Beinkapellet i Sedlec er dekorert med bein fra 60.000 mennesker

Video: Tusenvis av mennesker flokket til Sedlec for å bli begravet – dette skjedde med kroppene.

Beinkapellet utenfor Praha er en av Europas mest særegne og makabre turistattraksjoner. Nå fører respektløs oppførsel til fotoforbud.

SEDLEC, TSJEKKIA (ABC Nyheter): Ingenting ved utsiden røper at det vesle kapellet er en av Tsjekkias største attraksjoner. Navnet gir oss heller ingen hint. Ossuariet i Sedlec. Lite tilsier at flere tusen mennesker daglig finner veien hit i sommermånedene.

Men de gjør det. Og grunnen er like enkel som den er fascinerende og makaber.

I det lille kapellet i utkanten av byen Kutna Hora, omlag syv mil utenfor Praha, har beinrestene av tusener av mennesker blitt brukt til dekorering av tak, vegger og interiør.

I etasjen under Allehelgenkirken er bein og knokler bleket hvite, sindig sortert og kunstnerisk dandert rundt omkring på et område knapt større enn en vanlig leilighet. En bisarr skaperglede har blitt uttrykt kunstnerisk gjennom ryggvirvler, lårben, ribbein og kranier. Menneskeskjeletter har blitt forvandlet til kors og spir, lysekrone, girlandere, våpenskjold og religiøse symboler.

Men hvor i alle dager kom alle beinene fra? Og hva er det som har fått noen til å bruke så mye tid på å dekorere med knokler?

Saken fortsetter under bildet

Detalj fra innsiden av Ossuariet i Sedlec. Se mer i videoen øverst i saken. Foto: Sverre Bjørstad Graff.
Detalj fra innsiden av Ossuariet i Sedlec. Se mer i videoen øverst i saken. Foto: Sverre Bjørstad Graff.

En del av «Det hellige land»

Historien starter for mange hundre år siden, på slutten av tolvhundretallet. I år 1278 returnerer Sedlec-klosterets abbed fra Jerusalem. Med seg har han tatt en neve jord fra Golgata, stedet hvor Jesus ble korsfestet. Denne jorden sprer han utover Sedlec-klosterets kirkegård.

Slik ble kirkegården i Sedlec regnet som en del av «Det hellige land, og gravplassen på kort tid en av de mest populære i Mellom-Europa. Folk fra både fjern og nær sto nærmest i kø for å la seg begrave her, i den tro at den hellige jorden var en garanti for å komme direkte til himmelen.

– Konsekvensen var at kirkegården etter hvert ble veldig stor, på det meste målte den omlag fire hektar, altså tett på seks fotballbaner. Du kan si at Sedlec til slutt ble en eneste stor kirkegård, forteller leder av menigheten i Sedlec sogn, Radka Krejčí. Hun viser oss tålmodig rundt i det unike kapellet som av åpenbare grunner gjerne omtales som «Beinkirken» på folkemunne.

For i det hele tatt å få plass til flere, bestemte man seg for å lage et ossuarium, et hus for de døde, rundt år 1400. Denne ble lagt til underetasjen av Allehelgenkirken. Benrester og skjeletter ble så fjernet fra kirkegården og lagt inn i dette ossuariet, litt slik som i katakombene i Paris.

– De fleste beinene her er fra 1300-tallet. Noen er også fra litt senere, fra 1421 og hussitkrigene (1421-1424). I dag ville de trolig blitt kremert, men slik var det ikke da, forteller Krejčí.

Les også: Dette brødet er regnet som verdensarv

Brukte ti år på innredning

Sorteringen av beinrestene var det en blind cisterciensermunk som tok seg av. På 1500-tallet arrangerte han nette pyramider av de mange tusen skjelettene inne i ossuariet. Først og fremst for å utnytte plassen best mulig.

Slik lå beinrestene samlet i store hauger inne i ossuariet i 350 år, inntil kirken i Tsjekkia ble reformert i 1870 og den rike adelsfamilien Schwarzenberg kjøpte kirken. De brukte 12.000 gullmynter til å innrede ossuariet på ny.

– Schwarzenberg engasjerte den tsjekkiske tre- og billedskjæreren Frantisek Rint til det spesielle oppdraget med å rekonstruere ossuariet til sin nåværende form, forteller Radka Krejčí.

Kunstneren brukte ti år på å dekorere kapellet med de menneskelige beinrestene som allerede lå der. Kona og to av barna bidro også. Ryggvirvler, lårbein, ribbein og kranier ble til dekorative elementer inspirert av den mer makrabre delen av interiørdesign.

Schwarzenbergfamiliens våpenskjold - laget av menneskebein. Foto: Sverre Bjørstad Graff.
Schwarzenbergfamiliens våpenskjold - laget av menneskebein. Foto: Sverre Bjørstad Graff.

Schwarzenbergfamiliens våpenskjold er også framstilt og henger foran en av beinpyramidene, med en ravn av bein plassert ved siden av det som skal være hodet til en tyrkisk soldat.

Det kanskje mest omfattende og imponerende verket er likevel den menneskelige lysekronen i midtskipet, som ifølge Krejčí inneholder samtlige knokler i menneskekroppen. Nå står den 150 kilo tunge lysekronen foran en renovering.

– Ja, det er faktisk ganske prekært og farlig. Vi trodde vi kunne drøye det, men det er ikke mye som skal til før den kollapser, forteller Radka Krejčí.

Les også: Her ligger «Julenissen»

Renovering

Oppussingsprosjektet gjelder ikke bare lysekronen. De siste fem årene har hele ossuariet vært gjenstand for en omfattende renovering. Hensikten er å rette opp strukturelle problemer med bygningen, som har begynt å helle fordi grunnen er ustabil. På innsiden har flere av støttesøylene begynt å forvitre, og det er oppdaget sprekker i veggene. Rundt kapellet er det gravd en grøft for drenering, forsterking av fundamentet og forbedret ventilasjon.

De store beinpyramidene må også renoveres for å unngå ødeleggelser. En av de fire pyramidene er allerede demontert. Ifølge Krejčí befinner beinene seg nå i et atelier. Der blir de grundig undersøkt og tørket, så skal de settes opp i en pyramide igjen.

– Men etter så lang tid er det mange bein som er ødelagte og som ikke kan brukes. Så vi må tenke litt på hvordan vi løser den utfordringen, forteller hun.

Den totale prisen for restaureringen er ventet å koste rundt 18 millioner kroner. Parallelt gjøres det både arkeologiske og antropologiske undersøkeler.

– Vi har bestemt oss for å gjøre dette uten statlig støtte. Rett og slett for å effektivisere arbeidet. Vi har mange turister, inngangbillettene finansierer restaureringen. På grunn av turistene kan vi gjøre det ordentlig, steg for steg, forteller Krejčí.

Ossuariet i Sedlec fra utsiden.
Ossuariet i Sedlec fra utsiden.

I fjor ble det registrert 450.000 besøk. Krejčí sier de kommer til å passere en halv million og vel så det i 2019. Et økende antall turister har gjort det tvingende nødvendig å tenke nytt. Når de etter planen er ferdige i 2022 skal ossuariet også ha fått på plass en ny inngang og utgang i en utvidet underetasje.

– Her vil det også bli satt av areal til souvenirbutikk og utstillinger, hvor vi kan vise fram et av skjelettene og fortelle litt om middelalderen her i Kutna Hora og Sedlec, forklarer Krejčí og trekker fram Vasa-museet i Stockholm som inspirasjon for denne utstillingen.

Turismen er imidlertid et tveegget sverd. På den ene siden tilfører turistene sårt tiltrengt kapital. På den andre, mangel på respekt og faren for å kommersialisere det som for mange innbyggere fortsatt er et gravsted.

Radka Krejčí forteller at de flere ganger har observert turister som setter seg ned rundt gravstøttene på utsiden for å spise lunsj eller ta seg en røyk. Hun nevner også historien om en besøkende som stjal med seg en hodeskalle for noen år siden. Mannen skal ha hevdet at han deretter ble forfulgt av uflaks på grunn av tyveriet. Til slutt sendte han hodeskallen tilbake og ba så mye om unnskyldning.

– Flere besøkende har stjålet med seg beinsuvenirer eller forsøkt å berøre eller kysse skjelettene, forteller Krejčí.

Radka Krejčí er oppgitt over turister og besøkende som oppfører seg uverdig. Fra 1. januar vil de derfor forby fotografering inne i beinkirken. Foto: Sverre Bjørstad Graff.
Radka Krejčí er oppgitt over turister og besøkende som oppfører seg uverdig. Fra 1. januar vil de derfor forby fotografering inne i beinkirken. Foto: Sverre Bjørstad Graff.

Respektløse fotografier

Det største problemet er imidlertid besøkende på jakt etter den perfekte selfie. Til tross for at det er satt opp skilt som ber de besøkende om å vise hensyn – skjelettene har tross alt en gang vært mennesker, har problemet med selfier blitt større.

Et besøk i beinkirken kan også kombineres med et besøk i den verdensarv-registrerte Vår Frues katedral som ligger rett ved. Foto: Wikimedia Commons.
Et besøk i beinkirken kan også kombineres med et besøk i den verdensarv-registrerte Vår Frues katedral som ligger rett ved. Foto: Wikimedia Commons.

– Og dette er noe vi kjemper hardt mot. Derfor har vi bestemt at det ikke lenger skal være tillatt å filme og ta bilder her fra første januar 2020. Vi opplever at etter Facebook og Instagram forholder de besøkende seg annerledes til det vi har her, sier Krejčí.

– Folk respekterer ikke at dette er ekte. Dette er fortsatt et sted med religiøs betydning og et sted med mange døde. Mange besøkende ser dessverre ikke slik på det. De tar på beina, de tafser på hodeskallene, poserer, smiler, tar selfier. De har til og med satt solbriller eller hatter på hodeskallene for å ta usmakelige fotografier. Vi håper at vi ved å innføre fotoforbud unngår besøk fra uønskede personer.

Skjønt, helt ulovlig blir det ikke. Det vil fortsatt være mulig å ta bilder dersom man søker om tillatelse senest tre dager i forveien.

Les også: Ingen hadde fortalt dem at første verdenskrig var over

Nye funn begeistrer

Det er ganske rolig når ABC Nyheter besøker ossuariet. Sommerens valfart har gitt seg. Bare noen kinesiske turister går rundt med mobiltelefon og kameraer.

Besøke beinkirken?

Ossuariet i Sedlec er åpent hver dag, bortsett fra den 24. desember. Åpningstidene kan variere etter årstid. Det mest praktiske for å komme seg dit er å ta toget fra Praha til Kutna Hora. Fra jernbanestasjonen i Kutna Hora tar det omlag ti minutter å gå til Ossuariet. Billettkontoret ligger i et separat bygg litt lenger ned i gata fra selve beinkirken.

En alarm begynner plutselig å ule. Radka Krejčí kaster et blikk bort til der en turist har bevegd seg litt for nært en stabel med bein.

– Dette er helt normalt, ler hun før hun samler seg igjen og forteller videre om renoveringen og oppussingen de står overfor. Hun sier det er utfordrende.

– Ja, det er galskap. Hver gang vi bestemmer oss for noe, så skjer det ett eller annet. Kanskje gjør vi noen funn, eller så kommer vi over utfordringer. Det er nærmest umulig å planlegge mange år fremover, vi må forholde oss til nye oppdagelser på daglig basis.

Hun våger ikke si sikkert hvor mange mennesker som faktisk er oppbevart her, anslagene varierer mellom førti og sytti tusen. De finner stadig flere.

En av de siste oppdagelsene var 34 massegraver rett utenfor kapellet. Gravene inneholdt bein fra omlag 1300 personer som døde av hungersnød i 1318 og av pest i 1348.

– For det meste menn, gruvearbeidere som en gang har jobbet i sølvgruver her i området, forklarer Krejčí.

Funnet var en sensasjon i europeisk målestokk.

Et fersk eksempel på at alle Sedlecs mysterier ennå ikke er fravristet.

Les også: Denne gaten er så smal at du risikerer å sette deg fast

Et sted som hyller livet

Detalj fra interiøret. Alt er laget av bein. Foto: Sverre Bjørstad Graff.
Detalj fra interiøret. Alt er laget av bein. Foto: Sverre Bjørstad Graff.

Radka forteller at hun føler seg privilegert som kan oppleve både ossuariet og den verdensarv-registrerte Vår Frues katedral like ved, utenfor åpningstidene.

– Det er en helt spesiell ro. Da er det ingen kamerablitzer, ikke noe stress, ingen turister. Det kan være en sterk opplevelse, atmosfæren gjør inntrykk, sier hun.

Vi stopper opp og forsøker å ta inn inntrykkene selv. Slik de fremstår ufiltrert, ikke gjennom kamera. Hva føler man på et sted som dette? Frykt? Nei. Ikke frykt. Om noe, kanskje en slags ro eller andektighet. En slags påminnelse om livets begrensninger og dødens faktum.

Radka sier det enda bedre, nærmest med poesi i ordene:

– Når jeg er her alene, det er da jeg innser budskapet tydelig: Husk at du en gang skal dø. Du vet ikke når det skjer, det er derfor du må leve livet nå, i dag, og så godt som du kan det, sier hun. Og fortsetter:

– Vær en god person, gjør gode ting. Etter døden er det for sent. Dette er erkjennelsen jeg håper folk som besøker sitter igjen med. Jeg tror det er budskapet som ligger i beinene her. Dette er ikke et sted som hyller døden. Det hyller det gode livet.

Les også: Da døden kom til Eyam

Personvernpolicy