Besseberg presset på etikk og brev om korrupsjon: – Kanskje burde jeg gjort mer

Korrupsjonssaken mot Besseberg spisser seg til i Buskerud tingrett i Hokksund. Torsdag startet aktoratet på en utspørring som strekker seg til langt ut i neste uke.

Besseberg er tiltalt for grov korrupsjon som knyttes til forhold fra tiden som president i Det internasjonale skiskytterforbundet (IBU). I kryssforhøret fikk han tidlig spørsmål om den etiske standarden i sporten hadde under hans ledelse.

Først i 2012 ble det gått i gang med å utarbeide et etiske regelverk i IBU. Da hadde Besseberg sittet 20 år som president.

– Vi hadde en veldig stor svakhet med tanke på etiske retningslinjer, og vi burde kanskje ansatt en med juridisk kompetanse som kunne ha veiledet styret. Kanskje skulle jeg som president ha gjort mer, svarte Besseberg på spørsmål fra aktor Marianne Djupesland.

Han forklarte at forbundsledelsen la for stor vekt på det sportslige og antidopingarbeidet i en tid organisasjonen fortsatt var ung. IBU ble opprettet i 1992.

Kjente til rykter om stemmekjøp

Videre ble Besseberg presset på hva han tenker legger i ordene «personlige interesser» og innholdet i de etiske reglene som kom på plass.

– Jeg har ingen juridisk bakgrunn, sa han og la til at han som resten av styret stilte seg bak regelverket.

Besseberg ble også bedt om å utdype sin forklaring om at kjøp av stemmer er en utfordring for all idrett.

– Så vidt jeg vet er det ingen som har klart å løse den problematikken. Dessverre var det veldig mange land som drev med stemmekjøp, sa han.

Det gikk alltid masse rykter om kjøp av arrangementer og posisjoner, fortalte Besseberg. Problemet var å skaffe konkrete bevis.

– Jeg kjente til rykter om at det ble betalt penger i konvolutter. Å ta tak i disse sakene var fryktelig vanskelig, forklarte den tidligere idrettstoppen.

Brev om Besseberg

Før lunsj ble Besseberg også spurt om han følte det var nødvendig å være mer på vakt overfor Russland knyttet til smøring.

– Det vet jeg ikke, men vi var veldig på vakt overfor Russland når det gjaldt doping. Vi var ikke spesielt oppdatert på at det var større korrupsjonsrisiko i Russland, men det var jo allment kjent at den er større der enn i Norge.

I retten ble det senere lagt fram et brev sendt fra et tidligere slovensk IBU-styremedlem og motkandidat av Besseberg til presidentvervet. I skrivet fra 2005 blir nordmannen omtalt som «gjennomkorrupt» og gis liten ære.

Mottakeren var en landmann som satt i styret til Det internasjonale skiforbundet (FIS). Han ble spurt om råd for hvordan han skulle forholde seg til neste IBU-kongress året etter.

– Jeg er fullstendig klar over brevet. Det eneste jeg gjorde med dette, var at jeg tok med brevet og viste det til generalsekretæren og sa jeg stilte meg helt uforstående til innholdet, forklarte Besseberg og fortsatte:

– Da han mente at det ikke trengte å tas opp på agendaen, ofret jeg det ikke en tanke i fem minutter en gang.

Brevet fikk ikke et etterspill. Økokrim kom over det i ransakingen av Bessebergs gård i Vestfossen i 2018.

Hardt ut mot aktor

Påtalemyndigheten mener de kan bevise at Besseberg bevisst tok imot utilbørlige fordeler og var russervennlig som IBU-sjef. I Norge er det ikke krav om å ha gitt gjenytelser for å bli dømt for korrupsjon.

Besseberg nekter straffskyld på alle tiltalepunkter. I sin forklaring gikk han til angrep aktor Marianne Djupesland, som på rettssakens første dag gjorde et poeng av at politiet hadde gitt Besseberg-etterforskningen kallenavnet «Janus».

Det er en romersk gud med to ansikter, og Djupesland mente at det var et egnet stikkord for saken.

– Det er en karakteristikk av meg som jeg finner svært sårende og også uakseptabel, sa Besseberg.

Djupesland har varslet at aktoratet kommer til å legge fram utskrifter av avlyttede telefonsamtaler med Besseberg. Det er knyttet stor spenning til innholdet.

Rettssaken kan komme til å vare fram til 16. februar. Hele 25 personer er kalt inn som vitner.

Besseberg var IBU-president i over 25 år.