blant dem som har tatt til orde for forslaget.
Temaet blir trolig også tatt opp på årsmøtet i den samme organisasjonen i København. Det begynte mandag.
Det pekes på at en stor andel av utgiftshoppet for internasjonale klubber går til to aktører.
– Mesteparten av pengene går til spillere og agenter, og det fortsetter bare å øke. Men det er fansen som må betale, og det betyr høyere billettpriser, dyrere TV-avtaler og dyrere drakter, sier en av kildene til The Times.
– En del barrierer
Det er imidlertid ikke bare bare å innføre et lønnstak. Ulike interesseorganisasjoner har alle sine meninger, og europeisk lovverk kan også sette begrensninger for hva som er mulig å innføre.
– Det er klart at det er en del barrierer. Det er en del juridiske, politiske og praktiske spørsmål som må besvares før noe slikt går gjennom, sier fotballekspert Thore Haugstad til NTB.
Det er også spørsmål om hvordan et slikt regelverk vil se ut.
– Det spørs om du skal ha et lønnstak for individuelle spillere, hvor du sier at for eksempel Haaland maks kan tjene 300.000 pund per uke i stedet for 500.000, eller om det skal gjelde for stallen som en helhet, sier Haugstad.
Flere ligaer og idretter har innført lønnstak. I NFL har hver klubb et like stort lønnsbudsjett å fordele på sine spillere. NBA har et lignende regelverk, men med mildere konsekvenser ved et forvokst budsjett.
I Formel 1 er det innført en øvre grense for hva hvert lag kan bruke i løpet av en sesong, men førernes lønninger er ikke en del av dette regnestykket.
Ingen garanti
Lagene som deltar i NFL, NBA og Formel 1, konkurrerer imidlertid kun i den gjeldende ligaen. Slik er det ikke for europeiske fotballklubber, som kan delta i konkurranser arrangert på nasjonalt nivå, europeisk nivå og internasjonalt nivå.
Det er heller ikke selvsagt at et lønnstak vil lykkes i å begrense pengegaloppen.
– Selv om de skulle fått inn en slags begrensning på lønn, så tror jeg klubbene vil være ganske smarte i å insentivere spillerne på andre måter. Kanskje du kan gi dem høyere bonuser, signeringsbonuser eller kontroll over bilderettigheter, sier Haugstad.
– Og så vil nok klubbene være brutalt aggressive når det kommer til å øke inntektene uansett. Jeg tror ikke det er noen eiere i Premier League som vil slutte å øke prisene, slutte å jage kommersielle avtaler og slutte å ønske høyere TV-avtaler fordi det er et lønnstak. Fansen kommer til å bli melket uansett hva som skjer, sier Haugstad.
Lite populært
Tiltaket er lite populært blant dem som representerer spillernes interesser. I november truet den engelske spillerforeningen PFA med rettslige skritt da Premier League diskuterte nye økonomiske rammer.
Standpunktet til Norske idrettsutøveres sentralorganisasjon (Niso) er også tydelig:
– Vi ønsker ikke et lønnstak og vil motsette oss at klubbene ensidig begrenser spillernes mulighet til å forhandle om egen lønn, sier Niso-leder Kristoffer Vatshaug til NTB.
– Det blir feil å legge ansvaret for fotballens økonomiske utvikling på spillerne. Utviklingen er drevet av den enorme interessen for sporten og av beslutninger som klubber, ligaer, forbund, medieselskaper og kommersielle aktører har tatt gjennom mange år, fortsetter han.
– Ensidig
Også Vatshaug påpeker at et lønnstak ikke garanterer mindre penger i fotballen.
– Et lønnstak kan redusere spillernes andel av verdiskapingen uten at inntektene eller den kommersielle aktiviteten i fotballen blir mindre. Da må vi også spørre hvem som i stedet skal sitte igjen med pengene.
Organisasjonen er åpen for tiltak som kan bidra til mer økonomisk stabilitet i fotballen, men mener det blir feil å la spillerne bære byrden.
– Vi ønsker økonomisk bærekraftige klubber og deltar gjerne i dialog om tiltak som trygger arbeidsplassene. Men den dialogen må gi spillerne reell innflytelse. Ensidige lønnsbegrensninger kan svekke tilliten som samarbeidet er avhengig av. Skal vi diskutere hvordan fotballen skal utvikles, må vi se på hvordan hele sporten organiseres, hvordan inntektene fordeles og hvem som får være med på å ta beslutningene, sier Vatshaug.