Mer om vestnilvirus
Vestnilvirus finnes normalt hos ville trekkfugler og er vidt utbredt i tropiske/subtropiske områder i verden, hvorfra virus kan spre seg til tempererte strøk.
Viruset overføres til mennesker med myggstikk, hovedsakelig av arter i slekten Culex, og sykdommen opptrer i sommerhalvåret.
Fugler er smittekilden for viruset, som ikke smitter mellom mennesker.
Cirka 80 prosent av de som blir smittet, gjennomgår en asymptomatisk infeksjon.
Kilde: Store medisinske leksikon
I midten av august advarte Det europeiske smittevernsenteret (ECDC) om rekordhøye tall for vestnilfeber i mange europeiske land i år.
Hellas, Italia og Kroatia, som mange nordmenn besøker, er blant landene som har rapportert om mange tilfeller av sykdommen, som smitter mennesker via mygg.
I Hellas alene har fem mennesker omkommet den siste uken, 16 mennesker totalt.
– Det er viktig at folk er klar over at vestnilfeber er en sykdom som er i omløp i flere av middelhavslandene, men også i USA og deler av Midtøsten, sier overlege Siri Laura Feruglio ved Folkehelseinstituttet til ABC Nyheter.
– Om man oppholder seg i områder der vestnilfeber er i sirkulasjon, er den eneste og beste måten å beskytte seg mot smitte å forebygge myggestikk. Blir man ikke stukket, blir man heller ikke smittet.
Hun forklarer at myggen som kan overføre denne sykdommen, gjerne stikker om kvelden og natten.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Da er det viktig å bruke heldekkende klær og myggmiddel. Det er ikke lett å unngå å bli stukket, men det er det beste rådet, sier overlegen.
FHI råder folk som reiser i disse områdene og opplever symptomer på vestnilfeber mens de er på reise eller etter at de har kommet hjem, til å oppsøke lege. Tiden fra smitte til sykdom (inkubasjonstiden) kan være opptil to uker.
– Det viktig at helsepersonell vet at det er denne sykdommen man er smittet av. Hvis man får symptomer og opplyser at man har reist i områder der vestnilvirus er i omløp, kan legen ta spesifikke tester for å påvise viruset.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet vanligste er at de som blir smittet av vestnilvirus, ikke får symptomer i det hele tatt. Andre får milde symptomer, som feber, smerter, tretthet og hovne lymfeknuter.
– Symptomene på vestnilfeber kan være veldig vage og de fleste som blir smittet, vil ikke kontakte helsevesenet. Som regel vil det gå greit. Men ved tegn på alvorlig sykdom er det viktig å oppsøke lege og rapportere om at man har vært i disse områdene, sier Feruglio.
Artikkelen fortsetter under annonsenSymptomer man bør være obs på er kraftig hodepine, lysskyhet, nakkestivhet og kramper eller forvirring, som kan være symptom på hjernebetennelse.
Bakgrunn: Vestnilvirus har krevd 37 menneskeliv i Serbia og Hellas
Tall fra ECDC viser at det frem til 23. august i år var meldt om over 600 tilfeller av vestnilfeber hos mennesker i Italia, Hellas, Romania, Ungarn, Frankrike, Kroatia, Serbia, Israel og Kosovo. 37 mennesker hadde dødd som følge av smitte.
Onsdag meldte NTB at ferske tall viser at vestnilvirus har krevd 37 menneskeliv i Serbia og Hellas alene.
– I noen sjelden tilfeller blir de som blir smittet alvorlig syke, det har man sett flere tilfeller av i Sør-Europa nå når det er større utbrudd. Da opplever man en sjelden gang at noen kan dø av sykdommen, sier Feruglio.
De som blir alvorlig syke, får hjernehinnebetennelse eller hjernebetennelse. Sistnevnte er aller mest alvorlig.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Ved hjernebetennelse har viruset av en eller annen grunn kommet inn i hjernen. Det gir alvorlig sykdom og kan i verste fall være dødelig.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Hvem er det som har størst risiko for å bli alvorlig syke etter smitte med vestnilvirus?
– De som blir alvorlig syke er som regel eldre mennesker, gjerne de som har andre sykdommer i tillegg og dermed er lett immunsvekket, svarer Feruglio.
Hvis man blir smittet og alvorlig syk av denne sykdommen finnes det ikke noen medisin som målrettet behandler selve viruset, forklarer hun.
– Men det er viktig med god støttende behandling og intensivbehandling, til kroppen klarer å helbrede seg selv, sier overlegen.
Les også: Feriemage og muskelsmerter topper skadelista
Vestnilfeber fantes tidligere sjelden i Europa, men i de senere årene har det vært rapportert om flere utbrudd i sør- og mellomeuropeiske land.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vet man hvorfor det er mer vestnilvirus i omløp i europeiske land nå enn tidligere?
– Det er flere faktorer som kan spille inn, men det blir hypoteser, man kan ikke si noe sikkert om hvorfor det er slik, svarer Feruglio.
Den ene teorien er at klimaendringer, med varmere temperaturer, kan gjøre at det har blitt mer vanlig med vestnilvirus hos hester og mygg i Europa, og dermed også hos mennesker. I tillegg kan økt oppmerksomhet ha ført til at flere tilfeller blir påvist, forklarer hun.
– Det er slik at når det har kommet stadig flere varsler om vestnilvirus, har flere mennesker blitt testet for dette viruset når de har blitt syke, sier Feruglio.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet har per i dag aldri vært rapportert om tilfeller av vestnilfeber hos personer i Norge.
Feruglio forklarer at det dessverre ikke finnes noen vaksine mot vestnilvirus for mennesker.
Artikkelen fortsetter under annonsenOppdatert: Artikkelen inneholdt opprinnelig informasjon om vaksinering av hester, som et tiltak for å forebygge smitte hos mennesker. Feruglio har etter publisering opplyst at denne informasjonen var utdatert. Dette brukes ikke lenger som et tiltak for å forhindre utbrudd/videre spredning, da det viser seg at spredning av virus via syke hester er et minimalt eller ikke eksisterende problem, opplyser hun til ABC Nyheter fredag formiddag.
