Amerikanere tar over Premier League

Engelsk fotball er blitt en global investeringsarena der lokal forankring stadig svekkes.

– Personlig synes jeg det er smått absurd at en amerikansk kapitalist, en thailandsk forretningsmann eller for den saks skyld en stat, kan benytte en Premier League-klubb som sin personlige lekegrind, men dette er også en av årsakene til at Premier League er blitt overlegen alle andre ligaer. De har mer penger enn for eksempel i Tyskland, hvor det er strenge eierskapsbegrensninger, sier ekspertkommentator og tidligere Tottenham-målvakt Erik Thorstvedt til ABC Nyheter.

I en mer objektiv vurdering legger han til:

– Utenlandsk eierskap betyr mindre enn en skulle tro for fansens forhold til klubben. Sånn idretten har utviklet seg, er det mange som ønsker seg mektige eiere og mer penger for å kunne konkurrere på høyeste nivå.

Eier-revolusjon

Da Premier League ble etablert i 1992, var de fleste klubbene medlemseid eller styrt av britiske forretningsfolk. Deloittes rapport Annual Review of Fotball Finance viser hvordan dette bildet er snudd på hodet: 17 av 20 klubber har i dag utenlandske majoritetseiere.

Rapporten dokumenterer en strukturell endring i ligaøkonomien, der amerikanske investorer står bak over halvparten av klubbene, mens gulfstater og asiatiske selskaper kontrollerer flere av de øvrige. 

Som Thorstvedt påpeker, har dette skapt enorme kommersielle muligheter - men også dype kulturkonflikter.

Amerikansk dominans

Deloitte-rapporten gjør et spesielt poeng av den eksplosive veksten i amerikansk eierskap: fra én klubb (Manchester United) i 2005 til ti klubber i 2024/25. I kommende sesong kommer Burnley og Leeds på toppen. Amerikanerne tiltrekkes av:

• Premier Leagues globale medierekkevidde og TV-inntekter på 3,3 milliarder pund i 2023/24.

• Muligheten til å implementere amerikanske sportsmodeller, som multi-club ownership og avansert dataanalyse.

• Kommersiell vekst: Premier League passerte 2 milliarder pund i sponsor- og markedsinntekter for første gang i 2023/24, med estimert 2,3 milliarder i 2024/25.

  – Wrexham et ekstremt tilfelle på hvordan amerikanere tar over og endrer på en kultur. (Den nyopprykkede Championship-klubben eies av Hollywood-skuespillerne Ryan Reynolds og Rob McElhenney og har fått en egen Netflix-serie, red. anm). Vi snakker om en underholdningsindustri, der fotball er blitt en hovedingrediens, og engelsk fotball er den store vinneren, kommenterer Thorstvedt til ABC Nyheter.

Gulfstatene og Asia 

Manchester City kontrolleres av Abu Dhabi United Group, som via City Football Group også eier klubber i USA, Spania og Australia. Dette er verdens mest omfattende multi-club-modell.

Newcastle United eies av Saudi-Arabias statlige investeringsfond (PIF), som har investert tungt i spillere og infrastruktur siden 2021.

Wolverhampton eies av kinesiske Fosun International. 

Britiske unntak

Noen få klubber har britiske majoritetseiere: Tottenham, Brentford og Brighton. 

– Brighton eies av en lokal fyr. For ham er det nok enklere å forstå folket og kulturen, og på noen områder kan han være i stand til å ta bedre avgjørelser. 

Men det viktigste at klubben er godt drevet, poengterer Thorstvedt. 

– Fenway Sports Group (Liverpool-eieren, red. anm), har en god track record. Andre eier baseball-klubber og tror de kan overføre alt til engelsk fotball. Se på Manchester United – de var ikke en proft drevet klubb under Glazers før Ineos kom inn som deleier, de hadde ikke systemene på plass, selv om klubben var en pengemaskin for eierne. Det handler om hvem man ansetter. Brighton og Brentford er både godt drevet og har engelske eiere, utleder han. 

Konsekvenser for sport og økonomi

Deloitte fremhever tre effekter av utenlandsk eierskap:

1. Kapitaltilførsel: Nye stadionprosjekter og spillerkjøp muliggjøres av store investeringer – Everton og Fulham er ferske eksempler.
2. Kommersiell ekspansjon: Ligaens kommersielle inntekter vokser raskere enn TV-inntektene, særlig drevet av amerikanske markedsføringsmodeller.
3. Kulturell spenning: Mange fans føler seg fremmedgjort når klubben deres blir del av et globalt investeringsnettverk.

Kanskje endres også noen av idrettens spilleregler.

– På sikt vil det ikke overraske meg om vi får 3x30 minutter i stedet for 2x45. Alt som kan øke inntektene, som flere reklamepauser, er attraktivt. Jeg vil også tro mange av investorene er store tilhengere av klubb-VM, for hvem stiller vel kke når det lokkes med en milliard dollar i premiepenger? En milliard! Pengene blir hovedmotivasjonen. Og all star games er jeg sikker på vil komme, slik det er utbredt i amerikanske idretter.

Mange har kommentert hvordan pengejaget presser spillerne til det ytterste, med flere kamper og lengre sesonger. Her har ikke Thorstvedt all verdens sympati.

– Det er spillerne og agentene som driver utviklingen, sier han. – Hvis spillerne mener noe med at økt kampbelastning er et problem, må de faktisk være villige til å ta lønnskutt.

Spent på Pep

Med nye TV-avtaler fra 2025/26 og en utvidet FIFA Club World Cup i 2025, forventer Deloitte at interessen fra utenlandske fond vil fortsette. Dette kan bety ytterligere konsolidering – og økt debatt om regulering og supporterinnflytelse.

Men først kommer en ny Premier League-sesong. Hva gleder den tidligere norske landslagskeeperen seg mest til? 

– Jeg er spent på min «dark horse» Tottenham, som hadde en absurd sesong i fjor. I utgangspunktet har jeg stor tro på den nye manageren Thomas Frank. Også har vi Pep Guardiola da, tidenes smarteste manager. Hvordan skal han slå tilbake mot et Liverpool som har brukt så vanvittig mye penger? Det blir spennende å se, sier Thorstvedt.

Liverpool tar imot Bournemouth til sesongens første Premier League-kamp, 15. august, og allerede søndag 10. august møtes Crystal Palace og Liverpool i Community Shield-finalen på Wembley.