Egypt:Lette forgjeves etter Tut-Ankh-Amons «hemmelige kammer»

Video: Forskerne var sikre på å finne et skjult kammer, men ble skuffet.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Siden 2015 har Tut-Ankh-Amons grav blitt skannet med radar, for å undersøke om det finnes hittil ukjente kammer. Nå konkluderer ekspertene med at det ikke er mer bak veggene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Egyptiske myndigheter har i samarbeid med eksperter fra det italienske Torino-universitetet avsluttet jakten på hemmelige rom i barnekongens gravkammer i Kongenes dal i Egypt. Nå konkluderer de alle med at det ikke finnes skjulte kammer i graven i Kongenes dal, melder BBC News.

I 2016 uttalte egyptiske myndigheter at det var «90 prosent sikre» på at det befant seg et hemmelig kammer i Tut-Ankh-Amons berømte, 3000 år gamle grav.

Teorien: skjulte Nefertitis grav

I en studie fra 2015 argumenterte den britiske arkeologen Nicholas Reeves for at den relativt lille kongegraven opprinnelig var ment for barnekongens mor, dronning Nefertiti, og at hennes levninger kunne befinne seg der.

Den 3300 år gamle bysten av dronning Nefertiti, Tut-Ankh-Amons mor, har bidratt til å gjøre henne kjent i vår tid. Det var antatt at hennes levninger kunne ligge skjult bak veggene i sønnens gravkammer. Scanpix/AP.
Den 3300 år gamle bysten av dronning Nefertiti, Tut-Ankh-Amons mor, har bidratt til å gjøre henne kjent i vår tid. Det var antatt at hennes levninger kunne ligge skjult bak veggene i sønnens gravkammer. Scanpix/AP.

To tidligere radargranskinger ga tvetydige resultater, men etter den tredje konkluderer fagfolkene med at det ikke finnes flere kammer.

Nyheten ble offentliggjort under den fjerde årlige internasjonale Tut-Ankh-Amon-konferansen i Det egyptiske museum i Giza søndag.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dronning Nefertitis hvilested har aldri blitt funnet, men har vært gjenstand for mange teorier. Reeves har også lansert en teori om at hun fortsatte å regjere på egenhånd fra hennes mann Akhenaten døde til sønnen Tut-Ankh-Amon kom til makten.

Etter at Reeves publiserte sin studie i 2015 fulgte tre grundige radar-undersøkelser. De to første lot til å støtte teorien. Det kunne i så fall ha blitt en av de viktigste oppdagelsene av egyptiske fortidsminner på flere tiår.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Reeves regnes som en av verdens fremste eksperter på kongehuset i Det gamle Egypt i den aktuelle perioden.

Les også: – Har påvist skjulte kamre i egyptisk kongegrav

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sarkofagen til Kong Tut i gravkammeret i Kongenes dal. Scanpix/Reuters.
Sarkofagen til Kong Tut i gravkammeret i Kongenes dal. Scanpix/Reuters.

– Skuffende, men sikkert

Den tredje granskingen er gjennomført med georadar av italienske spesialister fra Universitetet i Torino og det Polytekniske universitetet i Torino, i samarbeid med to private selskap.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Fortidsminner hentes opp under utgravninger av Kong Tut-Ankh-Amons grav på 1920-tallet. Scanpix/AP.
Fortidsminner hentes opp under utgravninger av Kong Tut-Ankh-Amons grav på 1920-tallet. Scanpix/AP.

Georadar bruker elektromagnetisk puls for undersøkelser av bakken, blant annet i olje- og gassindustrien. Metoden har også blitt et stadig viktigere verktøy for arkeologer, og lar dem påvise menneskeskapte hulrom som gravkammer og passasjer uten å påvirke sårbare fortidsminner unødig.

De italienske forskerne har i den seneste studien analysert tre separate målinger gjort ved ulike frekvenser. Forskergruppene gransket først resultatene hver for seg, før de sammenlignet resultatene, melder National Geographic. De mener seg nå sikre i sin sak.

– Funnet viser at det ikke finnes bevis for dører eller hulrom opp til fire meter bakenfor gravkammeret, sier Porcelli til National Geographic.

– Det er skuffende, men dette er hva undersøkelsen viser. Vi mener konklusjonen er sikker.

– Demonstrerer nytten av georadar

Forskerne mener tidligere avvikende målinger i gravkammeret kan skyldes radarsignaler på avveie, reflektert foran veggene – ikke bak dem, skriver National Geographic. Resultatene kan også ha blitt forstyrret av at den malte gipsen over kalksteinen kan lede elektrisitet. Også den massive kvartsitt-sarkofagen til kong Tut kan ha påvirket de opprinnelige målingene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Gullmasken til Tut-Ankh-Amon på utstilling i Egyptisk museum i Kairo. Arkivfoto: Scanpix/AP.
Gullmasken til Tut-Ankh-Amon på utstilling i Egyptisk museum i Kairo. Arkivfoto: Scanpix/AP.

Porcelli mener likevel at granskingen demonstrerer nytten av georadar ved arkeologiske undersøkelser, og at de kan være viktige for å forebygge unødig bruk av inntrengende metoder ved fortidsminner i Egypt.

Egypts minister for Oldtidsminner, Khaled al-Anani, sier landets myndigheter aksepterer de nye resultatene.

Les også: Egypt sliter med å bevare kulturarven

«Barnekonge»

Tut-Ankh-Amon regjerte i Det gamle Egypt fra ca. 1336-1327 f.Kr. Han ble konge i en alder av ni år, men døde bare ti år etter. Det har blitt spekulert i om han kan ha blitt myrdet da han ble gammel nok til å regjere selv. Barnekongen er særlig kjent på grunn av graven i Kongenes dal, gjenfunnet i 1922.

Dette er den eneste kongegraven fra det nye riket (ca. 1550 -1069 f.Kr.) som er funnet intakt. Den inneholdt en stor samling sarkofager, statuer, møbler og andre gjenstander. Tut-Ankh-Amons gullmaske er en av de mest kjente.

Det pågår også undersøkelser av Kheops-pyramiden for å se om det kan finnes hittil ukjente rom i den: Ny teori om Kheops-pyramidens mystiskekammer

Øvrige kilder: SNL.