Et av verdens mest unike språk

La Gomeras plystrespråk silbo gomero holdt på å dø ut

For folk flest er plystring bare en måte å tiltrekke seg oppmerksomhet på. Men for innbyggerne på øya La Gomera er plystring både obligatorisk fag i grunnskolen og en viktig form for kommunikasjon.

LA GOMERA, SPANIA (ABC Nyheter): PIUUU PIUUVITT FWHEEEOON PIOOOH! Det som for oss utenforstående høres ut som høylytt plystring, kan for en som behersker plystrespråket silbo gomero være en kjærkommen beskjed om at middagen er klar.

På kanariøya La Gomera brukes et språk midt i blinken for Atle Antonsen og Roger Whittaker. Her kan man nemlig kommunisere gjennom plystring. Foto: Unesco.
På kanariøya La Gomera brukes et språk midt i blinken for Atle Antonsen og Roger Whittaker. Her kan man nemlig kommunisere gjennom plystring. Foto: Unesco.

Det spesielle språket, som trolig ikke beherskes av flere enn en håndfull tusener, er så unikt at det har hatt status som verdensarv i UNESCO siden 2009, og finnes bare på kanariøya La Gomera.

Og nettopp La Gomeras dramatiske geografi har trolig spilt en viktig rolle i utviklingen av silbo gomero, populært kalt bare silbo. Kanariøya er riktignok bare 25 ganger 22 kilometer stor, men landskapet er spektakulært, med høye fjell og dype raviner. Derfor utviklet innbyggerne tidlig en slags auditiv utgave av indianernes røyksignaler for å sende meldinger over lange avstander.

Les også: La Gomera - den glemte kanariøya

Ikke bli innbilsk om du er på La Gomera og tror noen plystrer etter deg. Det kan også være to innfødte bønder som diskuterer prisen på en geit. Foto: Sverre Bjørstad Graff.
Ikke bli innbilsk om du er på La Gomera og tror noen plystrer etter deg. Det kan også være to innfødte bønder som diskuterer prisen på en geit. Foto: Sverre Bjørstad Graff.

Ved å plystre i forskjellige toneleier og kombinasjoner kunne øyboerne enkelt kommunisere med hverandre på hver sin side av dalen eller nabodalen - og dermed spare seg for en strabasiøs ferd over den kuperte øya. Plystringen ble på en måte datidens mobiltelefon. Bare mye billigere. Og med dekning over alt der språket beherskes.

Det tar ikke mange minuttene for en beskjed å bli plystret rundt La Gomera, noe som var spesielt nyttig den tiden skatteoppkrevere kom for å suge penger ut av øybeboerne. Da skattefuten banket på døren, var det aldri folk til stede. De var allerede langt til fjells - advart av andre plystrere. Og under den spanske borgerkrigen på slutten av 1930-tallet, brukte begge parter soldater fra La Gomera ved fronten for å bringe beskjeder over store avstander.

Les også: Du bør ikke ha høydeskrekk om du vil spise her

Holdt på å dø ut

Men møtet med den moderne verden var utfordrende for silbo. Innføring av moderne kommunikasjonshjelpemiddel som telefon og mobil gjorde at språket ikke lenger ble like nyttig som før. For å forhindre at språket skulle dø ut, innførte myndighetene obligatorisk undervisning i plystrespråket i skolen. Det har gitt silbo en ny vår og fornyet interesse. Plystringen har blitt en del av La Gomeras identitet og en viktig ingrediens for å trekke turister til den vakre, vulkanske øya.

I dag demonstreres språket på flere av La Gomeras restauranter, der kelnerne gjerne har plystreforestilling for turister. Det kan for eksempel dreie seg om å finne et nøkkelknippe som en av servitørene har gjemt, og gi all instruksjon og info gjennom plystring.

Fernando Mendez demonstrerer plystrespråket for ABC Nyheter. Vi møter læreren i silbo utenfor en av La Gomeras restauranter hvor språket demonstreres. Foto: Sverre Bjørstad Graff.
Fernando Mendez demonstrerer plystrespråket for ABC Nyheter. Vi møter læreren i silbo utenfor en av La Gomeras restauranter hvor språket demonstreres. Foto: Sverre Bjørstad Graff.

En av dem som behersker plystrespråket er Fernando Mendez. Vi treffer læreren fra La Gomera utenfor en av øyas mest populære restauranter. Mendez innrømmer å ha undervist flere av servitørene der i det spesielle språket.

– Silbo er ikke egentlig et eget språk. Det er en kommunikasjonsform. Det kan plystres på engelsk, på tysk, på norsk - et hvert språk du behersker og deler med mottakeren, forteller Mendez. Eller PFIIIIU PIIIU-PUUUUI, som han introduserer seg som til ABC Nyheter.

Les også: Her leier du billigst og dyrest i Spania

Kan nå flere kilometer

Fernando Mendez lærte plystrespråket av sine foreldre da han var barn, på en tid da de verken hadde telefon eller bil. Men med plystringen kunne de kommunisere med folk tre-fire kilometer unna.

– Språket har bare fem vokaler og to konsonanter. Det gjør det av og til vanskelig. Men dersom mottaker ikke forstår, sier de i fra slik at beskjeden kan gjentas. Silbo er først og fremst for korte beskjeder, forklarer Mendez.

På grunn av den begrensede mengden vokaler og konsonanter (ifølge UNESCO har språket fire konsonanter, ikke to), kan det være vanskeligere å forstå silbo enn å «snakke» det. Særlig ord med få stavelser kan føre til misforståelser. Men gjennom kontekts og ekskludering, kan mottakeren oppfatte budskapet.

(Saken fortsetter under)

VIDEO: Slik fungerer plystrespråket i praksis.

Ifølge flere kilder hevdes det at en dyktig silbador (en som bruker språket) kan klare å plystre frem over 4.000 ord. Godt nok for dagligtale, men neppe nok om drømmen er å oversette klassisk litteratur på lydbok på silbo. (Om du skulle lure, består Ibsens forfatterskap av 27.000 ord, mens Wergeland og Hamsun hadde en ordmengde på henholdsvis 58.000 og 31.000.)

Likefullt kan de som behersker plystrespråket plystre relativt intrikate setninger. De kan for eksempel forhandle om prisen på en geit, fortelle om fødsler, giftemål, dødsfall eller gi praktiske beskjeder om at foreldrene må huske å sende kastanjetter med barna til festen.

Les også: Vi reiser til Spania, men drømmer om paradisøy

Vanskeligere enn det høres ut til

For å «snakke» som en profesjonell silbador, trenger du bare stikke fingeren i munnen og ved hjelp av tunge og lepper, kopierer du talens akustikk. Sa vi «bare»? Det er enda vanskeligere enn det høres ut til.

La Gomeras dramatiske landskap var god motivasjon for å lære seg plystrespråket. Kunne du det ikke, måtte du kanskje gå flere kilometer for å levere beskjeden. Foto: Sverre Bjørstad Graff.
La Gomeras dramatiske landskap var god motivasjon for å lære seg plystrespråket. Kunne du det ikke, måtte du kanskje gå flere kilometer for å levere beskjeden. Foto: Sverre Bjørstad Graff.

Fernando demonstrerer. Ut av munnen presses en høy, klar plystrelyd som altså kan brukes til å kommunisere med. Når undertegnede forsøker, ser det mest av alt ut som en fyr som bare sutter på fingeren. Det kommer ingen plystrelyd, knapt nok en lyd som vil bære lenger enn et par meter. Vi blåser i det.

– Å lære seg å plystre er ikke vanskelig. Men for å lære å kommunisere og forstå, bør du vel bli født her på La Gomera, smiler Mendez.

Video av hele intervjuet med plystreeksperten finner du øverst i saken.

Les også: Alkohol kan gjøre oss bedre til å snakke fremmedspråk

Holdt på å dø ut

Ifølge forskere var det guanchene, afrikanske settlere, som utviklet plystrespråket på La Gomera. Da spanjolene koloniserte Kanariøyene på 1500-tallet, tilpasset de siste guanchene plystrespråket til spansk, mens det gamle språket guanche døde ut.

Det store tilbakeslaget for silbo kom rundt 1950. Da sørget økonomiske problemer for at flere innbyggere forlot øya og utvandret til Venezuela og naboøya Tenerife. I tillegg sørget innføringen av telefonen og bedre veiforbindelse for at språket ikke hadde samme nytte som før. I tiårene som fulgte, bidro den voldsomme turistøkningen til Kanariøyene at menneskene på La Gomera fikk en mer moderne livsstil og man snudde ryggen til alt som var forbundet med fortiden. Silbo ble redusert til noe primært brukt av jorddyrkere, kvegholdere og enkelte standhaftige unge som valgte å fortsette med plystringen.

Les også: Fem apper som kan lære deg et nytt språk

Redningsaksjon

For å forhindre at det unike språket skulle dø ut, ble silbo gomero tatt inn i undervisningen rundt år 2000. Foto: Unesco.
For å forhindre at det unike språket skulle dø ut, ble silbo gomero tatt inn i undervisningen rundt år 2000. Foto: Unesco.

Den teknologiske tiden vi lever i, har naturlig nok gitt plystrespråket store utfordringer. Hadde det ikke vært for at språket ble tatt inn i undervisningen igjen, ville det sannsynligvis vært blåst for silbo.

Det bekrefter Francisco Javier Correa, prosjektkoordinator for undervisningen i silbo til ABC Nyheter.

– På begynnelsen av 1990-tallet ble undervisningen i silbo innført som et tilbud etter skoletid for de unge. Da vi så at dette tilbudet slo godt an, ble det foreslått å innføre obligatorisk opplæring. Forslaget ble enstemmig vedtatt i juli 1997. Fra skoleåret 2000-2001 har den praktiske undervisningen i silbo vært obligatorisk i fagene spansk språk og litteratur. Undervisningen skjer én gang i uken og er på mellom 15 og 30 minutter, forteller Correa til ABC Nyheter.

Les også: – Dette er verdens ti beste strender

Silbo i fremtiden

Prosjektkoordinatoren er godt fornøyd med resultatene så langt.

– I dag er det mange flere plystrere på øya enn da vi begynte med undervisningen. Det er ikke bare snakk om de som har fått undervisning i språket på skolen, men også om de som kunne det fra gammelt av, men som hadde sluttet å plystre. Vi ser at også disse nå ser verdien i plystrespråket. De har gjenopptatt den unike tradisjonen og lærer det nå bort til andre.

Ifølge Correa har det å få silbo inn i undervisningen vært helt essensielt for bevaringen av det unike språket og for å få det registrert som verdensarv. Han uttrykker ydmykhet og glede over det de har fått til, og er optimistisk med tanke på fremtiden og på det store spørsmålet om silbo vil takle konkurransen fra det moderne samfunnet.

– Det er hevet over en hver tvil at tiden vi lever i byr på flere utfordringer. Silbo møter konkurranse både fra sosiale medier og mobiltelefoner. Likevel kan du fortsatt høre plystring ute i gatene, og det er barn og unge som gjør det mest. Det gir håp om at språket vil kunne overleve, tror Correa.

VIDEO: Se UNESCOs kort-kort dokumentar om plystrespråket silbo gomero.

Les også:

Et unikt museum om kjærlighet og minner

Bedre norsk med skreddersydd språk-app

Byene som livet snudde ryggen til

Topptur i skyggen av «Dødens fjell»

Hit vil ambassadørene at du reiser

Personvernpolicy