NHO Reiselivs klimarapport møter kritikk fra flere hold

I Reiselivets klimarapport bestilt av NHO Reiseliv får kritikk av to forskere fra Vestlandsforskning. De påpeker at rapporten kun har med utslipp fra flyreiser én vei, at beregningene for flyreiser som er lagt til grunn gir lavere utslipp enn det flyselskapene selv rapporterer, og at rapporten ikke har tatt hensyn til at CO2-utslipp i høye luftlag gir en større global oppvarmingseffekt enn på bakkenivå. Illustrasjonfoto.
I Reiselivets klimarapport bestilt av NHO Reiseliv får kritikk av to forskere fra Vestlandsforskning. De påpeker at rapporten kun har med utslipp fra flyreiser én vei, at beregningene for flyreiser som er lagt til grunn gir lavere utslipp enn det flyselskapene selv rapporterer, og at rapporten ikke har tatt hensyn til at CO2-utslipp i høye luftlag gir en større global oppvarmingseffekt enn på bakkenivå. Illustrasjonfoto. Foto: Michaela Rehle / Reuters/NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Forskere og miljøbevegelsen er enige: Utslippene fra fly burde vært mye høyere i rapporten og utslipp fra forbruk burde tas høyde for.

Artikkelen fortsetter under annonsen

NHO Reiseliv får krass kritikk for sin «Reiselivets klimarapport» fra to forskere ved Vestlandsforskning, Carlo Aall og Stefan Gössling. I en kommentar publisert på forskning.no kritiserer de tallmaterialet som ligger til grunn for tre ulike mangler, og konkluderer med at rapporten er to skritt fram og ett tilbake.

NHO Reiseliv konkluderer med at cruisenæringen er klimaverstingen, mens det asiatiske markedet er det viktigste vekstmarkedet.

Sistnevnte er en underlig konklusjon i et klimaperspektiv mener Aall og Gössling, ettersom klimautslipp fra flyreiser til og fra Asia er betydelige.

I rapporten ser NHO Reiseliv på CO2-avtrykk per brukte krone. Da kommer amerikanske og kinesiske turister godt ut, tross den lange flyreisen, med henholdsvis 16 og 18 gram CO2 i utslipp per brukte krone. Sveits, Østerrike og Tyskland kommer best ut med henholdsvis 8, 9 og 10 gram CO2-utslipp per brukte krone. Cruiseturistene kommer dårligst ut.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Det er dessuten virkelig problematisk at NHO reiseliv bruker klimatallene til å regne ut hvilke turister som slipper ut mest CO2 per kroner lagt igjen i Norge. Det betyr at bare turistene legger igjen nok penger, så kan man fortsette å øke utslippene. Da kan man saktens spørre seg hva skal man med bærekraftmålet?» skriver de to forskerne i sin kommentar.

– Jo høyere konsum, jo høyere utslipp

Cicero-forsker Borgar Aamaas påpeker at lange flyreiser er svært lite klimavennlig.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Turisme er en litt vanskelig næring fordi deler av den ikke fremstår veldig bærekraftig. En studie fra i fjor viste at cirka 8 prosent av de globale utslippene kommer fra turisme, og utslippene øker. Den store utfordringen er at turisme ofte bygger på at folk skal bli transportert langt i løpet av kort tid. Det er ennå en god stund til vi har gode fossilfrie alternativ på dette, for eksempel for å fly fra Asia til Norge, sier Aamaas til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han forstår at bransjen ønsker å se på utslipp per krone lagt igjen.

– Men det gir en litt annen vinkling. Jo høyere konsum, jo høyere utslipp. Det er det typiske. Det kan framstå litt misvisende at amerikanske og kinesiske turister kommer godt ut i undersøkelsen når de samtidig kom til Norge med fly, fortsetter Cicero-forskeren.

Les også: Utslipp gjør at NHO vil kutte kraftig i cruisetrafikken

Mener flyutslipp skulle vært høyere

Rent faktisk er det svenske og danske turister som har det laveste utslippet per opphold i Norge, med et snitt på cirka 100 kilo CO2-utslipp per opphold, ifølge rapporten. Turister fra de fleste mellom- og søreuropeiske landene ligger mellom 200 og 300 kilo, mens kinesere og amerikanere havner på cirka 350 kilo.

Cruiseturister slipper i gjennomsnitt ut 659 kilo CO2.

I disse beregningene ligger gjennomsnittlig utslipp fra innreise, overnatting, bevertning og reiser innad i landet under opphold til grunn.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Aall og Gössling mener beregningene er mangelfulle, og at de i virkeligheten burde være mye høyere dersom man faktisk ønsker å se på det totale klimaavtrykket.

De påpeker at rapporten kun har med utslipp fra flyreiser én vei, at beregningene for flyreiser som er lagt til grunn gir lavere utslipp enn det flyselskapene selv rapporterer, og at rapporten ikke har tatt hensyn til at CO2-utslipp i høye luftlag gir en større global oppvarmingseffekt enn på bakkenivå.

Anja Bakken Riise er leder av den ideelle miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender. Foto: Sébastian Dahl
Anja Bakken Riise er leder av den ideelle miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender. Foto: Sébastian Dahl

Lederen i miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise, deler forskernes syn på rapportens mangler.

– Det er viktig å merke seg at analysen er basert å territorial beregningsmåte som ikke synliggjør hele klimafotavtrykket fra næringen. Det gjør rapporten mindre relevant som beslutningsgrunnlag enn den kunne vært dersom analysene hadde vært mer helhetlige, sier Riise til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I likhet med forskerne fra Vestlandsforskning kritiserer hun rapporten for ikke å ha med utslipp knyttet til forbruk, og for at det kun er beregnet utslipp fra flyreiser én vei – til Norge.

– Klimabelastningen fra flyturisme ville vært høyere dersom både tur og returreise var regnet med. Den mest åpenbare mangelen i rapporten handler om å adresse den åpenbare klimabelastningen fra flybasert turisme.

NHO Reiseliv: – Den anerkjente måten å gjøre det på

Ole Michael Bjørndal er næringspolitisk fagsjef i NHO Reiseliv. Han sier det er brukt en vanlig metode for å se på totalt klimaavtrykk for ulike turistgrupper i rapporten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Å telle flyreiser én vei er den anerkjente måten å gjøre det må. For eksempel går det enormt mange fly mellom Oslo Gardermoen og Stockholm Arlanda hvert år. Hadde man talt begge veier og gitt Norge ansvaret for de utslippene, så hadde det blitt feil, sier Bjørndal til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han sier videre at de ikke har sett på utslipp knyttet til kjøp av varer og tjenester utenom reiselivsrelaterte tilbud og aktiviteter.

– Det er mer et spørsmål om hva handelsstanden bidrar til av klimagassutslipp. Skal man skille om det er svenske turister eller norske innbyggere som handler på Zara? Og skal det i så fall tilskrives utslipp fra norsk reiseliv eller norsk handelsstand?

Samtidig mener Bjørndal det er relevant og nyttig for reiselivet å se pengebruken opp mot lengden på opphold.

– Jo lenger oppholdet er, jo bedre er fotavtrykket. Det er derfor sveitserne kommer best ut. De er her i over 16 dager i snitt og bruker mest penger. Vi synes det er positivt at turister i Norge benytter seg av varer og tjenester fra norske produsenter.

Bjørndal er uenige i flere punkter i kritikken fra de to forskerne i Vestlandsforskning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Rapporten vår har skrevet utførlig om utslipp fra øvre luftlag, og siterer mye fra en Cicero-rapport om dette hvor Aamaas er medforfatter. Vi har til og med beregnet det. Men ingen land rapporterer på disse effektene fordi det er usikre anslag. Derfor har vi nevnt dette, men det ville blitt feil og usikre estimater om vi tok det med i den endelige beregningen, og det ville heller ikke vært i tråd med offisiell metode for rapportering, sier han.

I en kommentar publisert på forskning.no svarer han mer utfyllende på kritikken fra Vestlandsforsknings to forskere.